Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Goethes italienske reise fant sted i 1786 og 1787. Han reiste gjennom Italia, med Roma som mål, han ville se den klassiske verdens sentrum, beundre høydepunkter i maleri, skulptur og arkitektur. Boken er hans dagbok, og er blitt et berømt kildeskrift og en kyndig reisefører for opplevelsen av Italias kunst- og kulturminner. Har register over personer, steder, bygninger og monumenter.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788253030685
EAN 9788253030685
Omtalt tid 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 478
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNapoli er et paradis, alle lever i en slags beruset selvforglemmelse. Slik går det også med meg, jeg kjenner knapt meg selv igjen, jeg synes å være et helt annet menneske. I går tenkte jeg: «Enten var du gal før, eller så er du det nå.»
I antikksalen la jeg merke til at øynene mine ikke er øvet i å se disse gjenstandene, derfor ville jeg ikke kaste bort tiden med å bli der så lenge.
Her og der er det riktignok heller ingen mangel på det smakløse - for å forsone og tiltrekke menneskeheten.
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.
Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).