Bokelskere.no

Jeg kikket på nettstedet ditt - så flotte fotografier! Er det du som har tatt dem? Uttrykksfulle, jeg likte fargene og komposisjonene.

Når det kommer til norske forfattere, sverger jeg til de gamle: Cora Sandel (triologien om Alberte), Sigrid Undset (Kristin Lavransdatter), Johan Falkberget (Nattens brød, Ann-Magritt, Christianus Sextus, for ikke å glemme Eli Sjursdotter). Inger Hagerups dikt, tilsynelatende så lette, og så fulle av humor og livsvisdom.

Jeg vet ikke om disse passer helt med profilen din - men gi dem en sjanse! Gode person- og miljøskildringer. Handler rett og slett om det å være menneske.

An-Magritt i Nattens brød-serien av Falkberget. Trass i et elendig utgangspunkt utvikler hun seg til et sterkt, uredd, raust og klokt medmenneske.

Oj - bare fem? I full fart og uten å bruke tid på å vurdere, revurdere eller endre: Disse ville jeg hatt med meg hvis jeg skulle tilbringe en periode på ei øde øy:

*Johan Falkberget: Nattens brød
*Elsa Morante: Historien
*Toni Morrison: Elskede
*John Irving: Hotel New Hampshire
*José Saramago: Klosterkrønike

Og så gremmer jeg meg over alle de jeg må la være igjen hjemme i hylla!

Pr idag så kan jeg liste opp:

• Skammen av Bergljot Hobæk Haff
  

• Ditte Menneskebarn av Martin Andersen Nexø
  

• Øst for Eden av John Steinbeck
  

• I følelsenes vold av Stefan Zweig
  

• Nattens brød av Johan Falkberget
  

I løpet av noen måneder kan denne lista endre seg, og best av alt, jeg har 13 av de bøkene som er nevnt uleste i hyllene mine.

Ja, dette var vanskelig! Jeg nevner fem, men har jo flere jeg kunne nevnt og vet at jeg om en liten stund kommer på noen som burde vært der! Men jeg hopper i det:

• Kilden, av Gabriel Scott
• Kristin Lavransdatter, av Sigrid Undset
• Nattens brød, av Johan Falkberget
• Øst for Eden, av Steinbeck
• Ut og stjæle hester, av Per Petterson

En del av meg selv

Resept på et lykkelig liv
Gulldronning, perledronning
Mønsteret rakner
Engler og demoner
Korrigeringer
En egen musikk
Nattens brød

Ikke la oss gå i hundene i kveld

(Winnie Mandela, Kaye Gibbons, Margaret Skjelbred, Chinua Achebe, Dan Brown, Jonathan Frantzen, Vikram Seth, Johan Falkberget, Alexandra Fuller).

Oi, denne var ikke lett å svare på i en håndvending! Må ha mere tid på meg, men kan glatt nevne den eneste ene jeg er helt sikker på: Nattens brød - tetralogien av Johan Falkberget. Kommer kanskje tilbake med liste seinere.

An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske

Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")

Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater

Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig

Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen

Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig

Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M

Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet

Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes

John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider

Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs

Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame

Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal

Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker

Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør

Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar

Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte

Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil

Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende

Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør

Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil

Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer

Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt

Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel

Æsop: Klok mann

Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur

Når det blir som kaldest, dukker alltid Falkbergets skildring av en forferdelig frostnatt opp i hodet mitt. Den stammer fra bind 1 av "Nattens brød" og utspiller seg i gruvemiljøet på Røros på 1600-tallet. Skildringen av hvordan hele verden frøs til bunns har satt dype spor i meg. Her er noen smakbiter i Falkbergets særpregete språk:
Langs synsranden stanset skyene i vinden. En kalde nær i slekt med elden - en eld uten lys - herjet innover moer og myrer. I det jernharde mørke klang krappe skudd. Telen revnet. Og stener sprengtes. Isflakene på elver og kjønner reiste seg drønnende i natten. Vinden blåste loddrett ned fra himlen. .... Alle naturens krefter - kalden unntatt - var lammet. Ved X slett før midnatt hadde Johannes allerede provet i vitnefaste menns påsyn at kvikksølvet gikk over i fast substans. .... Nå døde det levende. Og det døde levet!

Er det andre gode kuldeskildringer der ute? Så kan vi jo varme oss på dem;)

Nattens brød, Johan Falkberget