"Fangen på Munkholmen", Victor Hugo
Denne litt ukjente boka av den ellers så kjente forfatteren handler om Schumacher, Grev Griffenfeld, som var fange på Munkholmen i mange år. Jeg ser jo denne holmen hver dag, men kjenner lite til historien om denne greven. I og med at jeg har som mål å lese en klassiker inn i mellom, og det er jo litt dumt å begynne med de mest kjente og beste bøkene av en forfatter, for da kan jo de neste stå i fare for å bli en liten nedtur. Derfor valgte jeg altså denne litt merkelige boka, hvis handling går for seg i Skogn, ved Snåsavannet, i Trondheim og på Munkholmen, med henvisninger om folk fra bla Orkanger, Hemkjølen og Røros.

Hugo kommuniserer direkte til leseren for å forklare det uoversiktlige i boka. Han forklarer gjerne sine tidligere frempek ved å feks si "Leseren har ikke glemt.....Leseren husker at ....", og han bruker også fortellerstemmen til å oppsummere uløste spørsmål for å holde leseren ute av forvirringa - og det trengs, for han kan bytte på å omtale folk med fornavn, etternavn, tittel osv. En som skarpretter på en ene sida, kunne være bøddel på den andre, omtalt med fornavn på den tredje og etternavn på den fjerde. Boka hadde noen lange kjedelige passasjer, særlig for meg som ikke liker fantasy. 1600-tallet er fantasy nok for meg, og når han i tillegg lefler med myter om islenderen Hán fra Klipstadur, etterkommer av Ingolf Ødeleggeren, rare eremitter og snåle prester, blir det for fjærnt fra min smak - men han tok boka mesterlig inn igjen med bla en klargjørende rettsak mot slutten, som med sine dommer ga boka nytt håp og ny vitalitet. Boka har gåter, kjærlighetsdrama, offervilje, klassekamp, armod, kongehat og opprør og helter - og de som ikke er det, som for eksempel Nichol Drugic, skarpretter i Trondhjems stift, hvis store drøm er å få tilbake sin praksis i København, og som derfor ikke likte fengselsprester som benåder fangene, og slik råder over hans eiendom, da det medfører store pengetap og hindrer karriereutvikling. Boka tar grundig for seg hat, som lett kan gå i arv og skape motgang.
I perioder en tung bok, som det er lett å legge fra seg, for å bruke det negative av et utrykk mange bruker om bøker. Men jeg tror vi har godt av å bryne oss på noe som ikke bare er pageturnere av og til. Jeg føler meg også beæret over at Hugo skrev sin aller første roman om Munkholmen, og er enig med ham i sin påstand om at Herren nok ikke bor i alle dens tjenere, og ser frem til å lese mer av denne sagnomsnuste og mye omtalte suksessfylte forfatteren.

Hugos debutroman.

Danmark-Norges tidligere storkansler, grev Griffenfeld, sitter fanget på Munkholen i Trondheimsfjorden. Sammen med ham er den skjønne datteren, Ethel. Den nåværende kansleren, grev Ahlefeld, vil få bergmennene på Røros til å gjøre opprør mot Kongen, for så å skylde på sin forgjenger. Den islandske røveren, Hán, har papirer som kan frigi Griffenfeld, men da må visekognes sønn klare å oppspore islenderen.

Tung start. Vanskelig å få oversikt over alle de involverte, da de blir nevnt vekselsvis med og uten titer. Den tar seg heldigvis opp, så siste del er ganske så fornøyelig.