Bokelskere.no

Det har kommet mange interessante titler i denne forslagstråden, men ikke så mange svenske. Den eneste svenske boken jeg har fanget opp her, er Jostein Røysets forslag om Pär Lagerkvists Barabbas. Jeg leste Dvärgen av Lagerkvist i fjor, og ble voldsomt begeistret, så jeg applauderer forslaget om Barabbas. En annen svensk forfatter har jeg i årevis hatt som mål å lese, nemlig Theodor Kallifatides. Dette står å lese om ham på norsk Wikipedia:

Kallifatides debuterte som lyriker, men han fikk sitt store gjennombrudd med en romantrilogi om livet i landsbyen Jalos under og etter den greske borgerkrigen. Første del Bønder og herrer (1973) kom ut i norsk oversetning i 1975.[1] I slutten av 1970-årene fulgte fire romaner om kjærlighet. Et tema som forfatteren kommer tilbake til er situasjonen for innvandrere i Sverige. Kallifatides har også skrevet kriminalromaner, historiske romaner, samt reiseskildringer og reportasjebøker. Bøkene hans er oversatt til gresk, engelsk og fransk.

Kallifatides har en stor litterær produksjon, er velansett i Sverige, og har en interessant bakgrunn som gresk innvandrer til Sverige. Han debuterte med en romantrilogi med har også blitt oversatt til norsk - jeg foreslår derfor en av hans bøker som kom på svensk i 1978, og i 2009 også kom på norsk:

• Kjærligheten av Theodor Kallifatides.

Her er bokomtalen av den norske utgaven av boken på adlibris.no:
"KJÆRLIGHETEN er en av de vakreste svenske romaner jeg har lest." Ragnar Strömberg, Expressen Laki Sarris er snart førti, han er gift med Lena og far til en gutt på fire. Lakis liv endres brått av en hodestups forelskelse - han overmannes av en lidenskap og lengsel han ikke kan snakke fornuft med. Laki er utro, men kan ikke frigjøre seg fra sin familie. Han elsker både sin kone og den nye kvinnen. I tiden som følger, ransaker han seg selv gjennom utroskapens og kjærlighetens mange fasetter. Hva skal han gjøre? Hva kan han gjøre? Er hans rolle som hengiven ektemann og far utspilt? KJÆRLIGHETEN ble første gang utgitt i 1978. Den er blitt en moderne klassiker, en av Kallifatides' mest elskede bøker.

Og på adlibris.no om den svenske originalen:
Theodor Kallifatides roman Kärleken är ett försök att kartlägga kärlekens landskap. Inte bara kärleken mellan man och kvinna utan även kärleken till vänner, kärleken till barn, kärleken till idéer och tankar. Berättaren är den snart fyrtioårige invandraren och filosofiläraren Laki Sarris. Han är gift med Lena, en öm och klok kvinna, invandrad från Finland, och de har ett barn tillsammans, den fyraåriga Johan, en begåvad, känslig pojke. Laki Sarris möter Li, som är svenska, ung, stark, vacker; ett löfte om ett annat liv. Därmed har dramat tagit sin början. Laki Sarris är dock inte de lätta lösningarnas man. Han rannsakar sin själ, han rannsakar sitt liv, han rannsakar kärleken; han sparar varken sitt huvud eller sitt hjärta. Hans värld skakas i sina grunder och därmed även läsarens.

Theodor Kallifatides har med sina romaner om människorna i den grekiska byn Jalos - Bönder och herrar, Plogen och svärdet, Den grymma freden - vunnit en stor publik. Bönder och herrar har översatts till engelska och franska och ytterligare några språk.

Martyr og Hevneren av Rory Clements er historiske romaner og foregår i Shakespeare sin tid på slutten av 1500-tallet, og Kassiopeias besettelse av Karen Engelmann er krim/historisk roman fra slutten av 1700-tallet i Stockholm. Dette beveger seg nok ikke mot fantasy-sjangeren, men, sånn som Game of Thrones. Har ikke lest dem selv heller, men synes de virker spennende. Likte selv godt Kadaverdoktoren av Kaaberbøl, det er en krim satt til Frankrike helt på slutten av 1800-tallet!

Boka er helt greit. Men det blir noe enkelt over det hele. Savner mer spenning, flere faktiske faremomenter. Ekeberg sliter med at han skriver for "kort". Selv om boka i seg selv ikke er kort, blir beskrivelsene, spesielt skildringene, alt for kortfattede. Litt typisk "det skjedde.. også skjedde det...og så det..." etc. Videre synes jeg Sigurds overgang fra barn til voksen blir for uklar, og han oppfører seg fortsatt ganske barnslig mot slutten av boka.

Desverre blir jeg ikke for engasjert i historien om Sigurd. Boka klarer ikke å dra meg inn i samtiden. Og det er synd.

Allikevel er det godt å se folk ta tak i denne særdeles spennende tiden i norsk historie. Norsk historie, og kanskje spesielt vikingtid og middelalder, er som skapt for historiske romaner. Dette er en gullgruve for folk med en god penn.

Har ikke lest fortsettelsen, men skal nok gjøre det en dag.

En underholdende bok om keiserinne Teodora, som var keiser Justinians gemalinne - de hersket i Bysants i første halvdel av 500-tallet. Boken kom ut i 1961, og forfatteren Yngvar Hauge var visstnok populær og produktiv på den tiden, ifølge vaskeseddelen. Jeg fant boken på et loppemarked eller en brukthandel for en del år siden, og kjøpte den fordi jeg har lest om bysantinsk kunst da jeg studerte kunsthistorie, men vet temmelig lite om de historiske begivenhetene i Østromerriket. Og da er historiske romaner en flott måte å skaffe seg litt bedre oversikt. Imidlertid gikk det flere år før jeg nå i mai 2014 omsider fant boken frem fra hyllen.

Dette er vel ikke stor litteratur, men som sagt - underholdende. Teodora var datter av en bjørnetemmer i Hippodromen i Konstantinopel (nåtidens Istanbul); det innebar at hun tilhørte den absolutte underklassen. Bedre ble det ikke av at faren døde da hun var 7-8 år, hvorpå enken og de tre døtrene ble kastet ut av hjemmet. Tidlig i tenårene ble imidlertid Teodora plukket ut til å bli danserinne - et lite respektabelt yrke, men like fullt med muligheter til å oppnå berømmelse og penger. Gjennom beinhard trening og en vilje av stål klarte hun å klatre seg oppover i samfunnet - og endte altså som en mektig hersker og statspolitiker. Som keiserinne var hun nemlig sterkt involvert i rikets anliggender - og brukte de midler hun anså nødvendige for å beholde makten. Samtidig er det ikke minst interessant at hun påvirket lovgivningen i riket slik at kvinner fikk større rettigheter.

På Wikipedia kan man lese mer om Teodora, og mer om forfatteren Yngvar Hauge.

Jeg har gitt boken terningkast 4 - litt under tvil, for historiekunnskapene jeg har fått gjennom boken synes jeg er verdt en femmer!

Og boken er nok ikke den aller letteste å få tak i lenger, men Nasjonalbiblioteket har tilgjengeliggjort en digital utgave av boken "Teodora - Hippodromens datter" for eventuelle interesserte!

Jeg må omtale serien under ett, noe annet er umulig.
Jeg leste endelig disse bøkene som jeg var blitt anbefalt i en årrekke av min mor. Jeg var redd de kanskje var blitt noe utdatert, de var jo virkelig poppis bøker når de kom, men mine bekymringer var bortkastet.
Jeg ble helt oppslukt.
Når jeg ikke leste om Karl Oskar og Christina, så tenkte jeg på dem.
Det ble som en forelskelse, jeg var helt "vekk" i dem.
Det er vel unødvendig å fortelle at når siste bok var ferdiglest var jeg trist i flere dager. (at jeg aldri lærer)
Ofte må karakterene vike plassen i historiske romaner, til fordel for formidlingen av de historiske fakta. De blir noe endimensjonale brikker som kun er der for å formidle en annen historie enn sin egen.
Slik er det ikke her! Styrken her er jo nettopp det flotte persongalleriet.
Disse bøkene må ikke bli glemt. Les dem!

Jeg så i dagens Aftenposten at Jan Deberitz døde 8. juni. Det fikk meg til å huske hans jernaldertrilogi fra Valdres. Disse leste jeg med stor entusiasme på 1980-tallet. Flotte og medrivende historiske romaner. Anbefales hvis de fortsatt er å få tak i.

En praktfull helg i trolske Finnskogen har trigget mitt ønske om å lese mer (strengt tatt har jeg ikke lest noe…) fra disse traktene. Jeg gjestet venner med røtter på Finnskogen, som alle på ulikt vis er involvert i «Spillet om innvandrerne» (tekst Merete Wiger, regi Siv Skjønberg, musikk Per Christian Revholt) - et spel som ga ytterligere inspirasjon.

Så det store spørsmålet er - hvor skal jeg begynne? «Brit Karin Larsen’s trilogi?» spurte jeg det ene venneparet. «Nei, hvorfor det. Gå for det opprinnelige og mest genuine – Åsta Holths romaner», lød svaret.

«Brit Karin Larsen er lettere, mer tilgjengelig, begynn med henne», var rådet fra det andre.

Nå spør jeg deg, Ellen og dere andre, etter en velbegrunnet anbefaling – Larsen eller Holth som førstevalg for meg som liker historiske romaner generelt og nå er fascinert av Finnskogens historie spesielt?

PS. Jeg begynte en gang på Fars hus av Adelheid Seyfarth (Solør, lenger syd), den falt absolutt ikke i smak.

Det er rart å høre en så gammel bok. Ofte er det jo dette som er ankepunktet mot historiske romaner - persongalleriet i de er ytterst moderne i tankesettet selv om de lever i middelalderen. Slik er så visst ikke Robinsom Cruesoe. Han er ytterst moralsk og rasistisk. Selv om jeg nå skjønner det godt med tanke på tidspunktet boken ble skrevet på, ble jeg ganske himmelfallen da jeg hørte den. Men først og fremst er jo dette en voldsomt spennende bok og en god historie. Det er også morsomt å lese en bok som har startet sin egen sjanger.

Her finnes hele min omtale av boken; Oreganos bokblogg

Historiske romaner står sjelden og aldri øverst på min liste og familiesagaer pleier heller ikke å fenge meg. Det var Hislops tidligere roman Øya som på tross av disse temaene fikk meg til å ville lese Tråden også. Hun skuffer ikke og følger samme oppbygning som sist. Ved å la boken starte i nåtiden blir handlingen automatisk mer virkelighetsnær. Måten hun forteller og beskriver på gjør både handlingen og persongalleriet troverdig. Hun klarer å skape større forståelse for det menneskelige aspektet ved historiske hendelser og gjør dermed historien mer tilgjengelig og interessant for slike som meg. Det er en saga, et eventyr og en historiebok på samme tid. Utover i boken slo det meg også hvor velvalgt tittelen er - på flere nivåer. En fryd å lese og periodevis vanskelig å legge fra seg. Temaet fenget meg ikke like mye som temaet på forrige bok, og terningkastet blir deretter.

Denne helgen leser jeg to bøker og begge er like oppslukende på hver sin måte. Hovedboken er Det siste kongeriket av Bernard Cornwell, dette er første boken i en serie historiske romaner som omhandler vikingtiden. Dette er en tid jeg synes er veldig spennende og denne boken lover godt så langt.
Den andre boken jeg leser er Michael Jackson Conspiracy av Aphrodite Jones. Jones var en av journalistene som hev seg på skyldig-toget før og under rettssaken, men endret mening i ettertid. Her går hun gjennom rettssaken og kritiserer både aktoratet og media, men så langt savner jeg fokus på hennes rolle i det hele.

God helg bokelskere!