Hverdag. Et regnskap som aldri går opp

Jeg trenger frisk luft. Dessuten er jeg sulten og har lyst på noe annet enn makrell i tomat og syltetøy. På Kiwi kommer jeg over en ganske artig squash. Den er økologisk og en smule bøyd. Jeg antar at dersom jeg har et G-punkt, vil den kunne finne det for meg. Det er absolutt verdt et forsøk, og funker squashen, vil den være mer miljøvennlig enn Mr. Rabbit med alle sine metallkuler og pulseringer. Optimistisk stapper jeg squashen i handlekurven.

Vel hjemme i sengen må jeg konstatere at den faktisk er behagelig. Kondomeriets orgasmegaranti kan gå å legge seg. En squash til 20 kroner fra Kiwi gir langt bedre resultater, det oppdager jeg straks. En squash er stille, noe som gjør at man kan konsentrere seg på en helt annen måte. Ikke denne duringen som drar tankene mot fedre og gressklippere.
Saftene flommer. Babyolje er helt overflødig. Det slår meg at dette muligens er deilig fordi jeg ikke har hatt noen forventninger i forkant. Vibratoren fra Kondomeriet skapte et slags press med garantien sin, den har fått meg til å tenke at hvis jeg ikke får det til med Mr. Rabbit, så kommer jeg aldri til å klare det, men Kiwi har ikke annet enn ferskvaregaranti. Det er derfor det virker.
Jeg tar meg i å stønne, helt av meg selv. Jeg kjenner at stønnet får meg på glid, at jeg slipper meg løs. Så enkelt er det altså. Jeg kommer til å komme!
- Julie?
En stemme roper prøvende navnet mitt. Typisk! Nå som jeg var så godt i gang.
Camilla, naboen, står oppe i gangen og unnskylder seg. Jeg synes det er litt ufint av henne å gå inn i andres hus på den måten.
- Beklager hvis jeg forstyrrer.
Jeg sier at hun ikke forstyrrer i det hele tatt.
- Jeg lurer bare på om du har en grønnsak jeg kan låne? Jeg har en kollega på lunsj, og så har jeg glemt på handle inn tilbehøret.
- Jeg vet ikke helt hva vi har. Etter au pairen kom har jeg liksom mistet oversikten. Men hva trenger du?
- En blomkål, en paprika eller en squash?
- Jeg har en squash, sier jeg nølende.
- Kan jeg låne den? Please? Jeg kjøper en ny til deg i kveld. Jeg rekker bare ikke butikken nå.
- Det skal vel gå greit. Bare vent litt.
Jeg skyll squashen kjapt i vasken, tørker den med papir og går ut i gangen til Camilla.
- Så krokete den er.
- Den er økologisk, sier jeg og rekker henne den.
- Tusen millioner takk, sier Camilla og løper inn til seg selv. Jeg er litt usikker på om jeg vil finne en like bra i butikken, og forbanner min egen gavmildhet.

“Det er som om kvinnene i bladene kommer fra et annet sted, at de
tilhører en annen rase enn meg.
Hvis damene i filmene hadde vært hunder, ville de ha vært mynder og jeg en sanktbernhardshund, eller muligens en rottweiler på en
god dag med litt for mye å drikke (…) “

Et øyeblikk kjenner jeg hvordan panikken tar meg, hvordan jeg har mer enn nok med mine egne problemer. Jeg får ikke engang orgasme, og nå vil moren min flytte inn hos meg.

Vi gjør sjelden noe nytt. Dramaturgien er stort sett den samme. A lar hånden gli ned i trusa mi, han presser pekefingeren mot klitoris, litt for hardt. Jeg stønner.
- Ja, hvisker jeg.
Han glir inn i meg, beveger seg raskt ut og inn, masserer brystene mine uoppmerksomt, som om dette er noe som står i et manus han følger, noe som hører med, noe jeg forventer.
Mens jeg tenker på klærne som har ligget en time i vaskemaskinen:
- Noen må henge dem opp, tenker jeg.
Han gjør alltid de samme tingene. Han tror jeg liker det sånn.
Jeg klandrer ham ikke. I flere år har jeg latt som om jeg liker det sånn. I flere år har jeg pustet ham tungt og oppmuntrende i øret og sagt ja på den litt hese måten.

Mest sannsynlig kan jeg lære meg å få orgasme. Jeg må bare øve. Så må jeg selvfølgelig forsøke ikke å la meg distrahere, det lønner seg ikke å tenke på mødre, fedre eller gressklippere.