Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Sivert, odelsgutten på Stornes vokser til, og Mali frykter at noen skal skjønne at det ikke er Johan som er far til gutten. Sivert er mer interessert i å spille fele enn i å bli bonde, og Mali føler at alt hun har levd for, alt hun har ofret, holder på å gli ut av hendene hennes.
Omtale fra forlaget
Sivert, odelsgutten på Stornes vokser til, og Mali frykter at noen skal skjønne at det ikke er Johan som er far til gutten. Sivert er mer interessert i å spille fele enn i å bli bonde, og Mali føler at alt hun har levd for, alt hun har ofret, holder på å gli ut av hendene hennes.
Forlag Egmont
Utgivelsesår 1999
Format Heftet
ISBN13 9788204058201
EAN 9788204058201
Serie Arvesynd (6)
Genre Romantikk
Omtalt tid 1900-1945
Omtalt sted Møre og Romsdal
Språk Bokmål
Sider 251
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kunst er kunst, uansett hva en driver med. Og om en først har fått den gava, så er det uråd å undertrykke den. Enten får en lov til å leve den ut, eller så blir en berre halvt menneske.
Det viktigaste er at all får vara den dem er født til å vara. Om det passer eller ikkje, la han til og løftet ansiktet hennes opp mot seg. Men han Sivert er Odelsgut, insisterte hun uten å ville møte blikket hans. Det er det han skal bli, storbonde på Stornes. Enn om han er etla til noe heilt anna,da?
Vevingen var blitt mer enn en hobby. Å få bruke skaperevnene sine var blitt en ren nødvendighet, tenkte hun, en del av livet hennes. Hun kjente det nå. Gleden sang i henne.
E meint ikkje slå deg, hvisket hun med tykk stemme og strøk ham over ryggen. Men du er født til en gjev odel, Sivert. Ingen gir avkall på slikt. Det er odelsgut du er. Er e ikkje god nok om e berre er meg da? Spurte han inntil henne, og hun hørte at han gråt. E får ikkje vara berre meg?
For meg vart det så utruleg viktig å få veva. Det er ikkje noko e gjer av plikt, men fordi noko inni meg liksom lyt få lov til å veva.[…] Men gamle Beste – oldemor di – ho forsto at e laut veva. At det var først da e vart rettelig løkkelig. Vart heilt menneskje, på eit vis.
Det er noko som heiter plikt, Håvard. Ein løper ikkje fra plikta si. Nei, men ein kan ikkje løpe fra seg sjøll hell, svarte han rolig. Det vert ikkje løkkelige menneskjer av dei som berre må følge plikta. Ein lyt få vara den ein er også, tykkjer du ikkje det? Få lov å leva?
En liste over bøker jeg har lest i 2011. Den blir oppdatert jevnlig når jeg har lest flere bøker.