Bokelskere.no

Ser ut til at du har rett. Jeg har sakset følgende fra en omtale i Dagbladet i 2008, da Veien til Los Angeles kom på norsk:
"Et forord av Bukowski i 1980 til en ny utgave av Fantes trolig beste roman, «Spør Støvet» (… «jeg hadde funnet gull på søppelfyllinga») bidro sterkt til å skape ny interesse for John Fante, som hadde kommet i skyggen av samtidige amerikanske forfattere som Sherwood Anderson, John Steinbeck og Ernest Hemingway. "

Jeg husker heller ikke sikkert i hvilken av Bukowskis bøker han nevner Fante, men lurer på om det ikke er i Women – at han holdt på å gi opp skrivningen, men fant en bok av ham på biblioteket. Men det er såpass lenge siden jeg har lest disse bøkene at jeg ikke tør banne på det. Kanskje på tide å finne dem fram igjen ...

Jeg leser noen interessante noveller av Edgar Allan Poe, boka heter "Mordene i rue Morgue". Leser også "De fornedrede og krenkede" av Dostojevskij. Har bok av John Fante og Tarjei Vesaas bok "Bleikeplassen" på lur.
Dette blir helgelesningen, noen av disse bøkene følger nok med meg utover i uka også.

Det var en kveld jeg satt på senga i hotellrommet mitt på Bunker Hill, midt i sentrum av Los Angeles. Det var en viktig kveld i livet mitt, for jeg måtte ta en avgjørelse om hotellet. Enten fikk jeg betale, eller så fikk jeg komme meg ut: Det var det som sto på lappen, lappen hotellvertinna hadde stukket inn under døra. Et digert problem, som krevde umiddelbar håndtering. Jeg løste det ved å slå av lysene og gå til sengs.

Spør støvet av John Fante.

Charles Bukowski høyrer til ein eigen sjanger i amerikansk litteratur med kolleger som John Fante, Raymond Carver, Jack Kerouac og Henry Miller. Desse som skriv om sine eigne bedritne liv i ein hardkokt stil som elles høyrer heime i 50-tals krimbøker. "Nedenom og hjem" er intet unntak - tittelen seier det meste. Som John Fante har også Bukowski sitt alter ego: Henry Chinaski. Gjennom H. Chinaski får me del i Bukowski si eiga livshistorie, pluss minus. Om fattigungen frå Los Angeles som ender opp som drukkenbolt og kultforfattar. Skrive i ein kortfatta, nærast triviell stil som på eit vis forsterkar dei tragediane han formidlar, side opp og side ned.

Eg har stor sans for denne sjangeren. Men eg trur den kostar - både litterært og ikkje minst gjennom dei historiene som blir formidla. Bukowski fortel dei historiene me andre helst vil gløyma - og iallfall aldri fortelja offentleg. Han kler seg naken på eit vis som er hakket meir nakent enn Knausgård. Og stilen er reinska for alt prat. Her er det rett på sak.

Forfattarar som John Fante og Charles Bukowski går framleis rett heim hos særleg unge menn. Det håper eg dei held fram med. Både forfattarane og dei unge mennene.

Artig. Dette var en ny vinkling for meg. Ellers synes jeg stort sett det klages over at det gis ut for mye engelskspråklig litteratur på bekostning av bøker fra resten av verden …

Jeg ser at du gjerne vil ha anbefalinger. Det vrimler jo av strålende amerikanske forfattere, og i tillegg til de du allerede har nevnt, kan jeg på stående fot nevne i fleng – uten noen som helst form for rangering:
Christina Stead, Donald Atrim, David Foster Wallace, David Means, Thomas Pynchon, James Salter, Philip Roth, Don DeLillo, Annie Proulx, John Fante, Charles Bukowski, Cormac McCarthy, Raymond Carver og Flannery O'Connor.

Alle, bortsett fra to, er så vidt jeg vet oversatt til norsk. Unntakene er Donald Atrim og David Means.

Hemingway og John Fante er både kritiker - og publikumrost. Waiting for Godot av Beckett, generelt all drama er ganske korte greier. Gyldendal ga ut en serie som heter XS - har ikke lest noen av de, men ser sabla gøy ut. Her: http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/XS

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å lese bøkene til John Fante! Han skrev fantastiske romaner og noveller med handling hovedsakelig lagt til Los Angeles.

Slutter meg helt og fullt til annelinguas lovord om ! Han har i mange år vært en av mine absolutte favoritter! Jeg ser at du også har mange andre av mine yndlinger på leseplanen, som Sinclair Lewis, Don DeLillo, Hanif Kureishi, John Steinbeck, Jens Bjørneboe og ikke minst John Fante! Jeg tror du har mange store leseropplevelser i vente. Gled deg :-)

Takk for svar begge to. Jeg har kjøpt The Cornish Triology, men enda ikke lest et ord. Boka er kjøpt utelukkende med utgangspunkt i Bokelskere, så det er kanskje dere to jeg skal gi kred hvis Davis imponerer? Veit ingenting om han, men har mange gode erfaringer med alt fra Canada som har dukka opp i livet til nå. Flere av de andre dukket opp i andre bøker, blant annet Sinclair Lewis i Gift med en kommunist av Philip Roth, for ikke å snakke om John Fante, som opptrer som gud hos Bukowski. Fante har jeg lest endel av. Lett å se koplinga han - Buk i skrivestil. Jeg liker fylla, uerbødigheten og alle damene de skryter på seg. Under felleslesning fant jeg også noen nye Steinbeckbøker jeg har lyst på: Bombs away og America for americans, i tillegg til spennende biografier.

Veldig god omtale!

Jeg kan skrive under på at "Forfattarar som John Fante og Charles Bukowski går framleis rett heim hos særleg unge menn." Jeg var vel 17 år da jeg tilfeldigvis kom over et utdrag fra Nedenom og hjem, hvor Henry får ordre av faren om å klippe hver eneste centimeter av gressplenen. Dette ble skildret på en utrolig fengslende måte, og det tok ikke lang tid før jeg leste både Postkontoret og Nedenom og hjem. Bukowski var fra denne stund min favorittforfatter.

Jeg leste nesten ingen bøker før jeg fikk høre om Bukowski. Jeg hadde gitt opp litteratur i en alder av 17 år, ettersom altfor mange av bøkene jeg prøvde å lese druknet i et kjedelig, intetsigende poetisk språk, særlig samtidslitterære romaner. Bukowski er, som du skriver, en forfatter som går "rett på sak", og jeg hadde ingen anelse om at slike forfattere eksisterte. Bukowski gav meg leselyst!