Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Marcel Proust (1871–1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men samtidig led han av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1910 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen På sporet av den tapte tid. Verket var fra Prousts side opprinnelig tenkt som en roman i tre bind, men den franske forleggeren ga den siden ut i femten. Den gjenfundne tid utgjør tolvte og siste bind i den innbundne, norske utgaven, sjuende og siste i pocketutgaven. Med På sporet av den tapte tid var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. En sentral ledetråd blir hvordan den spontane erindring gjør det mulig å gjenopprette spor av fortid. For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden det eneste virkelige.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788205275065
EAN 9788205275065
Serier Proust. På sporet av den tapte tid 1-12 (12) På sporet av den tapte tid (7)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 413
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har lest disse bøkene en gang før for noen år siden, men ikke denne siste. Åhh det er en sann fryd! Setninger så vakre, så slående, så morsomme .... noen ganger må jeg bare lukke boka og sitte å tenke og og fundere, jeg ler og humrer, noen ganger blir jeg på gråten. Dette er det Proust gjør med meg ..... Litteratur på sitt beste!!
.. og derrr ... var jeg jammen gjennom alle sju. Både fascinerende og frustrerende, vil jeg si.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVirkeligheten hadde i livets løp skuffet meg så mange ganger, for i det øyeblikk jeg sanset den var fantasien, som var det eneste organ som tillot meg å nyde skjønnheten, ute av stand til å gripe den, på grunn av den uomgjengelige lov som sier at man bare kan forestille seg det som er fraværende.
Et minutt frigjort fra tidens gang har gjenskapt i oss og latt oss fornemme mennesket frigjort fra tidens gang. Og man forstår at dette mennesket må være meget tillitsfull i sin glede, selv om noe så enkelt som smaken av en madeleine-kake ikke synes å romme noen logisk begrunnelse for denne gleden, og man forstår at ordet "død" ikke kan ha noen mening for ham; for hva har han vel, fra sin plass utenfor tiden, å frykte av fremtiden?