Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vitenskapsjournalisten Karin Bojs bestemte seg for å ta slektsforskningen et skritt videre og la DNA-trådene knytte henne sammen med fortidens mennesker. Hun har lest, intervjuet forskere og reist i en rekke land for å følge sporene bakover.
Siden 1980-tallet har DNA-teknologien gjennomgått en enestående utvikling. Den har revolusjonert både kriminalteknikernes arbeid og biologisk og medisinsk forskning, og har bidratt til ny kunnskap innen arkeologi og historie. Til og med privatpersoner som driver slektsforskning, har begynt å bruke DNA-tester. Små variasjoner i DNA-sekvenser gjør det mulig å finne søskenbarn, tremenninger og firmenninger, og til og med slektninger som levde for veldig lenge siden - under siste istid og enda lenger tilbake.
Resultatet av Bojs' arbeid har blitt en bok om hennes opphav og familie. Men også om oss andre. Vi er jo i slekt. Et sted, en gang levde vår siste felles formor og forfar. DNA-trådene knytter oss alle sammen.
Bojs vant med denne boken Augustprisen i Sverige.
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788243010925
EAN 9788243010925
Språk Bokmål
Sider 443
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var en utrolig fascinerende bok, - «utrolig» fordi jeg skal innrømme at jeg fryktet at 400 sider om vår fjerne forhistorie kunne bli vel tørt og kjedelig, men så feil kan man ta! Med utgangspunkt i det forskerne nå vet om genetikk og DNA'er, supplert med arkeologiske opplysninger, har den svenske vitenskapsjournalisten Karin Bojs skrevet en lettfattelig bok om sine – og våre – forfedres utvikling og forflytninger de siste 54 000 årene. Den personlige vinklingen med å følge familiens DNA-spor langt tilbake, kombinert med jakten på opplysninger og hennes egen nære slektshistorie, gjorde boken nærmest til en utvidet «Hvem tror du at du er»-historie, - veldig artig og interessant! Det er de store linjer som trekkes opp, både kronologisk og geografisk, og den følelsen av et utvidet overblikk som man da får, er nesten litt euforisk. Samtidig er det jo så fascinerende at dette overblikket skapes via de ørsmå detaljene!
De som har greie på emnet (eller emnene, for de fleste forskere arbeider jo innenfor hvert sitt lille område) vil sikkert finne ting å kritisere. Selv synes jeg nok at de siste 2000 årene ble behandlet litt raskt, folkevandringstiden f.eks. feide hun veldig raskt over, - men i et spenn på 54 000 år var jo den forsvinnende liten! Jeg kan bare slutte meg til Erika Fatlands omtale i Aftenposten: «Folkeopplysning på høyt nivå ... Sjelden har jeg lært så mye av én enkelt bok.»
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVerdens eldste kjente matrett med krydder er en nordisk fiskesuppe smaksatt med løkurt.
Istidsmenneskene valgte ofte å bo i huleåpninger eller under overheng som vendte mot sørvest, der sola varmet og fjellet beskyttet mot den kalde nordavinden. Og de hadde nesten alltid utsikt over vann.
Den greske historikeren Herodot beskrev for omtrent 2450 år siden hvordan folk i Nildalen hyllet Bastet med enorme prosesjoner, ved å bade i Nilen, drikke store menger vin og ofre katter. Kanskje er det ikke så merkelig at kristendommen ofte har forbundet katter med djevelen. De tidlige kristne måtte forholde seg til en utbredt kattekult.
Utrustningen er slående lik den moderne friluftsentusiaster bruker, selv om materialene naturligvis er helt andre enn dagens glassfiber og pustende tekstiler av syntetstoff. Totalt fantes det 18 ulike treslag Ötzis utrustning, samt skinn, sener og bein fra forskjellige dyrearter og fibrer fra en rekke planter.