Bokelskere.no

Jeg synes det er veldig vanskelig å gi terningkast. Mine teringkast er basert på en blanding av den opplevelsen boken gir meg og den litterære kvaliteten på boka. Siden jeg ikke har studert litteratur og vet at mange av dem som er medlemmer her har det, har jeg vært litt restriktiv med terningkastene. Føler litt på dette med prestasjonangst;)

Innrømmer at jeg prioriterer å lese bokanmeldelser hvor det er gitt høye teningkast fremfor lave (naturlig nok)- og på grunnlag av det har jeg ofte funnet bøker jeg liker godt, men som jeg nødvendigvis ikke ville gitt høyeste terningkast.

Jeg gir terningkast utelukkende på leseropplevelse.

Måling av kvalitet overlater jeg til de som er utdannet til det:)

Det tok sin tid, men jeg tok boka fram igjen. Jo lenger ut i boka jeg kom, jo mer fascinert ble jeg og endte opp med å gi den terningkast 5. :-)))

Kommer også til å ville se filmen :-))

Hei! Jeg lurer på hvordan jeg kan endre sorteringskriteriet på visningen. Øverst til høyre kan jeg sorterer etter feks terningkast, men da jeg går ut av siden, endres den automatisk tilbake til Sist lagt til. Finnes det en måte å få feks Terningkast som fast sortering/visning? Håper du forsto spørsmålet! Takk...!

Det er først og fremst magefølelsen som gjelder. Er boka fantastisk, over middels, under middels eller elendig? Eller et sted midt i mellom? Språk og utseende teller med, men verdens kjedeligste historie, skrevet med et fint språk og med nydelig layout er fortsatt en elendig leseropplevelse. I min verden kan ikke en bok være fantastisk uten at språket er godt, men den kan godt være elendig, til tross for nydelig språk. Og en god historie kan gjøres elendig av dårlig språk.

Jeg tenker igjennom "er den spennende?", "vil jeg lese den igjen?", "vil jeg anbefale den til andre?" etc før jeg bestemmer terningkast. Som regel har jeg en idè om treningkast halvveis i en bok, men ofte blir det endret mot slutten. Det typiske er at boka ender dårligere enn den startet, jeg kommer ikke på noen tilfeller der en halvgod bok har utviklet seg til å bli fantastisk i andre halvdel.

Samtidig er jeg nøye på å skrive anmeldelser i tillegg, for bare terningkastet sier ikke så veldig mye.

Her har vi en forfatter som skriver med uthevet skrift og utropstegn !! Det irriterer nok mange, men hvorfor ikke ? Hvor mange av oss har ikke hørt arrogante arkeologer fortelle skråsikkert om hvordan gjenstander de graver opp fra jorden har vært brukt i tidligere tider og om hvordan folkene rundt utgravingstedene levde årtusener tilbake. Ingen ydmykhet ..vi går ut i fra eller ..det kan virke som ....

Jeg liker å lese bøkene av Erich von Daniken selv om jeg ikke tar alt han skriver for god fisk. Han er uansett kunnskapsrik og jo eldre han har blitt jo mer har han studert historie og kommer med bl.a. interessante historiske kildehenvisninger. F.eks. skriver han i denne boka "Ført bak lyset" om den "bibelske" Enok (= Hermes = Merkur = Thot)og drar sammenligninger mellom forskjellige skriftsteder som omtaler "samme" "guden". Interessant lesning både for dem som er interessert i myter, sagn og historie.

Tror nok måten han skriver på virker så provoserende på enkelte lesere at de rett og slett legger fra seg boka. (Det vet jeg forresten at noen gjør) Jeg personlig overser språkbruken og leser og tar inn kunnskapen som blir presentert og gjør meg opp mine egne meninger etterhvert.

Jeg gir boka terningkast 4 for interessant innhold og har dermed gitt fratrekk for språkbruk + diverse annet.

Finnes det en måte å få feks Terningkast som fast sortering/visning?

Det går dessverre ikke an.

Davita vokser opp på 1930- og 40-tallet i New York. Foreldrene hennes er ikke religiøse, selv om moren er av jødisk avstamming og faren er såkalt kristen. Derimot er de sterkt politisk engasjerte på ytterste venstre fløy i en tid da kommunismen sto som en motsetning til fascisme i tillegg til kapitalisme og utnytting av proletariatet. Faren var journalist, og i forbindelse med den spanske borgerkrigen som raste forut for andre verdenskrig, reiste han til Spania som krigskorrespondent. Dette var ikke ufarlig, men fremveksten av fascisme måtte for en hver pris bekjempes!

Davita og hennes mor var mye overlatt til seg selv mens faren var ute på oppdrag. Davitas oppvekst var preget av endeløse flyttinger, noen ganger flere ganger pr. år. Det som imidlertid fulgte henne som en "rød tråd" gjennom hele barndommen, var en spesiell harpe som de alltid monterte over inngangsdøra, og som "sang" når man gikk gjennom døra. I perioder med mye problemer, skulle harpen være den som holdt Davita oppe.

I et nabolag med mange religiøse jøder følte Davita seg tiltrukket av det livet som foregikk i synagogen. Til sine foreldres store forbløffelse, begynte hun bl.a. å studere Toraen, Talmud og hebraisk. En kjent jødisk forfatter, Jakob Daw, bodde i perioder hos familien, men grunnet sine ytterliggående politiske oppfatninger samt skrifter, blir han utvist fra USA rett før utbruddet av andre verdenskrig. I mellomtiden øker Hitlers makt i Tyskland, og krigen i Spania vinnes av fascistene ... Europas jøder går en meget usikker fremtid i møte.

Davitas far forulykker mens han tilfeldigvis befinner seg i den baskiske byen Guernica under et bombeangrep i 1937, som etterlot hele byen i ruiner. Dette skjedde angivelig mens faren var i ferd med å redde en nonne fra den sikre død. I stedet døde de begge. Da Picassos bilde Guernica senere dukker opp i New York, skulle det komme til å bety mye for Davita, som lette etter spor av sin far i bildet:

"En lett grøssing gikk gjennom meg. Jeg kunne ikke slutte med å stirre på maleriet. Det var merkelig så stille det var blitt i rommet, og lærerens stemme svant langsomt bort, som om den var blitt oppslukt av veggene. Guernica. Svart og hvitt og grått. Groteske kropper av kvinner og en hest og en okse. En skrikende kvinne med et dødt barn. En løpende kvinne med nakne bryster. En brennende kvinne med armene løftet. En svart og hvit okse som stirret. En lykt knuget i en løsrevet hånd. Og et lys over det hele. Og stykker og biter av en død soldat, Og hva var det, i mørket mellom det skrikende hodet til hesten og det stirrende hodet til oksen? En fugl! En liten, grå fugl med hodet vendt oppover, skrikende, med vidåpent nebb. Og alt i svart og hvitt og grått. Så lett det var å gjøre nå, det som jeg hadde gjort en gang før - en knebøyning og et støt oppover og med letthet gjennom luften, lande ubesværet ved siden av fuglen og feie den forsiktig opp og løpe av gårde med den fra oksen og hesten og gjennom bombesprengte gater og ruinene av nedfalte hus og branner og løse kroppsdeler og ned til elven og broen og utkanten av byen hvor min far var, og hjelpe ham med å bære den sårede nonnen, så hoften hans ikke skulle svikte under vekten av henne."

Det var ikke lett for Davitas mor å klare seg som alenemor i 30-årenes New York, men grunnet det sterke samholdet i det jødiske nabolaget, gikk det på et vis. Den dagen Sovjet - selveste kommuniststaten med stor K - inngikk en avtale med fascismens nazi-Tyskland, ble det imidlertid for meget for henne ...

Dette er en utrolig sterk roman som jeg lenge har sett frem til å lese. Etter en noe haltende begynnelse, ble jeg totalt oppslukt av historien i boka. Den grep meg med en slik kraft at jeg hadde store problemer med å løsrive meg. Det som kanskje er den største styrken med boka, er alle de ulike nivåene i den. På den ene siden kommunismen og fascismen, slik jeg allerede har vært inne på. Så dette med å vokse opp som ikke-religiøs jøde i et ytterst religiøst jødisk samfunn. Etter hvert også Amerikas frykt for kommunismen og særlig dette med troen på væpnet revolusjon. Så har vi dette med blandingsekteskap, og så dette med å være en begavet jente slik Davita var, og likevel ikke bli regnet med når det kom til stykket. Fremveksten av jødehatet i Europa og den ikke helt store troen på at Hitler faktisk ville være farlig når det kom til stykket, er også beskrevet på en måte som gir en forståelse av hvorfor verden ikke foretok seg noe mens det enda var tid. Samtidig får vi et sterkt innblikk i hvor lite berørt den vanlige borger i USA rent faktisk var av at det pågikk en verdenskrig "out there".

Boka er svært godt skrevet! Og jeg er stum av beundring over at en aldrende mannlig forfatter har skrevet en så oppriktig og troverdig roman om alt som rører seg i et lite pike-sinn fra 7-8 årsalederen og frem til 14-15-årsalderen - og endog gir denne ungpiken jeg-fortellerrollen. Det må bli terningkast seks!

Mine terningkast er et resultat av følelsen jeg har når jeg lukker boken etter siste setning.
Urettferdig mot boken? Jada. Hvis boken er bedre mot slutten enn den treige innledningen vil dette veie tyngst, fordi det er dette jeg husker akkurat der og da.
Ingen litterære kvaliteter blir vurdert, kun opplevelse av boken.

For meg betyr det mye om boka har gitt meg noe på en eller annen måte, og i det hele tatt hvilken følelse jeg sitter igjen med når jeg legger fra meg boka ferdiglest.

Innholdet i boka er det viktigste, men uansett trekker jeg alltid fra et terningkast hvis jeg reagerer på dårlig språk og gir alltid et ekstra terningkast hvis jeg er imponert over måten boka er "komponert"

Alle bøker med terningkast over tre regner jeg for bøker som er verdt å lese.