Bokelskere.no

Du ble ikke en av dem som endte som syke og gamle, som gikk rundt med spøkelsesaktige, innskrumpede kropper, som lignet på døden før de hadde sluttet å leve. Deres endelikt var fullbyrdelsen av et forfall. En ruin som dør, er ikke det en forløsning, er ikke det dødens egen død? Du gikk bort som et livskraftig menneske. Ung, sprek, sunn. Din død var livets død. Jeg liker imidlertid å tro at du inkarnerer det motsatte: dødens liv. Jeg har ikke funnet ut i hvilken form du har overlevd selvmordet, men bortgangen din er så utillatelig at den avføder en forrykt idé: troen på at du er evig.

Du dro sjelden utenlands. Du tilbrakte det meste av tiden på rommet ditt. Du synes det var meningsløst å reise flere kilometer bare for å befinne deg mellom vegger som var mindre tiltalende enn dine egne.