Bokelskere.no

For å være ærlig er min første reaksjon: Hva er poenget? Hvis man skal styre med digikort kan man jo like gjerne ha en papirbok, hele fordelen med et lesebrett er jo å ha både boksamlingen og bokhandelen tilgjengelig overalt.

Det kjennes kanskje mer håndfast med en fysisk vare enn en nedlastet fil, men problemet med teknologisk utvikling og påfølgende utdatering er jo enda større: Hvordan konverterer du et digikort til et nytt lesebrettsformat?

De som har teknologifobi og ikke vil laste ned bøker er vel ikke akkurat noe kjernemarked for lesebrett uansett?

Det eneste plusset er mulighet for lydbøker på lesebrettet.

Lesebrettet har en online bokhandel der du nettopp kan handle e-bøker rett ned på brettet. Utvalget av lesebrett der du kan kjøpe norske e-bøker rett på brettet er begrenset - det finnes bare ett annet i markedet.

Online bokhandelen tilbyr norske, svenske og engelske e-bøker. Utvalget vil være på et par hundre tusen titler fra start, og vil økes raskt.

Digikortene gir en ekstra mulighet. Du kan kjøpe e-bøker som gaver, du kan låne dem ut, og de som ønsker litt mer håndfaste e-bøker, har mulighet til det.

Siden du svarer på mitt innlegg så må jeg bare nevne at jeg ikke har noe med Libris sitt lesebrett (eller andre lesebrett for den dags skyld) å gjøre, så jeg har ingen kunder. Regner med at den delen av svaret ditt var til Caroline Heitmann..

Ellers er jeg helt enig deg :-) Bruker selv iPaden min som lesebrett og da går det i gratis klassikere på iBook eller bedre og billigere bøker fra Amazon.com.

Du kan kjøpe e-bøker som gaver på amazon også. De sender det på e-post til mottageren. Hvor langt de har kommet med utlånsordningen sin er jeg ikke sikker på. Håndfaste e-bøker - hvis noen synes det har noe fortrinn foran håndfaste bøker av papir - har ikke Kindle, det er forsåvidt riktig. Jeg synes det høres rart ut, men det er vel nok av folk som synes jeg høres rar ut også.

At utvalget av lesebrett hvor man kan kjøpe norske bøker sånn i det hele tatt er begrenset - det tror jeg vel er noe av problemet. Jeg vil helst klare meg med ett brett. Det tipper jeg at også ville vært en fordel for de som ikke liker teknologi og bruksanvisninger.

Så er det - hvorfor det er forskjellige systemer som ikke passer til hverandre - hvem som er mest vriene og sitter på sitt - det skal jeg ikke påstå at jeg forstår. Men jeg synes det er der man bør sette inn tid og krefter, hvis man virkelig synes at folk (som ikke liker teknologi og bruksanvisninger så godt) skal få ha glede av e-bøker.

Noen tanker om teknologi og målgrupper:

Minst to ting betyr noe for om folk bruker en teknologi: 1) De må være interessert i den 2) Brukervennligheten må være god nok.

Hvis folk først er interessert, er det brukervennligheten som avgjør om teknologien blir brukt. Folk på teknologisiden kan her "skyve kundene foran seg" og snakke om at kundene er "avanserte" eller ikke. Det betyr egentlig bare om brukervennligheten er god nok til at alle som ønsker, kan bruke den.

Kindle har god brukevennlighet. Jeg er ikke i tvil om at det meste av det norske markedet mestrer å bruke Kindle. Første generasjon lesebrett, som vi har i salg i Norge, krever derimot mer av brukeren. Ikke alle får til å laste ned e-bøker til PC og overføre e-bøker til disse lesebrettene.

Det nye lesebrettet Norli Libris kommer med, er en kraftig forbedring i forhold til det meste som har vært tilbudt av norske lesebrett hittil. Som nevnt flere ganger har brettet online butikk med norske e-bøker, utenlandske e-bøker, touch-skjerm og wifi. Flere bloggere, som Eirik Newth, beskriver brettet i svært negative ordelag. Det gjør han uten å ha sett eller prøvd brettet - og etter på en svært ufin måte å ha avslått tilbud om å prøve. Jeg kan bare oppfordre dere til å stikke innom våre butikker og teste selv når brettet kommer i butikk i begynnelsen av desember.

Da iPaden kom, var det spennende å se om lesebrettene kom til å overleve. Så langt har de fortsatt å selge.

Noen grupper synes det er optimalt å lese på iPad. Noen synes det er greit å lese e-bøker på smarttelefonene. Noen velger Kindle, selv med et vanskelig tilgjengelig utvalg av norske e-bøker. Og noen vil velge vårt norske lesebrett. Det kan være interessant å spekulere på hvilke grupper som vil foretrekke hva. Selv har vi en hypotese om at de som går mest i bokhandelen kommer til å være mest tilbøyelige til å ønske seg våre lesebrett. Det kan hende vi tar feil.

Under Bokfestivalen i Oslo stod jeg på stand i tre dager og solgte lesebrett. Overraskende mange av de som kom bort og var interessert i lesebrett, var godt voksne mennesker. Dvs 70-80 år. Disse ønsket å følge med på utviklingen, og ønsket seg lesebrett pga muligheten for stor skrift, og mulighet for lydbøker og e-bøker på samme brett. Datakompetansen var varierende. Når vi har tenkt at noen kan ha et reelt behov for Digikort med e-bøker, og sier at vi har gjort det vi kan for å fjerne alle oppstartsbarrierer, er det denne gruppen vi tenker på.

Selve "basisfunksjonaliteten", som er online-butikken og lesing, spenner mye bredere.

Vi tror at mange andre vil se nytten i Digikort i enkelte situasjoner. Jeg har svært lyst til å diskutere dette med flere, og kan si mer i et annet innlegg.

Vi har mottatt mye kritikk for å bremse utviklingen og satse på gammel teknologi. Det er viktig å presisere at dette ikke er enten eller. Utviklingen av bedre løsninger for nettbrett og nedlasting går sin gang - selv om det går tregere enn man kunne ønske.

Parallellt med dette ser vi på hvordan vi skal forholde oss til e-bøker i møtet med våre kunder. Med 180 butikker over hele landet, skjer dette møtet først og fremst i butikkene.

Alle lesebrett har mulighet for lydbøker. Men vi har gjort en del for å videreutvikle muligheten:

-Lydbøker kan lastes ned på brettet, overføres fra PC eller kjøpes på Digikort -Brettet kommer med FM-sender, slik at lydbøkene kan spilles av på radioen. Det eneste du må gjøre er å plotte inn en ledig frekvens. -Vi håper å kunne tilby Digikort med lyd og tekst før sommeren. Da kan du sitte på bussen og lese en e-bok - og switche over til lydboka (på samme sted) - når du går av.

Finst det gode grunnar til å laga særnorske lesebrett? Ville det ikkje vera enklare å tilby e-bøker i format som kan lesast på alle vanlege, eksisterande brett og heller importera desse? Kanskje må kunden da velga mellom epub og mobi når han skal kjøpa boka, men det er neppe vanskelegare enn å velga mellom innbunden, pocket og lydbok.

Eg ønsker meg norske e-bøker som kan lesast på Kindle, sidan det er det eg har. Det kan henda eg ein gong i (fjern) framtid vil kjøpa eit anna brett til å lesa norsk, men ikkje før utvalet er stort nok og prisen låg nok til å forsvara det kjøpet.

Inntil vidare les eg det aller meste av det eg les på engelsk på Kindle og låner det aller meste av det eg les på norsk på biblioteket (dels fordi det er gratis, dels fordi eg eigentleg ikkje har plass til fleire bøker i hyllene mine).

Amazon har til dags dato satt standarden for både teknologi og brukervennlighet, dere hadde bare trengt å utnytte det som allerede er der, kopiere det eller, (vanskeligere), forbedre det.

Vi sitter med iPad og lesebrett så det holder her ute, det eneste dere trenger å gjøre er å tilby formater vi kan bruke på en brukervennlig måte. Hvorfor i alle dager lage lesebrett i det hele tatt - det er vanskelig å gjøre riktig, det er dyrt, (antar dere selger med tap eller minimal fortjeneste nå). Og utsatt for risiko i forhold til å bli ut datert og rett og slett gå av moten. Til sammenligning så er det trivielt å tilby en ebok på en haug forskjellige formater og holde disse oppdatert i forhold til skogen av dingser.

En annen ting er jo at om det norske markedet er så smalt at det rettferdiggjør dyre ebøker så må jo markedet for dyre lesebrett være enda mindre?

Det er interessant, men ikke så overraskende det du sier om oppegående 70-80 åringer som har "reason to buy". Å gi de digikort løser ingenting over tid, det de og vi trenger er gode, digitale, brukervennlige løsninger for nedlastning og betaling på dingser vi har. OG ett stort utvalg bøker å lese. Bruk gjerne bokhandlerne som nyttige ekstras der det tilfører verdi. Men så lenge bokhandlene skal være en integrert del av løsningen så løser dere ikke våre problemer, dere løser kun deres egne og forsøker å bygge en "walled garden" rundt deres løsning.

Det er mange som ønsker seg norske e-bøker på Kindle. Hvert enkelt forlag bestemmer hvor de skal selge sine e-bøker - og de kan velge å selge hos amazon om de vil.

For dem som ikke allerede har Kindle: Dette brettet er da ikke noe spesialleser. Det er et helt vanlig lesebrett med støtte for e-bøker i EPUB-format, som er den vanligste standarden for e-bøker for alle utenom amazon.

Brettet kommer med den ekstra Digikort-funksjonen - men dette er ikke til hinder for at man kan laste ned e-bøker på vanligste måte - som er rett ned på brettet.

Det hat skjedd mye på DRM-siden. Det er stadig mer utbredt at innholdet ligger lagret på nettet (i skyen), og at brukeren logger seg på for å få tilgang til innholdet, eller bøkene om du vil. Innholdet er kryptert (tilsvarer DRM-beskyttelse), men det oppleves ikke som så stor begrensning i frihet fordi man får tilgang til innholdet på alle lesere. Kindle er basert på dette systemet. Det samme er den norske løsningen Bokskya. Kjøper du norske e-bøker hos de store nettbutikkene, kan du logge deg på en app, og lese dem på alle dine nettbrett og smarttelefoner. Det eneste kravet er at du bruker nettleser Chrome eller Safari.

Den norske løsningen tar høyde for å gi brukerne mer fleksibilitet. Mange har lesebrett uten internett eller uten støtte for nettleserne som er nevnt. I Norge syntes man det ville være uheldig å lage en løsning der disse brettene blir ubrukelige over natten, slik Amazon har gjort. Derfor beholdt man muligheten til å laste ned e-bøker med den Drmen forlaget velger - Dvs med eller uten drm.

Flere forlag deler Ragnhilds syn på DRM: Aschehoug og Font feks legger ut sine e-bøker uten slik kopibeskyttelse.