Bokelskere.no

Jeg begynte å resonnere da jeg leste et intervju med Johan Falkberget, der det ble poengtert at han ikke ønsket å svare på hva tittelen "Nattens brød" betød. Han ville vel at vi skulle tenke/tolke selv.

Noe så flott! Jeg satt på toget i dag og tenkte på tittelen Nattens brød. Og når jeg kommer hjem nå i kveld, hva finner jeg - en lang og interessant diskusjon om dette temaet. Mange gode og tankevekkende synspunkter.

Selv har jeg bare tenkt så enkelt som at "natten" henspeiler på det uendelige og tunge slitet, de mørke gruvegangene og lange vintrene. Nattens brød kan være ensbetydende med kampen for tilværelsen.

Det er vakkert det du sier, Marit - om tittelen Nattens brød som et lite dikt. Med assosiasjoner til mørke, slit, kampen for tilværelsen - og ikke minst håp.

Da har jeg lest noen kapitler av An-Magritt.
Jeg er enig med dem som henviser til elendighetsbeskrivelsen, og synes det nesten er litt 'overdrevet'.
Nattens brød blir vel regnet som en realistisk (naturalistisk) romansyklus, og Falkberget gjorde jo omfattende research (finnes det et godt norsk uttrykk?) før han skrev romanen(e), så jeg får gå ut fra at det var slik forholdene var dengang.

Det er fint at det brukes mye dialekt i replikkene. Mange kjente ord og uttrykk som minner om Salten-dialekten, selv om det nok er andre som er mer fremmede for meg.

Jeg liker at romanen er inndelt i forholdsvis korte kapitler. Enklere å lese over lengre tid på den måten. Jeg regner med å bruke ca. en måned på hvert bind, og leser 2-4 kapitler hver dag.

Jeg må nok lese mer av An-Magritt før jeg blir fortrolig med Falkbergets språk og stil. Uvant med så pass korte setninger som gjør at flyten i teksten blir begrenset. Blir nok vant til det også.

Får komme tilbake til det stilistiske senere.

Jeg synes den forklaringen i forordet til boka, både er noe vag og generaliserende.

Intervjuet jeg leste ble foretatt når boken kom ut i 1940, faktisk på et svensk forlag før den kom ut i Norge i november 1940. Han har sikkert fått spørsmål om tittelen mange ganger siden og noe har han sikkert måttet si.

I Einar Døhls biografi om Johan Falkberget har jeg nettopp lest fra fortellingen Svarte Fjelde som kom ut i 1907. Her skriver han:

Langt inne på fjellet ligger malmgruvene. Disse gruver er folkets levevei ved siden av de små gårder i dalen. Når gutten er i 10 årsalderen, møter han sin skjebne ved å vandre dit opp. For der oppe ligger brødet i glitrende stener, og da brødet er livet, vies han til de svarte fjelle, inntil kirkegårdens hellige muld krever ham.

I tillegg bruker Falkberget mange døgn- og årstidssymboler i bøkene sine. Hva han legger i de kan være forskjellig fra bok til bok.

Jo mer jeg tenker over tittelen Nattens brød, jo bedre synes jeg den er. Jeg føler meg ganske overbevist om at han var fornøyd med den selv også. At tittelen kan ha mange forskjellige meninger, kan også være en god grunn for ikke å begi seg inn i for eksakte forklaringer, tenker jeg. Og som Marit Håverstad nevner lenger opp, forfattere liker å være gåtefulle.

I det første innlegget i tråden Nattens brød - lese bøkene sammen finner du en lenke til en ordliste, om du skulle få behov for det :-)

Lykke til med Falkberget, håper du vil like bøkene!

Flere som har lyst til å være med på denne felleslesing :-)

Mange interessante, tankevekkende og informative innlegg i tråden An-Magritt, første bind i tetralogien Nattens Brød - du finner tråden her

I påvente av at bøkene skal komme i posten har jeg lest novellen Fegd av Falkberget, forøvrig en flott novelle.
Det sies om forfatteren at, Johan Falkberget er en stor novellist i sine romaner. De største romanene hans, deriblant Nattens brød - er bygd opp av novellistiske kapitler.
Etter å ha varmet opp med novellen ser jeg virkelig frem til å starte lesingen.
Falkberget sitt språk og fortellerstil var virkelig noe jeg likte :)

En begivenhet eller hendelse på Trinitatis har jeg ennå ikke lest, så kanskje det er ett av de andre årene? Historien begynner såvidt jeg kan se i 1650, da An-Magritt var spedbarn. Siden innhenter vi henne når hun er femten, i 1665. Men datoen her ble litt gjetning, så det kan godt være at det stemmer med 1666...

Tilføyelse: I ordlista står det "Her: 27.mai" og dette kommer først på side 379 i utgaven Nattens brød: Samlede verker Aschehoug & Co 1951-59. Dermed tror jeg dette blir i 1667, ettersom dette er handling jeg ikke har lest ennå.

Jeg har ikke meldt meg på felleslesingen av "Nattens brød", for jeg har lest den så mange ganger før, og nå er det andre bøker som står for tur. Men jeg kan ikke dy meg for å titte litt innom her og få vekket til live gamle "minner". Det er et verk som har satt seg fast, og for meg skyldes det nok mye Falkbergets språk og hvordan han kombinerer beinharde realiteter og poetisk magi, - samtidig som jeg er veldig glad i historiske romaner.