Ingen hylle
2024
2020
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788202425067
EAN 9788202425067
Serie Folket på Finnskogen. Mostamägg (5)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 357
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bok nr. 5 om folket på Finnskogen tar også leseren med til Christiania og til de som utvandret til Amerika. Det er vanskelig å fortelle om disse bøkene - man må ha vært i "universet" selv, så har du ikke lest; gjør noe med det. Jeg håper det kommer mer!
«Det er spådd nye tider, men disse nye tidene, hva annet kommer de med enn nye herrer og nye treller? I skogen kan man nok kjenne øyeblikk av frihet, slik også noen kan kjenne den dagen de forlater den, og kanskje den første dagen et helt annet sted, til man skjønner at det som kunne likne frihet likevel ikke var det, hva i all verden var nå dette man trodde var så fritt?»
Sitatet er fra bok nr. 5 i serien om skogfinnene av Britt Karin Larsen: Det synger i lauvet. En roman på 358 som jeg har lånt av biblioteket.
Med tanke på bøker jeg vanligvis leser, herunder at jeg ikke er opptatt av å følge bøker serier, er det litt underlig at jeg liker bøkene til Britt Karin Larsen om folket på Finnskogen. Også med tanke på hvor jeg vokste opp; et sted der de høyeste «trærne» var i knehøyde.
Finnskogen; det forbandt jeg med grå koier i NRK program og Lars Monsen. Mygg, mygg, mygg. Kvelende skog. Langt fra det jeg må ha; utsyn til sjø og hav. Men så feil kan man ta. Britt Karin Larsens bøker om skogfinnene har gitt meg en innsikt om en del av historien som jeg mener det er viktig at jeg kjenner til.
Jeg skal være så ærlig at bok nr. 4 i serien like gjerne kunne vært et punktum for min interesse ved at Lina gikk ut av serien. Men jeg synes jeg måtte fortsette, og nå har jeg lest bok nr. 5: Det synger i lauvet. Det angrer jeg ikke på.
Romanen Det synger i Lauvet av Britt Karin Larsen ble gitt ut i 2013. Mostamägg er tomt før en liten familie på tre flytter inn. Annika, datteren til Lina, skal få en rolle i deres liv; det gir livet hennes mening. Det er mange aktører i Britt Karin Larsens bøker. Men litt etter litt fanger jeg opp tråden fra tidligere bøker. Ingen vits i å stresse. I tillegg dukker det det opp nye mennesker å følge. Det er menneskene som er tråden i bøkene. Jeg er ikke så lite imponert over Britt Karin Larsen evne og vilje til å fortelle historiene, og måten hun gjør det på.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSin uro har mennesker søkt å lindre både igjennom ord og toner, mat og drikke, eller ved å se noe vakkert, bare. Eller røre ved noe mykt, for hvilken lindring ligger det ikke i å kjenne et lite barns hånd i sin, eller å legge kinnet til kuas mage, hundens pels?
... de som har mest bruk for kjærlighet skremmer andre med sin hunger etter den, ja, de som har minst bruk for ensomheten blir kanskje de mest ensomme av alle.
Hva er forskjellen på en lengsel en bør motstå og en annen en bør gi etter for, kanskje for å greie å leve videre?
Lenge står hun og holder den skjelvende kroppen og vugger, slik hun ville vugget et barn, men hva er mennesket i sin villeste sorg annet enn et fortvilet barn?
Latter, den rikes nederlag er den fattiges fryd, eller kanskje nesten et hvilket som helst nederlag som ikke er ens eget, når livet er som mørkest kan andres sorger saktens komme som glimt av lys.
... for mennesket håper på forandring, helst hos andre, ja, håpet om at andre skal bli annerledes tar aldri slutt.
Men når kan en vite at tiden er inne, og ikke allerede forbi, ja, når kan en vite det?
Det fins noe som snart skal hende, man vet ikke når det kommer, dette som vil finne sted uten å være planlagt, om det blir vondt eller vakkert, og imens styrer man så godt man kan, for hvem kan sette seg til å vente?
Mennesker skuffet over andre kan trekke seg vekk og gi sin kjærlighet til blomster eller dyr i stedet, for dyr kan ikke lyve, så hvordan skal de kunne skuffe?
Til fattiggården er det kommet en katt som betjeningen først ville jage, der den gikk fra fattiglem til fattiglem, strøk seg mot bena deres og malte. Men så merket bestyrerinnen at rømningsforsøkene sank, så selv om hun for sin del helst vil slippe å røre ved noe med pels, ser hun nytten de har av katten.