Da har jeg lest ferdig trilogien om Alberte :)

Alberte-trilogien består av:
Alberte og Jakob
Alberte og friheten
Bare Alberte

Forfatteren Cora Sandel er psevdonymet til Sara Fabricius. Hun er født i Kristiania og senere bosatt i i Tromsø, Paris og Sverige. Bøkene om Alberte blir ansett som et av hovedverkene i norsk litteratur.

Alberte Selmer er en keitete og sjenert jente som vokser opp med broren Jakob. I motsetning til Jakob som gjør som han vil er Alberte mye alene, snakker lite og rødmer hvis hun må si noe. Hele ungdomstiden lenger hun etter en ny hverdag og lever med et håp om at livet må by på noe mer.

Moren forteller hele tiden hvor skuffet hun er over Alberte. Over hennes mangler på skjønnhet, ynde og evner. Alberte gjør riktignok ikke stort av seg, men hun har vilje, drømmer og håp.

Bok 2 starter i Paris. Alberte bor dårlig og har konstant dårlig råd. Hun livnærer seg ved å stå litt modell for malere, samt skrive små artikler for aviser. I Paris vanker hun i kunstermiljøet og har sine venner der. Alberte lever fremdeles ikke det livet hun ønsker og blir stadig vekk gående og vente på noe annet. Kjærlighetslivet gir henne både lykke og ulykke.

I siste boken skjønner Alberte at hun må ta grep over eget liv. Hun bestemmer seg for å bli forfatter og tar noen valg som fører henne inn på nye veier.

Jeg må trekke frem språket som Cora Sandel bruker. Det er poetisk og vakkert. Det er masse dybde i språket og fantastiske skildringer.

Terningkast 6. Rett og slett tre fantastiske bøker om en fantastisk kvinne som er verdt å bli kjent med :)

Har nettopp lest Hellemyrsfolket og ble veldig begeistret. Jeg slet litt med dialogen i den første boken, men det gikk fort over. Jeg har også lest Lucie og Fru Inés og har Forrådt og Constance Ring på vent. Av en eller annen grunn har jeg gitt Fru Inés terningkast 3. Det er lenge siden jeg leste den, så den bør nok få en ny sjanse. Så langt er Hellemysfolket favoritten.

En fantastisk bok av Amalie Skram.

Forrådt kom ut i 1892 og er en roman som i stor grad bærer preg av forfatterens eget liv. Skram giftet seg 18 år gammel med en eldre mann og ekteskapet ble veldig traumatisk.

I romanen møter vi den 17 år gamle Aurora, kalt Ory, som har vokst opp i et kristent hjem og oppdratt både sømmelig og moralsk.

Aurora gifter seg med sjøkapteinen Adolph Riber som er i 30 årene. Naiv og uerfaren må hun forlate hjemmet sitt og følge ektemannen. Morens avskjedsord til Aurora er følgende: Jeg vil bare dit vel, min kjæreste datter. Ene og alene ditt vel. Og derfor er det min plikt å si dig, at fra nu av har din mann ubetinget rett og makt over dig. Du må være føielig og lydig som et lam, ellers blir han dårlig tjent med sin søte lille kone.

De nygifte reiser til London hvor de skal være til skipet er klart til å seile. Aurora får der mistanke om at hennes mann ikke er så uskyldig som hun hadde trodd. Det viser seg at han har vært forlovet, samt har levet et liv som Aurora betegner som levet et syndig liv.

Aurora klarer ikke å leve med at hennes mann har en fortid som hun syntes er både syndig og ubehagelig. Hennes største problem er at for hver ny ting hun får vite så lurer hun på hvor mye annet det er også. Ved å bruke kvinnelist og spille på at hun vil få det så mye bedre hvis han forteller henne alt om sin fortid så klarer hun stadig å få han til å innrømme litt. Dette knuser henne, men allikevel driver det henne videre.

Hun ber hver morgen og kveld om at den kjærligheten som er tilgivende må komme til henne. Riber ber sin kone om å tilgi han og trygler henne om forståelse for at han er eldre enn henne og har en fortid. Hun skulde ikke fordype sig i hans fortid, men se fremover til det nye liv han vilde leve med og for henne.

Det blir en voldsom konfrontasjon mellom dem og utfallet blir dramatisk.

En fantastisk roman som jeg likte veldig godt og ga terningkast 5.

"Gjenferd" kom til meg i postkassa i dag, forhåndsbestilt og etterlengtet. Spørs om jeg begynner med det samme, de to andre bøkene jeg har på gang må finne seg i å ligge litt på vent. Er fasinert av Harry Hole figuren og Jo Nesbø sin stil og har store forhåpninger til denne boka. Terningkast 5 i VG, så jeg....

Jeg anbefaler denne boka til alle som er interessert i å lese bøker fra bl.a. andre verdenskrig. Her er skildringer av den brutale krigen og også hva den gjør med menneskesinnet.

Forfatteren og tidligere soldat Guy Sajer forteller. Mye av det han forteller er bekreftet av medsoldater.

Utrolig godt fortalt. Terningkast seks fra meg.

Leser at Tom Egeland er ny bokanmelder for VG. Alltid litt skeptisk til at forfattere skal analysere ein "kollega" i full offentlighet, men det fekk meg til å tenke over følgende spørsmål;

Er det viktigt for deg at ei bok har fått god omtale fra ein bokanmelder?

Terningkast og god omtale gir kanskje ein liten peikepinn, men er ikkje det samme som at boka er fantastisk.

For meg så er ei bok ei reise inn i ein verden, som alltid er unik på sin måte. At alle skal like den reisen er umuligt.

Omtaler og terningkast i norske aviser pleier ikke å spille noen rolle for meg når jeg skal velge bøker. Jeg oppsøker heller nettsider som har omtaler skrevet av fans av genren for evt. å finne nye bekjentskaper innenfor sci-fi/fantasy. Utenom det så blir det ofte til at jeg kjøper flere bøker av samme forfatter utfra oppfatningen om at jeg likte den første boka jeg leste så da må jo de andre være bra også. Det har ikke alltid vist seg å være sant.... :)

Jeg leser sjelden bokomtaler, for meg så blir de som filmomtaler i avisen...og jo dårligere terningkast en film har fått desto mer har jeg lyst til å se den. Og vil jeg lese en bok så leser jeg den selvom den har fått dårlig omtale. Jeg tar faktisk bokelskere sine kommentarer mer innover meg, en fra en som får betalt for det, for jeg føler de er mer ekte. Og når man kjøper en bok nå til dags, så finnes det alltid et par tre gode kommentarer fra noen kjente og ukjente inne i omslaget på boka. Så hva skal man tro da?! Man kan ikke vite hva man kommer til å synes om en bok før man selv har lest den.

Samuel Pepys (uttales Piips) førte i årene 1660-1669 hemmelige dagbøker som første gang ble publisert på 1800-tallet. Jeg skaffet meg for mange år siden en norsk oversettelse, men det ble aldri noe sving over min Pepys-lesning, delvis fordi jeg ergret meg da jeg oppdaget at jeg bare hadde en forkortet versjon. Så skaffet jeg meg en lydbok der Kenneth Branagh leser dagbøkene for årene 1660-1663 (i alt 3 cd-er, ca. 3 timers lyttetid til sammen), og nå har jeg omsider satt meg ned og lyttet til Branaghs opplesning.

Jeg har svært overflatisk kjennskap til Englands historie - eller historie i det hele tatt - på midten av 1600-tallet. Men etter hvert som jeg lyttet, forstod jeg at Oliver Cromwell måtte være ute av soga i det Pepys' dagbøker begynner, og at det forberedes gjeninnføring av monarkiet. Pepys er i begynnelsen av berettelsen sekretær for en adelig herre i London, og han beskriver hvordan han selv sliter med gjeld som han ikke kan betale - og hvordan han går på kontoret, men at det ikke er mye å gjøre der. Så begynner ting å gå hans vei, i takt med at kongehuset kommer tilbake til makten, får Pepys stadig mer betrodde stillinger, og økonomien hans blir stadig bedre. Dagbøkene hans gir oss øyenvitneskildringer fra møter med betydningsfulle menn, ikke minst kongen og hans brødre, vi blir med på kroningen, får høre sladder fra hoffet og går i teateret der vi blant annet overværer oppsetninger av Shakespeare-stykker. Vi får også detaljer om henrettelser av Cromwells menn - ikke minst sjokkerende er det å høre at en av dem skal graves opp fra sin grav og henges fra galgen til avstraffelse (og sannsynligvis vel så meget til skrekk og advarsel for eventuelle andre motstandere av monarkiet).

Det er naturligvis interessant å lese om storpolitiske hendelser slik Pepys registrerte dem. Men det som i tillegg gjør dagbøkene hans så fascinerende og levende, er at han også nedtegner sine tanker og opplevelser om helt personlige ting, som gleden ved for første gang å kunne ikle seg en dress av silke, å bli servert te for første gang i sitt liv (dette er en drikk fra Kina, forteller han dagboken), og at han engasjerer en privatlærer til å undervise seg i matematikk (noe han påpeker at hans kolleger og overordnede mangler kunnskaper i). For meg var det virkelig en aha-opplevelse å høre ham fortelle dagboken at han holder på å lære seg multiplikasjonstabellen, og at han gjør store fremskritt i så måte. Det var fullstendig nytt for meg at gangetabellen ikke var barnelærdom for velskolerte menn i 1660!

Kenneth Branagh leser - jeg hadde nær sagt naturligvis - tydelig og levende. Jeg må bekjenne at jeg normalt ikke er særlig begeistret for lydbøker, jeg liker best å lese selv, uansett hvor god oppleseren er. Men med et håndarbeid som skal ferdigstilles, var tiden inne til å gi Branagh en sjanse - og det kan jeg uten å nøle anbefale også andre å gjøre. Denne lydboken får terningkast seks av meg, og jeg har satt de to "oppfølgerne" opp på ønskelisten min!

Verden vil bedras

Da den anerkjente kunsteksperten Viktor Kunzelmann blir funnet død i sitt atelier etter et 83 årig, eventyrlig liv, skjønner ingen noe som helst. Er det selvmord eller har noen ønsket livet av den gamle mannen? Og hvorfor i all verden er en rekke svært verdifulle malerier skåret i stykker?

Sønnen Joakim og datteren er Viktors arvinger. Joakim lever et liv som egentlig ikke tåler dagens lys. Beruset av det gode liv, som innbefatter fest og moro, pervertert sex og et forbruk som absolutt ikke står i forhold til hans inntekter, er han så forgjeldet at det egentlig ikke finnes løsninger i sikte ... Med mindre han altså kan reddes av arven etter til sin far! Men riktig så enkelt skal det vise seg at det ikke blir ...

Det viser seg nemlig at Viktor har levd et dobbeltliv uten sidestykke. Gjennom sin unike kunnskap til de gamle mestrene innenfor malekunsten, visste han alt om forfalskninger. Det var ikke den ting som unngikk hans oppmerksomhet på den fronten. Men at han skulle ha utnyttet sine kunnskaper for å bli den største bedrageren av de alle, hadde altså ikke falt noen inn. Viktors hemmeligheter spores tilbake til andre verdenskrig, hvor han før nazismens komme levde et nokså ubekymret liv i Berlin - som homofil. Etter nazismens inntreden i Tyskland ble det farlig å være homofil, og avsløringer om dette førte vedkommende rett inn i konsentrasjonsleirene. Slike avskum hadde nemlig nazistene ikke plass til i sitt perfekte tredje rike! Viktors eminente evner til å leve et dobbeltliv startet i kjølevannet av nazismens forfølgelse av bl.a. homofile, og om ikke dette var årsaken så var det i alle fall medvirkende til at hans liv skulle bestå av å forfalske alt han kom over, uten at noen fattet den minste mistanke. At han også giftet seg og fikk barn for å dekke over sin egentlige legning, hørte med til hans livs bedrageri.

Underveis følger vi Viktors sønn - Joakim - sine desperate handlinger for å skjule farens bedragerier, samtidig som han forsøker å melke så mye som mulig ut av farens dødsbo ... Dette blir en reise gjennom det moderne samfunns umettelige jag etter nytelse og kortvarig gevinst, og om hvordan verden aller helst vil bedras. Intet er ekte - ikke en gang skjønnheten til de kvinnene Joakim omgir seg med, oppblåst som de er av silikon, botox og hva det måtte være. Men det viktigste av alt er menneskenes tro på at det falske er ekte, uansett hvor overfladisk det hele måtte være.

Denne boka tok meg bokstavelig talt med storm fra første side! Fra før av hadde jeg lest mye negativt om boka, men jeg tenkte at jeg skulle gi den en sjanse - både fordi den handler om kunstbransjen, nazi-Tysklands behandling av de homofile samt at en av mine yndlingsopplesere Kai Remlov leser. I utgangspunktet ble jeg ikke skuffet! Det er en besnærende historie som rulles opp, og jeg vil særlig fremheve at den delen av boka som handler om andre verdenskrig og Viktors rolle i dette, var den beste. Man kan mene mye om Joakim, som fremstår som vanvittig kynisk og lite sympatisk, men han er nok like fullt uttrykk for noe som i aller høyeste grad eksisterer i vårt moderne samfunn og dets fokus på at alt skal være gøy og moro absolutt hele tiden - nær sagt for enhver pris. Helst en pris som fortrinnsvis andre må betale ...

Språklig opplevde jeg denne boka som festlig! Om det var Kai Remlovs fandenivoldske opplesning som bidro til denne opplevelsen, vet jeg ikke helt, men jeg ser ikke bort fra at dette kan ha vært bidragende. Når jeg likevel ender med å gi boka terningkast fire (et sterk sådan, riktignok!), er det fordi boka taper seg mot slutten. Det virker som om forfatteren på et eller annet tidspunkt har gått lei av hele bokprosjektet, og har forsøkt å samle trådene så godt som mulig for å bli ferdig i full fart. Likevel vil jeg si at dette er en spennende og ikke minst interessant bok om en verden innenfor kunsten som det rett og slett er moro å vite litt om. Jeg storkoste meg underveis! Og Kai Remlov fortjener terningkast seks for sin opplesning denne gangen!