Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788202423087
EAN 9788202423087
Omtalt person Jean Genet
Språk Bokmål
Sider 265
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Akk… et mesterverk, en klassiker og kanskje nettopp derfor, a must read, men fy faen, jeg sleit når jeg jobba meg gjennom Tyvens dagbok. Dette er nemlig ikke lettlest stoff. Genet hopper hit og dit i tid og rom, babler i vei, filosoferer, sjokkerer og gir oss møkk, homosex, forbrytelser, fattigdom og et liv, en eksistens som i og for seg er fascinerende og som du definitivt ikke vil være en del av, men… jeg synes det hele, hele elendigheten! -var ytterst vanskelig tilgjengelig. Boka, språket, det hele ble for mye… JOBB!
Tyvens dagbok er rett og slett ingen LESEFEST!
Jeg vet ikke, kritikerne og den litterære elite, skryter fælt av Tyvens dagbok, jeg Not so much. Det blir bare en treer på min terning. Mest fordi Genet med sitt krøkkete og krinkel-krokete språk ikke makter å rive meg med sånn at jeg glemmer tid og rom og får en unik lese-FLOW! I stedet må jeg jobbe, hardt! Virkelig gå inn for å slite meg gjennom Tyvens dagbok. Det blir feil.
Mitt mot bestod i å utrydde alle de vanlige grunner til å leve og i å oppdage nye.
Å nå frem til et smakfullt utseende ved hjelp av dårlig smak er høydepunktet av eleganse. Uten å nøle hadde Stilitano valgt krokodilleskinnsko i grønt og gult, hvit silkeskjorte, kastanjebrun dress, rosa slips, spraglete brystlommetørkle og grønn hatt. Alt sammen ble holdt på plass av nåler, knapper og gullenker; Stilitano var meget elegant.
Forat leseren skal forstå meg, er det nødvendig at han blir min medskyldige.
Av kjærlighet til det vi kaller det onde har jeg forfulgt et eventyr som førte meg i fengsel. Om de ikke alltid er vakre, de menn som er viet til det onde, er de i hvert fall i besittelse av de mannlige dyder. Av seg selv, eller som følge av det valg tilfeldighetene har truffet for dem, har de med åpne øyne og uten å kny kastet seg ut i et vanærende og avskyelig element maken til det kjærligheten slynger menneskene ut i når den er ekte og opprinnelig.
Skjønnheten i en moralsk handling ligger i skjønnheten i handlingens uttrykk. Å si at den er vakker er det samme som å bestemme seg for at den skal være det. Resten er et spørsmål om bevis. Nemlig ved å gi bildene innhold, det som knytter dem og oss til den fysiske verdens glans og prakt. Handlingen er vakker i den utstrekning den provoserer og åpenbarer sangen i vårt eget bryst. Det hender nemlig av og til at den sinnsstemning vi unnfanger en vitterlig ond handling i, og kraften i det uttrykk vi realiserer den med, tvinger oss til å synge. Følgelig er også forræderiet vakkert om det får oss til å synge.