Bokelskere.no

Som svoren The Clash-fan har det vært en fornøyelig affære å lese Frode Gryttens bok om medlemmene i bandet. Grytten skriver godt, selv om det er på nynorsk. Han klarer å formidle følelser og relasjoner på en god måte. Han klarer også å fange tidsånden og hvorfor Mick, Joe, Paul og Topper var med i bandet. Han skjønner det. For meg er dette en historisk roman. Grytten tar utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, men går dypere inn i følelser og meninger enn det vi vet så mye om. Og det er det historiske romaner gjør. Har lest en del biografier om medlemmene i The Clash og om bandet selv, men denne boka tilfører allikevel en del.

Er du fan av Grytten eller av The Clash, er denne boka å anbefale.

Og til dere som skal reagere på "selv om det er på nynorsk": Det var bare tull. Nynorsk er nydelig.

Har hørt veldig mye bra om Bernard Cornwells historiske romaner. De selger som bare pokker og er realistiske. Men Agincourt klarte aldri å bergta meg. Jeg har aldri brukt så lang tid på noen bok som jeg gjorde med denne (over et halvt år!). Jeg har forsøkt å finne ut hvorfor boka ikke fengte meg. Historien i seg selv er interessant (krig i middelalderen = gøy) og Cornwell skriver godt. Jeg tror det ender opp med at hovedpersonen Nick ikke er noen interessant karakter. Jeg klarer ikke å engasjere meg i hans historie. Derfor blir man ikke så interessert i å finne ut hva som skjer med ham. Og når hovedpersonen ikke er interessant, da sliter boka generelt også.

Det er synd, fordi konteksten er forbanna spennende. Nå tror jeg de skal lage film av boka, så kanskje de kan gjøre historien litt mer interessant?

Jeg er nybegynner på historiske romaner, men WOW dette var fascinerende og underholdende lesning. Gleder meg tl å fortsette med "Bring up the bodies".
Anbefales på det varmeste!

Norske Sissel Lange-Nielsen har skrevet mange historiske romaner, fra ulike epoker og land. Jeg har likt veldig godt dem jeg har lest (fem-seks stykker) - så selv om jeg ikke har lest de tre som faller inn under kategorien du oppgir, anbefaler jeg deg å sjekke dem ut (de kan helt sikkert leses digitalt på Nasjonalbibliotekets nettsted www.bokhylla.no, dersom du ikke får tak i dem på papir):

• Fangen på Patmos. Roman (1971) Denne handler om profeten Johannes' opphold på øya Patmos i det første århundre etter Kristus.
• Sølvhjorten. En fortelling fra folkevandringstiden. Roman (1973)
• Sverdet og fløyten. En fortelling fra Karl den Stores tid. Roman (1975)

Om vi flytter oss til dagens Tyrkia og går tilbake til 300-tallet e.Kr., kan du lese om Konstantinopel og keiserinne Teodoras utrolige livsreise "from rags to riches" i en eldre norsk roman skrevet av Yngvar Hauge:

• Teodora. Hippodromens datter

Den boken ga jeg terningkast fire - det litterære nivået var ikke skyhøyt, men jeg fikk en følelse av hvordan det kan ha vært i og rundt keiserens hoff i Konstantinopel på den tiden. Yngvar Hauge har skrevet en rekke historiske romaner, fant jeg ut den gangen - mulig du kan finne mer interessant i hans forfatterskap. Igjen: dette er litt eldre bøker, så dem kan du lese gratis på www.bokhylla,no.

For et år eller to siden leste jeg en roman om en frafallen munks strabaser i Egypt rundt år 400 en gang - jeg ser nå at jeg ga den terningkast 6, og jeg husket faktisk ikke at jeg hadde gitt den full pott! Men den var interessant, og da jeg for noen uker siden leste en norsk reiseskildring fra Egypts klostre, tenkte jeg under lesningen tilbake på egypteren Youssef Zidains roman

• Azazeel, engelsk oversettelse. "Winner of the International Prize for Arabic Fiction 2009" står det på coveret.

Jeg er helt enig med deg i at historiske romaner er en fin måte å lære historie på, så jeg kommer til å følge litt med på tråden din og se hvilke andre tips du får. Lykke til!

To internasjonale sider som har gode oversikter over historiske romaner sortert etter tidsperiode er Historical Novels info og Historical Novel Society.

For eksempel er det på denne siden anmeldelse av 71 romaner med handling fra 500-tallet.

Disse 3 er barnebøker som jeg leste flere ganger som barn av Bernhard Stokke, Bjørneklo - fortelling fra steinalderen, Dag fra skogene - fortelling fra norsk bronsealder og Geir den fredløse - fortelling fra folkevandringstiden, og her er noen av hyllene mine med historiske romaner: Historisk Krim antikken, Historiske Romaner antikken og Historiske Romaner norrønt. I den siste med norrønt er en del fra vikingtid men også eldre tid. Det er ikke alle bøkene jeg har, noen er fortsatt på ønskeliste.

Å, jeg liker å lese så mye forskjellig. Veldig glad i historiske romaner, det de historiske detaljene er riktige, og romanen dikter rundt de historiske begivenhetene. Så er jeg også glad i samtidsromaner, med gode skildringer, og der du blir glad i menneskene i dem, som du også sier. Jeg koser meg også godt med en god krim, med et godt plott, kanskje et godt gys, og der du kan gjette litt på løsningen mens du leser. Dystopier kan være bra, jeg likte f.eks. Hunger Games veldig godt. Fantasy liker jeg egentlig ikke, men likte Harry Potter. En god biografi er ikke å forakte, hvis den er om en interessant person. (Hehe.. men selvbiografier er er sjelden gode... ;-))

Om jeg har hatt en periode med mye 'tyngre' litteratur, dystre romaner, skummel kirm, eller for mye fattiigdom, nød, krig og elendighet, synes jeg det kan være godt å lese chick-lit. Lett underholdning, som jeg slapper av med, og ler litt av. 'Hundreåringen' (klassifiserer ikke den som chick-lit, altså, men lettere undeholdning, det var det nå) leste jeg rett etter Amalie Skrams *Hellemyrsfolket' . Hellemyrsfolket var fantastisk, men det var veldig dielig å lese Hundreåringen etterpå :-)

I år prøver jeg meg på popsugars leseutfordring, mest for å utfordre meg selv på å lese litt andre sjangere enn jeg vanligvis pleier å lese. Merker at poesi og science fiction ikke er noe jeg gleder meg til, og den selvutviklingsboka var et slit!

Hva liker du?

Jeg leser forsatt sakte i 'Jane Eyre'. Jeg elsker boka, men det er så mye annet akkurat nå, så lesestundene blir ikke så mange. Men jeg blir kanskje ferdig med den nå i løpet av langhelga.

Etterpå starter jeg muligens på Ken Folletts 'På grensen til evigheten'. Siste bok i hans trilogi om det 20. århundre. Har lest de to første, og likte særlig den første, 'Kjempenes Fall' veldig godt. Så jeg vil følge serien til dens slutt. Jeg liker Folletts historiske romaner veldig godt, hans skildringer er troverdige, og det er spennende å følge hans romanpersoner. Hans 'Pillars of the Earth' (Stormenes Tid, på norsk) er en av mine absolutte favorittbøker.

Da får dere ha en veldig god pinse og en fin 17. mai :-)

Blanding mellom historisk roman og "eventyr" ...

Spesielt vennskapsbånd mellom gutt og elefant
Handlingen er fra 1500 - og 1600 - tallet. Tolvåringen Jahan har et sterkt vennskapsbånd med elefanten, Chota. Jahan hjalp Chota med å komme til verden og elefanten er helt hvit. Jahan gjør alt han kan for å holde den i live og ta vare på den. Etter hvert blir den hvite elefanten Chota (som betyr liten) og Jahan svært lojale mot hverandre, og Jahan ser på seg selv som en slags elefanttemmer. Jahan får vite at sultanen ønsker seg elefanten i gave, noe som ryster ham. Han vil ikke gi fra seg vennen sin, men de hjemme hører ikke på ham og vil oppfylle sultanens ønske. Det fører til at Jahan blir blindpassasjer på båten elefanten skal fraktes med for å sørge for at hans elefantvenn vil være i god behold. Det viser seg at ikke alt går som planlagt. Planen var å reise hjem igjen, men i stedet blir han værende i Istanbul som elefanttemmer, og han blir tatt vare på av den kjente arkitekten Sinan. Vi blir vitne for Jahan som unggutt til han blir en gammel mann. Dette er en slags reise gjennom hans liv, hendelser, arkitekturens betydning, forskjell på menneskenes status, rettferdighet og urettferdighet.

Dette kan virke som en tung bok i begynnelsen. For oss som er vant til tykke bøker, er det nok ikke så skremmende, men for de som ikke er det blir det nok en prøvelse. For meg var det litt tungt i starten å komme inn i handlingen og komme inn i flyten før det etter hvert løsnet seg. Det er en stor forskjell å lese historiske romaner i forhold til andre sjangere, for historiske romaner er mer detaljrik når det gjelder tid, sted og miljøskildringer. Men etter hvert som man leste, så løsnet det seg og man opplever ikke innholdet like tungt som i starten. Man blir mer orientert om alt underveis. Det beste med hele handlingen er Jahans forhold til elefanten. Selv om Jahan kommer fra et vanskelig hjem, beviser han at han har mye empati og sympati i seg. Han viser omsorg for andre, spesielt for elefanten. Det er heller ingen hemmelighet at elefanter er lojale og kloke dyr.

Store klasseforskjeller
Man blir godt kjent med Istanbuls vakre, men også mørke sider. Etter at man har ferdiglest Arkitektens læregutt blir man nysgjerrig på Istanbuls arkitektur og de som sto bak det. Til tross for at dette er en historisk roman, er ikke alt virkelighetsrelatert. Noen kjente arkitekter blir nevnt, men Jahan og elefanten er selvfølgelig fiksjon. Men romanen viser også hvor mye makt sultanen og hans familie hadde. Det er ikke noen man burde komme i klammeri med. Nåde den som sa i mot ham eller brøt lover. Man finner fort ut hvem som var "verdt" noe i datidens samfunn og ikke.

Elif Shafak har en veldig poetisk skrivemåte uten å bli for jålete eller pompøst. Hun gjør det med stil istedet for overdrivelse. Det gjør innholdet vakkert i og med at innholdet også har sine mørke aspekter. Vi blir også godt kjent med karakterene, både på godt og vondt, og av og til føles det som man selv befinner seg i handlingen. Det er ingen tvil at hun vet hva hun skriver om og vet mye om Istanbul.

Det er mye man kan si om Arkitektens læregutt. Det er en realistisk bok som har sin sjarm og man blir godt kjent med Istanbul rundt 1500 - og 1600 - tallet. Som sagt, ikke forvent at dette er en bok med mye fart og spenning eller heseblesende. Det er ikke en slik type bok. Det er en stillestående og nøktern historie . Har ikke noe i mot stillegående bøker, de har jeg lest mange av, men i enkelte partier kunne jeg ha tenkt meg litt mer driv for boka kan oppleves noe monotont.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har kommet godt i gang med Ken Follets 'På grensen til evigheten'. Det er den siste boken i hans århundre-trilogi om det 20. århundre, og jeg har hatt den liggende siden jul. Vet at den er bra, for mannen i huset har allerede lest den og likt det. Og har visst at jeg ville komme til å like den, for jeg liker alle Ken Follets historiske romaner. Synes han skriver enormt godt. Men den er jo så tykk - 1000 sider - så den har blitt liggende på vent en stund.

Men nå er jeg altså i gang - og jeg liker den kjempegodt! Nikoser meg! Kommer nok til å være i Follets univers hele denne helga, neste helg , og kanskje til og med den etter det :-)

God helg til alle :-)