Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken forteller om "Olderdalens største sønn", den stormannsgale og brautende oppkomlingen som slår seg opp som krigsjobber og som ikke viker tilbake for de mest forskrudde narraktigheter og halsbrekkende krumspring for å komme på høyde med "de fine".
Omtale fra forlaget
Boken forteller om "Olderdalens største sønn", den stormannsgale og brautende oppkomlingen som slår seg opp som krigsjobber og som ikke viker tilbake for de mest forskrudde narraktigheter og halsbrekkende krumspring for å komme på høyde med "de fine".
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788203180811
EAN 9788203180811
Serie Maxi-klassiker
Genre Historisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er umogleg å lese denne boka utan å sjå for seg Bør i Rolf Wesenlund sin tolking frå musikkspelfilmen frå 1974. Og dermed er det uråd å unngå å kome i godt humør. Eg trur nok fort at denne mentale koblinga kan ha bidratt til minst eit halvt auge ekstra på terningen.
I denne stutte romanen raljerer Falkberget over sjølvhøgtidlege oppkomlingar, det var sikkert ein del av dei rundt 1920 også. Ein møter unge Bør Børson jr. medan han er på veg heim frå Trondheim, orsak, Trondhjem for å åpne landhandel på faren sin gard i Olderdalen. Junior har plukka opp mykje i byen, både språk og fakter, og legg planar for å slå seg fram i verda. Så kan det også hende at verda finn på å slå attende.
Det er litt av nokre sprell lesaren får vere med på, både innanfor bygda sine ramer, i det meir urbane sosietetslivet samt i pengespekulasjonar. Bør jr. er ein forfengelig jålebukk og opptatt av pengar og makt, men på botnen er han likevel godhjarta. Godhjarta var nok Falkberget også, som skreiv han ut av den eine knipa etter den andre og sørga for at alt ordnar seg til slutt.
Eg gjeng ut frå at «Feelgood-roman» er eit omgrep som er nyare enn Falkberget sin forfattarskap, men denne boka kan kanskje passe i kategorien? Eg kjende meg i allefall både glad og nøgd medan eg las, og etterpå også. Så dersom nokon treng å muntre seg opp litt nokre kveldstimar, så er det berre å finne fram denne boka.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Bok?" sa oppkjøperen. "Ka skal jeg gjøre med den?"
"Du skal lesa den!" sa Børson.
Da satte kreaturoppkjøperen i en kaldskratt. "Je har aller hørt så galt!" sa han. "Er det no' å tjene på å lese ti ei bok da? Ha! Ha! Ha!"
"Åssen hadde du det i Trondhjem da, Bør?"
"Aldeles merkantilt!"
Etterpå sugde Børson tennene. Han hadde øvd seg opp til å suge gjennom et hull mellom to framtenner og til å sprute spyttet ut gjennom det, når han skulle spytte. Han sprutet på kasser og på ovnen og overalt. Han hadde lært det av lensmannsbetjenten, han fra Vadsø. Stilig kar!
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.