Jeg leste denne boka på originalspråket, dansk. Kom over boka på en bokhandel på Kastrup. En generasjonshistorie som tar utgangspunkt i fortellingen om forfatterens egen mor. I siste del av historien er Merete nevnt.
Historien går ut på at Marie vokser opp i et lite og fattigslig bondesamfunn på Langeland i Danmark. Her slår foreldrene rett som det er barna, og det forekommer også incest. Det kan virke som nesten uansett hva barna gjør, så venter en lusing.
Marie blir så kjent med Otto fra landsbyen Bagenkop. Dette virker som en drømmemann. Når de blir 18, flytter de til København, der Otto studerer og Marie jobber. Otto begynner etterhvert å vise en mer voldelig side. Han får bedre og bedre jobber etter studiene, mens Marie er hjemmeværende med Gitte og Merete. De flytter til forstaden Værløse. Kontakten med resten av familien smuldrer bort.
Dette er på den ene siden en dramatisk kvinnefortelling, men det er også en historie om klassereisen som familie og likevel stillstand for Marie. Hun lever ikke et godt liv, verken som fattig eller som kone til Otto. Merete Pryds Helle har i intervju fortalt at historien, som jo er ekte men der kun hun selv opptrer med eget navn, viser hvordan det er å komme fra ikke-dannede hjem, miste muligheten til å oppnå lykke. Vi ser hvordan Marie alltid lengter.
Dette var en sterk og viktig bok. Til tross for alt personene opplever, så ser vi at dette er beskrivelsen av mange familier i dag. Det er mange av besteforeldrene der ute i dag som ble slått eller voldtatt som barn, den gangen var det ikke #metoo, de måtte leve med skammen. Det har nok preget mange flere enn vi aner. Dessuten er det mange blant oss som lever hverdagslige liv, som aldri oppnår de store høydene og egentlig aldri er helt lykkelige.

Bøker jeg har lest i 2018