Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ti dager etter at Édouard Levé overrakte manuskriptet til Selvmord til sin forlegger, tok han livet av seg, kun 42 år gammel. Romanen er på mange måter et offentlig selvmordsbrev, men et upersonlig sådant: Her handler det riktignok om selvmord, men ikke forfatterens eget; i stedet er boka en minutiøs undersøkelse av selvmordet til en av forfatterens næreste venner. En lørdag i august skal vennen ut og spille tennis med sin kone. Ute i oppkjørselen unnskylder han seg og vender tilbake til villaen; han har glemt racketen. Det går noen minutter – hans kone hører et skudd. Hun finner ham i kjelleren, skutt i hodet, med et tegneseriehefte oppslått på bordet ved siden av seg. Hvorfor velger noen av oss å gå ut av livet frivillig? Hva betyr dødsårsaken for hvordan et menneske blir husket? Er det riktig eller galt av oss å lete etter «budskap» og «mening» når et menneske fører et rifleløp mot hodet og trekker av? Romanen er oversatt fra fransk av Thomas Lundbo.
Forlag Flamme
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788282880442
EAN 9788282880442
Språk Bokmål
Sider 176
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDu dro sjelden utenlands. Du tilbrakte det meste av tiden på rommet ditt. Du synes det var meningsløst å reise flere kilometer bare for å befinne deg mellom vegger som var mindre tiltalende enn dine egne.
Du ble ikke en av dem som endte som syke og gamle, som gikk rundt med spøkelsesaktige, innskrumpede kropper, som lignet på døden før de hadde sluttet å leve. Deres endelikt var fullbyrdelsen av et forfall. En ruin som dør, er ikke det en forløsning, er ikke det dødens egen død? Du gikk bort som et livskraftig menneske. Ung, sprek, sunn. Din død var livets død. Jeg liker imidlertid å tro at du inkarnerer det motsatte: dødens liv. Jeg har ikke funnet ut i hvilken form du har overlevd selvmordet, men bortgangen din er så utillatelig at den avføder en forrykt idé: troen på at du er evig.