Bokelskere.no

Har nyleg avslutta Paradisets enger av John Steinbeck, ei kjempefin bok. Så stend eg på spranget til å reise til Norway-cup (ja, vi trassar pøbelen!) og pakkar med meg tre små bøker i bagasjen; Pølsefabrikken av Helene Guåker, På vegne av venner av Kristopher Schau og I eventyrland av Knut Hamsun.

I tillegg kjem eg nok til å høyre på lydbok på bussturen. Får nytte Ordflyt medan den framleis er tilgjengeleg. Har ikkje heilt bestemt meg for bok enno, men kanskje ein Riverton-krim? Eller ei røvarhistorie av Jules Verne? Eller kanskje ... huff, dette er vanskeleg, der er så mange eg har lyst til å høyre.

Skulle ønske tiden gikk like fort hos meg som hos dere. Her går dagene like trått som det har gjort det siste året. Og det ser også ut som om sommeren har kommet tilbake. Lei av sommersesong og venter utålmodig på høsten. Det var en fin høstuke helt til helga kom. Da måtte også sommeren komme hmpf

I natt ble jeg ferdig med Tilbake til Riverton av Kate Morton. Tidligere denne uka begynte jeg med Beautiful Creatures av Kami Garcia & Margareth Stohl som jeg skal lese videre i, og i natt til i morgen skal jeg begynne på Seks år av Harlan Coben. Har alltid en stuelektyre og nattlektyre - bok å forholde meg til så her blir det både litt urban fantasy og thriller.

God helg til deg også:)

Nå leser jeg "Tilbake til Riverton", men det går litt seint...:)

"Lov nummer Tre : Bare tre kan spille". Tilbake til Riverton

Jeg fant en bok som både er fra nåværende Sarpsborg kommune, Skjebergmysteriet av Sven Elvestad (Stein Riverton) og er den forfatters første bok. Den sto nevnt i Sarpsborg - by og bygd. Har bestilt den ihverfall, har også bestilt en av Eliassen om Borg Bryggeri.

Har du lest noko av Stein Riverton? Eg las (eller høyrde) Jernvognen i fjor, og den var forfriskande gamaldags om ein kan nytte eit slikt uttrykk. Riverton, eller Elvestad som han eigentleg heitte, skreiv ein grumasse krimbøker tidleg på 1900-talet, og eg kjem nok til å lese meir av han i framtida.

Han er bra, skrev de 27 første heftene av Lys og skygge (med unntak av nr 22 som Herman Wildenway skrev etter ide av Riverton) og fant opp Knut Gribb og Thomas Ryer. Har selv hørt Jernvognen på radio for mange år siden, og har det på cd. Er ikke så interessert i lydbøker, men hørespill er helt greit, har en hel del Knut Gribb som jeg husker jeg hørte en del av på radio for mange år siden. For ca 10 dager siden leste jeg det først Sven Elvestad ga ut, Skjebergmysteriet - eller Severin Mellebyes sidste blink, anonymt i 1902. Basert på en virkelig historie som han dekket som journalist.

Skamtegnet er oppfølgjar til Skrinet og Skarlagenssalen - men står seg godt på eigne bein. Eg har ikkje lest dei føregåande bøkene - enno. Stilmessig og miljømessig kan boka minna om bøkene til Stein Riverton (Sven Elvestad) og Øvre Richter Frisch - og litt Hans Olav Lahlum og kanskje ein dæsj Bernhard Borge (Andre Bjerke).

Alex er - som du seier - heilt, heilt annleis. Den er meir som ein blanding av Jo Nesbø og Mo Hayder.

Det er ikke ofte jeg blir vilt begeistret for bøker, men det ble jeg av denne. Ingebjørg Berg Holm har med Stjerner over, mørke under skrevet en usedvanlig sterk debutroman som fort kan finne på å stikke av med kriminalromanenes hederspris – Rivertonprisen, Den gylne revolver. Boka er faktisk så stemningsfull og velkomponert at jeg snart kom til å tenke på Vidar Sundstøls Drømmenes land, som så vidt jeg kan huske flere steder ble kalt «litterær krim», en betegnelse som gjerne brukes om kriminalromaner med høy litterær kvalitet. Selv synes jeg ikke noe om den betegnelsen, og vil heller beskrive Stjerner over, mørke under som ei stillferdig, men bunnsolid fortelling, kjemisk fri for stereotyper.

Handlinga i Stjerner over, mørke under er lagt til Hurumlandet i hamskifteperioden, nærmere bestemt til i 1875. En mann blir funnet myrdet i skogen. Bakhodet er knust. Liket er pent dandert og den naturlige konklusjonen blir at han er lagt der av noen som er glad i ham. Lensmannen får snart identifisert mannen som Lars Holte – broren til Ole, bonden på Holte. Lars forlot Holte ti år tidligere og reiste til Canada. Nå har han altså kommet hjem igjen, bare for å bli myrdet i skogen. Men hvorfor forlot Lars kona på Holte og hvem ønsket ham død?

Lensmannen på Hurumlandet og bokas hovedperson er den taktfulle og sympatiske juristen Thomas Tinnvik, som egentlig er overkvalifisert for stillingen sin. Thomas er i likhet med majoriteten av krimhelter utstyrt med en svakhet, han får angst av blod, og denne blodangsten er en av grunnene til at han velger å bli lensmann i stedet for dommer. Som dommer ville han vært tvunget til indirekte å spille andre menneskers blod.

Fortellinga er skrevet i førsteperson og formet som et langt brev fra Thomas til broren Tobias, men synsvinkelen skifter undertiden til Lars’ kone, bror og sønn. Her er imidlertid fortellerstemmen autoral, men fordi fortelleren ser gjennom personenes øyne, kommer leseren inn i tankene til disse også. Til å begynne med var det litt vanskelig å skille personene og fortellerstemmene fra hverandre, men etter hvert som jeg ble vant til fortellerstilen, gikk det greit.

Handlinga i boka er lagt til overgangen mellom det gamle jordbrukssamfunnet og det moderne, og overtro kontra fornuft blir et sentralt motiv. Folketro og myter er sømløst integrert i historien, og det mytiske får til slutt en naturlig forklaring med Thomas, som er representant for den nye tiden. Andre viktige motiver i boka er skyld, soning og tilgivelse, og dette er også temaet i Thomas’ brev til broren.

Bokas styrke ligger etter min mening i tidskoloritten og i personskildringene. Særlig likte jeg beskrivelsen av hovedpersonen og det lille kvekersamfunnet på Holte gård. Stjerner over, mørke under er ikke en actionpreget roman, og det psykologiske perspektivet, hvorfor, er sammen med spørsmålet om hvorvidt saken kan knyttes til mytene rundt Ole Holtes sønn Jørgen, langt viktigere enn hvem som har gjort det. Løsninga kommer derfor ikke som noen overraskelse, men boka er ikke mindre fengslende av den grunn. Stjerner over, mørke under er en forførende kriminalroman. Anbefales varmt!

Litt om forfatteren: Ingebjørg Berg Holm (f. 1980) er utdannet interiørarkitekt og bor i Bergen med mann og to barn. Stjerner over, mørke under er hennes første roman.

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Jeg er enig med deg Skaar, - Dødsriket sammenlignet med debuten En Kule blir en størrelse mindre - og vel så det. For her, som du påpeker, vil det bare seg ikke; spenningen uteblir, - i alle fall på en slik merkbar måte at jeg dessverre velger å gi opp (etter ca. 60 s.). Det er skuffende ikke minst fordi det er en Riverton-belønnet bok vi snakker om, og jeg er enig med andre her på Bokelsker.no om at det var debutverket hans som skulle ha vært belønnet. Noen andre mener også at de følgende bøkene etter debuten ikke når opp til de (enestående) høyder debutboka var i besittelse av.

Handlingen begynner bra nok den med start i Saudi-Arabia. Så trekkes teppet opp for to siviløkonomer i Oslo med planer om å gjøre det helt store i den merkantile verden. Greit nok. Men, så føres vi inn i enda en historie: noen selvmordsbombere på Kringsjå ved Sognsvann. - Jeg må ærlig talt si at jeg ikke vet helt hva som skjedde med meg og lesningen,..... om det blir å sprike for mye, at forfatteren skulle ha tatt seg bedre tid på ..... ventet med å introdusere - disse sidehistoriene. Heller ha - som i En Kule - konsentrert seg på å utvikle og å fortelle mer om hoved hendelsen; nemlig hendelsene i Saudi-A. I En Kule synes jeg fortellingen spinner og sentrerer seg om hovedpersonen, med forgrenede fortellinger eller beskrivelser av miljøer som står i relasjon til vår hovedperson. I Dødsriket opplever leseren 3 tilsynelatende selvstendige handlingsforløp komme tett. Lurt?

Formelen fra En Kule skulle Kristensen ikke ha rørt ved, men dette er for så vidt ikke en dyptpløyende analyse, bare mer som en støtte-kommentar til Skaar.