Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hva er liv og hvordan oppsto det? Få spørsmål har vært gjenstand for mer undring og vitenskapelige utforskninger. Det har også opptatt Brageprisvinner og biolog Dag O. Hessen siden han som liten gutt lå på ryggen og studerte stjernehimmelen mens han grublet over tilværelsens uutgrunnelige spørsmål. I Liv forsøker han å bygge en bro mellom den undrende gutten under stjernehimmelen og de fremtredende vitenskapsfolkene som siden har forsøkt å gi oss et svar på disse spørsmålene. Resultatet er en ambisiøs men kledelig uhøytidelig og engasjerende fortelling om det det pustfrarøvende tilfeldighetsspillet som førte til det livet vi har på jorden i dag. Den britiske astronomen Fred Hoyle påstod at det var like sannsynlig at en gjærcelle skulle blitt dannet «tilfeldig» som at en tornado skulle passere en søppelplass med alle komponentene til en Boeing 747, og ende opp med funksjonelt fly. Likevel har senere forskning sannsynliggjort at gjærcellen, så vel som alt annet liv på jorda, oppstod nettopp som et resultat av spektakulære tilfeldigheter. Liv er en bønn til leseren om å være takknemlig for det vinnerloddet vi alle har trukket, og et håp om at vi med større forståelse for de millionene av slumpetreff som har ført fram til planetens mangfold, også vil ha en sterkere motivasjon til å bevare det.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788202676995
EAN 9788202676995
Språk Bokmål
Sider 183
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
VILJE OG EVNE: Dag O. Hessen har en god penn og særs kunnskapsrik, men han lykkes ikke helt i denne boka. Hva er liv? eller snarere: Hvordan oppstod livet? er et veldig fascinerende spørsmål og Hessen argumenterer godt for at det faktisk ikke er så usannsynlig at det eksisterer både levende og komplekse organismer. Viljen til liv og evolusjonen gjør at livet over tid sprenger seg fram overalt. Dessverre fortaper Hessen seg i til tider i kjemiske detaljer og svært tungrodde resonnementer som sikkert er gangbar mynt i korridorene på Blindern, men gjør at allminnelige lesere mister gnisten.
VITENSKAP OG EVOLUSJON De partiene i boka som fungerer best er når Hessen kombinerer konkret vitenskapshistorie og interessante biologiske perspektiv, og viser hvordan vitenskapens også er gjenstand for evolusjon. Mot slutten av boka løfter han også hodet litt opp fra formelboka og anlegger et bredere syn, som knytter tilbake dagens aktuelle debatter slik han gjorde i forrige bok. Det gjør at boka lander stødig og godt, selv om det har vært litt formel-turbulens på turen.
Tilfeldigheter og kjemiske forbindelser kan kanskje oppsummere boken. Hessen beskriver i detalj det man vet og kan anta om livets opprinnelse. Selv om det til tider kan være mange detaljer, blir de hele formidlet på en måte som fasinerer og engasjerer.
Som en kollega lakonisk bemerket: Hjernen er ikke utviklet for å forstå seg selv.
Fravær av et svar på hvorfor liv er ikke noe hinder for å fylle livet med mening der man selv måtte finne eller skape den. At livet fortsatt rommer noen mysterier, er bare en berikelse. Fraværet av et metafysisk derfor fjerner heller ikke den intense gleden over å være til stede i mangfoldet, lykkefølelsen når våren bruser av liv, fargene, sangen, alt dette som er vakkert og i seg selv gir en følelse av mening på uforklarlig vis. Det reduserer heller ikke gleden ved rett og slett å være i live, å få være del av en 3,5 milliarder år gammel ubrutt kjede av liv. Det gir derimot en følelse vi alle trenger, følelsen av å delta i noe større. Den følelsen kan komme der ute under stjernehimmelen, sammen med en pur glede over å ha fått vært til stede i dette vakre, men også absurde og dels uforståelige teaterstykket – sammen med en intens erkjennelse av at vårt dypeste ansvar overfor selve livet er å bidra til at mest mulig av det skal rotere langsomt rundt sammen med oss på en levende planet i kosmos i overskuelig fremtid.
Å bli født er en dødsdom, men aldering og død vil aldri bli greit. På den annen side har vissheten om døden på grunnleggende vis gjort mennesket til det vi er, frykten for det store ingenting etterpå har skapt myter og guder, men også en trang til å sette spor, utrette store ting. Frævaret av mening med livet, kan et stykke på veg kompenseres med å skape mening i livet, og uten vissheten om vår tilmålte tid ville vi trolig latt dagene og årene gli forbi uten ambisjoner om å gripe tak i en eneste av dem.
Livet gir seg ikke så lett, det er derfor det er liv
Livets vev er et godt begrep, vi er en stor, sammenvevd evolverende enhet der vi alle har et felles opphav, og enhver livsform og ethvert individ er nåtidens representanter for en ubrutt historie som går 3,5 milliarder år tilbake, og samtidig utgangspunktet for linjer som kan strekke seg hundervis av millioner år inn i fremtiden.
Det er alltid et spenningsforhold mellom egeninteresse og kollektivets interesser - det koster jo noe å være i et fellesskap, men gevinstene er større, ellers ville ikke sosialitet eksistere.
...liv [er] derfor ikke bare et spørsmål om energi, vilje (livsgnist), overlevelse, og reproduksjon, det er også streben - i mangel av et bedre ord - etter orden, stabilitet og kompleksitet. Ikke bare kompleksitet for sin egen skyld, men fordi det fremmer livet.
At det finnes fenomener som (ennå) ikke lar seg forklare til bunns, er ikke noe argument for overnaturlige forklaringer...