Dette er andre bok i 5-bok-serien "Canopus i Argos arkiver", der den kanskje mest kjente, "Shikasta" var den første.
Jeg har bare lest de to første, noe jeg gjorde med det samme de kom ut på norsk på begynnelsen av 1980-tallet. Så det er lenge siden, men de var mine favorittbøker i mange år og jeg har aldri kunnet glemme noen av dem. De har fulgt meg gjennom livet.

Boken er skrevet som en fabel, men handler egentlig om utvikling gjennom forskjellige bevisthetsplan og om hvordan "kvinnelig" og "mannlig" tar seg uttrykk på de forskjellige bevisthetsnivåene. Disse nivåene beskrives som ulike land eller "soner" der det råder ulike mentaliteter.
Boka begynner med at All-Ith, dronningen av sone 3, må reise til sone 4 (som ligger på et lavere utviklingstrinn) for å gifte seg med Ben-Ata, som er konge der. Ingen av de to ønsker dette ekteskapet, men siden det er forordnet av et slags forsyn eller skjebne er de nødt til å adlyde. Begge to blir etter hvert forvandlet av dette forholdet og etter som tiden går blir de på sett og vis glad i hverandre,- men utviklingen går videre.
Det jeg likte så godt ved denne romanen var først og fremst beskrivelsen av lengsel etter utvikling, av det å strekke seg lengselsfullt etter noe høyere, etter befrielse om enn kortvarig.
D L skriver så vakkert og sant om dette. Om kvinnene i sone 4, som alltid har blitt tvunget til å gå med senket blikk, men ved All-Ith's hjelp våger å løfte blikkene mot fjellene i sone 3.
Om All-Ith som strekker seg mot den blå horisonten ved sone 2...
Men utvikling foregår sjeldent på en rettlinjet måte. Ofte skal det en slags nedstigning til for å kunne komme videre og igjen strebe mot noe høyere.