2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er oktober 2016. Tom Hartmann er på sitt avgjort siste oppdrag for etterretningstjenesten. Nå sitter han utålmodig i operaen i Linz i Østerrike. På scenen spilles «Blodsjøen», et gjestespill fra Nord-Korea, ment for å myke opp Vestens inntrykk av det koreanske diktaturet. På samme rad sitter en representant for den nord-koreanske regjeringen, samt han de kaller «Generalen». Tom venter på signalet. Nå er det like før han og hans kolleger går til aksjon. Samtidig svever den store, nakne kroppen til forretningsmannen Wilfred Standlie ned fra en av de øverste balkongene på Grand Hotell i Oslo, treffer kanten på en baldakin før den deiser i Karl Johan-asfalten med et guffent klask. Selvmord, konkluderer politiet. Men Cathrine Price får mistanke om at Strandlie fikk litt hjelp til svevet. På samme tid står nord-koreaneren Kang i Longyearbyen på Svalbard og venter på containerskipet med utstyr til Nord-Koreas første fiskemottak på Svalbard. Kang er nervøs og klam i hendene. Han vet at sjefene hans har større planer for Svalbard enn et skarve fiskemottak. Mye større planer.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2017
Format E-bok
ISBN13 9788203362866
EAN 9788203362866
Serie Tom Hartmann (7)
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 568
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Wiik har blitt en sprelsk krim forfatter.. Full fart og masse fantasi.. :) Kjempe morsomt.
Øystein Wiik har sin eigen stil, han leikar seg med krimsjangeren, skriv forbløffande lett og ledig - og med tonnevis av snert og sjarm. Enkelte scener er hysteriske og kallar på humring og gapskratt - eller på kvalme og ubehag. Andre deler av boka er så spekka med teknologiske og tekniske detaljar at ein mistar litt fokus.
Dødsrytteren har kjappe sceneskift og perspektivskift, cliffhangers og korte kapittel, noko som gjer boka tempofylt og drivande. Wiik pøser på med krimverkemiddel og krydrar det heile med usannsynlege krumspring og blod og gørr.
Hartmann og Wiik har sjarmert meg nok ein gong, men "heilt overbevist" er eg ikkje. Til det er boka for omfattande - og ho inneheld fleire handlingstrådar som er unødvendige og/eller uavklarte.
Det er oktober 2016. Fra balkongen til Mikadosuiten på Grand Hotell i Oslo, faller en naken Wilfred Strandli. Møtet med asfalten er brutal. Alt tyder på selvmord, men Cathrine Price tror noe annet.
Tom Hartmann er på dette tidspunktet i Operaen i Linz. På scenen utspiller "Blodsjøen" seg, som er et gjestespill fra Nord-Korea. Stykket er angivelig skrevet av Kim-Il-Sung. Et par seter bortenfor Hartmann sitter "Generalen", som representerer Nord-Koreas regjering. Hartmann venter bare på klarsignalet som vil lede til pågripelse av "Generalen", men noe går galt.
På Svalbard venter studenten fra Nord-Korea, Kang, på et skip. Det er lastet med utstyr til et angivelig fiskemottak, men Kang vet bedre. I løpet av natten vil nemlig befolkningen i Longyearbyen forsvinne.
Spennende, grusom og underholdende.
Sjuende bok om Tom Hartmann.
Øystein Wiik skriver godt, det er spenning og intensitet fra første side. Jeg har ikke problemer med å visualisere hendelsene, noe som til tider er skremmende ekkelt. Jeg måtte gi denne terningkast 5 da historien er som hentet ut av en James Bond film, og Tom Hartmann kan godt legge til siffer til eget navn. Likevel halter det noe, men det er vanskelig å sette fingeren på hva. En ting er i alle fall sikkert; neste gang bør Wiik sløyfe årstall - det hadde gjort det ekstra spennende og enda mer uhyggelig.
dampende spenning jeg holdt pusten store deler av siste halvdel---og svært tett opp til en mulig virkelighet AY AU AVCH
Nord-Korea okkuperer Longyearbyen og vil skape frykt ved å fyre av missiler mot mål i Europa. Tom Hartmann ordner opp.
Ny thriller fra Øystein Wiik. Spennende og velskrevet. Som vanlig litt springende i begynnelsen både når det gjelder tid, steder og personer, men Wiik nøster det hele sammen på en elegant måte.
Den eneste innvendingen er at det blir litt for fantasifullt,og derved urealistisk. Tom har vel også utviklet seg til å bli litt vel mye supermann, noe som heller ikke øker realismen, men en spennende eventyrfortelling er det.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet foregikk så mye raping og fising på rommene på Grand at det antakelig var et større problem for miljøet enn svevestøv fra dieselbiler.