I antikksalen la jeg merke til at øynene mine ikke er øvet i å se disse gjenstandene, derfor ville jeg ikke kaste bort tiden med å bli der så lenge.

Her og der er det riktignok heller ingen mangel på det smakløse - for å forsone og tiltrekke menneskeheten.

Ingen glede kan være større for en romanforfatter enn å kunne oppdage at det han har skrevet lar seg lese på måter han ikke har tenkt seg, særlig når det er leserne som setter ham på det.

B forteller når han som barn var med faren i kirke, ”Enkelte kirkerom er som akvarier, det finnes ikke en bar flekk, overalt vrimler det av mennesker, helgener, profeter, engler, djevler og demoner. ”Her” og ”hisset” brer seg over vegger og hvelv. Virkelighet og innbilning er gått sammen i en robust legering. Synder, se ditt verk, se hva som venter deg rundt neste hjørne, se skyggen bak deg!”

Men hva med alt dette illusjonsmakeriet, dette med å forestille? Dette at skuespillerne skuespiller og at jeg lokker dem til det. Ad alskens omveier prøver vi å prestere emosjonelle impulser som publikum skal oppfatte som følelser, kanskje til og med som sannheter.” Han fortsetter ”Jeg merker en økende motvilje mot selve mirakelet det å skape en skikkelse.”

Ingen stor kunstner ser tingene som de virkelig er. Hvis han det gjorde, ville han ikke lenger være kunstner.

… tenk på fuglen der den flyr gjennom luften, det finnes intet spor etter dens flukt. Den slår med vingene og kløver luften med stor kraft, den farer fram på sine brusende vinger. Men etterpå finner man intet spor etter dens ferd. Visdommens bok. 5. 11

Den absolutt riktige tolkning er som en sort katt i et mørkt kott, og som dessuten ikke er der.

I den abstrakte forestillingen om universell urett, forsvinner ethvert konkret ansvar. ... Den som ikke blir sint, lever ikke avklart, men på en spesiell, skamfull måte forherdet og intolerant.

Kitsch er det lumskeste av alle fengsler. Sprinklene i gitteret er kledd med gullet til forenklede, uvirkelige følelser, slik at man tar dem for å være søylene i et palass.

Uten stans sa de at de forstod hverandre, svarte hverandre. Men det var ikke slik. Ingen, ikke én av debattantene, viste det minste tegn til å ville forandre syn stilt overfor de framsatte argumentene."

Enhver sørger for seg selv, og det muntreste liv fører den som best av alle forstår å bedrage seg selv.

Når en tenker over det, Mira, hva er så livet annet enn en nøyaktig innstilt og umåtelig innviklet maskin som forvandler lekende hvalper til gamle, skabbete, blinde bikkjer, og stolte stridshingster til magre øk, og kjekke silkekledde gutter som synes verden er full av både fryd og redsel, til svake oldinger medd rinnende øyne, stakkarer som må drikke knust horn av nesehorn?(novellen "Drømmerne")

Du må forstå så meget du kan, og la resten være. Det er ikke noen dårlig egenskap ved en fortelling at man bare skjønner halvparten av den. (novellen "Drømmerne")