Å be var som å kile. Før eller siden ville Gud bli nødt til å kikke ned for å se hvem som kilte han på rumpa.

Håndskriften hans var skammelig knotete. Hver setning var en overfylt landsby av store og små bokstaver som bodde side ved side i trang elendighet, der de krabbet oppå hverandre som for å flykte fra papiret. Rettskrivingen var flere hakk forbi egenrådig, og tegnsettingen fikk fornuften til å sukke ulykkelig.

Zev sperrer opp øynene. Han teller ni måneder på fingrene. - Ble Uri unnfanget under getto-opprøret? I en bunker under bakken!
Et gutteaktig smil brer seg i bestefars ansikt.

Alle spøkelser kan gå gjennom vegger også, men det er mange som ikke liker det. Særlig ikke murvegger, for man får så mye murpuss i håret.

Vi løp om kapp. Vi sang << Fader Jacob >> på norsk, engelsk og tulle-fransk. Vi gikk ned i vankanten, la oss i det tynne snølaget på stranden, veivet med armene og laget hvert vårt engleavtrykk i frosten.

Det er en stående vits i dyrehagebransjen, en sliten vits, at dokumentmengden som skal til for å selge en spissmus, veier mer enn en elefant, at dokumentmengden som skal til for å selge en elefant veier mer enn en hval, og at en aldri, aldri må prøve å selge en hval.

Vi er inne i en ny middelalder, kanskje mørkere enn noensinne. En ny slags egoistisk og hovmodig åndelighet, religiøsitet, blant oss i de rike landene gjør at vi stenger oss inne og ikke vil slippe andre til. Vi er blitt et korrumpert folkeferd.

Det hjalp lite å frede pandaer og indiske tigre - de store og vakre dyrene - om habitatet de levde i manglet disse små, mange ikke særlig vakre, krypene; de viktige organismene som var fundamentet for hele næringspyramiden; enkelt for en økolog å forstå, men som oftest vanskelig å begripe for de som hadde makt og skulle forvalte.

Hvordan ble disse barna drept egentlig? Undret Daniel. Han følte seg kvalm bare ved tanken, men den samme morbide nysgjerrigheten som får trafikanter til å kjøre sakte forbi et ulykkessted, dunket hardt i brystet hans og ønsket detaljerte beskrivelser.

Nei, kjære dere, jeg er nok ingen fortapt tempelridder. Derimot er jeg stormester i et gammelt og fredsælt brorskap. En orden ingen vet om, et brorskap ingen har hørt om. Vi er ikke frimurere, ikke tempelriddere, ikke Illuminati. Et sekund nølte han: Vi er bibliotekarer.

For et magisk sted, tenker han. Bokryggene - titusenvis i tallet - former symmetriske mønstre av skinn og forgylte bokstaver. I alle retninger strekker bokhyllene seg. De går gjennom saler henslumret i slitne lyspærers dunkle skjær. På hyller og i nisjer står ikoner og relikvieskrin. For sitt indre hører han gjenklangen av gregoriansk kirkesang.På veggen henger et kors med en lidende Kristus. Støv svever over rader med bøker og esker fylt av manuskripter. Papyrus, pergament, papir. Han tenker: Har jeg vært her før? Eller lest om det? Han tenker på Ecos bibliotek i Kolossen, på Zafòns glemte bøkers kirkegård, på besteforeldrenes bugnende bokhyller hjemme i Genova. Dufter fra gårdsdagen: papirstøv, blekk, inntørket skinn.

Der jeg stod ute i Cow Lane, slo det meg at Himmelen måtte være et sted der biblioteket var åpent døgnet rundt syv dager i uken.

Den siste! han brølte høyt og svingte med armene ut over dalen. Hvor mange tror du jeg har skapt med min sæd? Jeg vet det ikke selv, for den slags skal man være litt forsiktig med, men det blir vel nok til et kompani. Gifte meg, han ristet avvergende på hodet, den slags tull har jeg aldri hatt tid til.

Ingen ser med blide øyne på ilden. Den er vel og bra på rett sted, sier folk, den kaster et pent skjær i et rom, men hold øye med den, så den ikke kommer ut av kontroll, og sørg alltid får å slukke den før du går. Det hjelper ikke hvor god bruk man har for den: Så snart noen få skoger blir herjet av brann, et og annet vulkanutbrudd, så vips er vårt rykte spolert. Vann, derimot-hah!-det er ingen grenser for hvor lovprist vannet blir. Oversvømmelse, regnskyll, sprengte vannrør, det spiller ingen rolle. Vann er alles favoritt.

... Livet er ikke et drypp. Livet er en flamme. Hva tror du solen er lagd av? Regndråper? Jeg tror ikke det, nei. Livet er ikke vått, unge mann. Livet brenner.

Hva, spurte han, går på fire ben om morgenen, to ben midt på dagen og tre ben om kvelden?

Jeg snudde meg og skvatt da jeg fikk øye på en underlig utseende mann som sto der. Han hadde langt skjegg som var knyttet opp i en knute, og sto og holdt på en lykt, like rund som månen...

...Er jeg død? spurte jeg, noe som fikk den underlige mannen til å knekke fullstendig sammen i et latteranfall, og han sa det var den morsomste ideen han noensinne hadde hørt. "Døden og tiden hører ikke hjemme her, Coriander."

Menneskene i vognen måtte være på vei til et bryllup, tenkte jeg, men et bryllup som jeg aldri hadde sett maken til, for de var kledd i skjørter og underskjørter, jakker og vester så flotte at selv ikke den ivrigste rojalist ville våge å iføre seg noe slikt. Alle hadde perfekte sko, og ingen av dem så ut som om de kunne få vondt i kroppen eller svarte tenner eller sørgmodige hjerter, som folk i London.

Hun mente at et rettsmedisinsk laboratorium ville være det rette stedet. Fordi jeg hadde lest litt for mange krimromaner av P.D James, hadde jeg bestemt meg for å la det vente til jeg kom til London. Jeg hadde moro av å se hvordan vikeligheten artet seg i forhold til skjønnlitteraturen.

Du kan ikke bare gi opp, sa hun. Isak svarte ikke. Han kravlet seg opp på kne, og deretter reiste han seg på et vis. Foten din, sa Lola. Den skal ikke bære meg så langt. Lola var forvirret, hun bøyde seg for å løfte opp Ina. Isak skjøv henne varsomt bort. Nei, sa han. Hun blir med meg. Han tok søsteren sin, som var så tynn nå at hun nesten ikke veide noe. Men i stedet for å gå i den retningen de hadde hatt, snudde han og humpet tilbake mot elven. Isak! Han snudde seg ikke. Han holdt rundt lillesøsteren sin, stavret ned fra elvebredden og ut på isen. Han gikk ut til midten der isen var tynn. Søsteren lå med hodet mot skulderen hans. De sto der et øyeblikk mens isen stønnet og knakte. Så ga den etter.

Det trængs jo pænga viss man ska få kål på så stor en flokk. Det e nu ingenting som e billig i Finland i dag, ikke engang døden.