– Du filosoferer for mye, belærte hun meg. – Livet er i grunnen enkelt og grovt. Vi må ikke gjøre det mer innviklet ved å søke etter en særlig mening i det. Vi må bare lære å dempe litt på grovheten. Det går ikke an å oppnå mer enn det.

Nå ja. Det er naturlig – som barn får mennesket meslinger og skarlagensfeber, som ungdom blir det forelsket, skriver vers og drømmer om heltedåder … ingen videre god utnyttelse av tiden … men det er likevel bedre enn alderdommens fornuft!

– «Kjærlighet og sult styrer verden», og filosofien er verdens ulykke, sa hun. – Vi lever for kjærligheten, det er det viktigste i livet.

Hun forsto å leve på det som var til, men hver dag var for henne dagen før en helligdag. Hun ventet bestandig at nye, sjeldne blomster kom til å springe ut i morgen, at noen usedvanlig interessante mennesker ville dukke opp, at det ville hende noe helt uventet og vakkert.