Det er i grunnen ganske imponerende å skrive en så omfattende historisk roman om Amerika uten å være sentimental eller romantisk. Slike mursteiner kan som kjent fort bikke over til å bli pompøse kostymedrama.

Dette ambisiøse slektsdramaet om McCullough-familien i sørstatene var kanskje litt tregt i starten, men tok seg veldig opp etter hvert som vi ble stadig bedre kjent med de tre hovedpersonene og de fem generasjonene boken favner om.

Vi får servert 150 år med amerikansk historie, noe som betyr at handlingen strekker seg fra indianernes siste krampetrekninger, via den skruppelløse kvegdriften til vår tids oljeutvinning.

Meyer besøker årets Kapittel-festival i Stavanger, og der er temaet passende nok "olje". Menneskenes omgang med naturressursene er i det hele tatt et sentralt tema i boken, og ødeleggelsene omtales i relativt jordnære ordelag av bokens råeste skikkelse, Eli McCullough: "that is the story of the human race. Soil to sand, fertile to barren, fruit to thorns. It's all we know to do".