Bokelskere.no

Har sett på bloggen din om "Historiske romaner", da dette er et felt som fenger meg også. Er nettopp ferdig med "Det siste kongeriket" av Cornwell og gleder meg til de neste bøkene om Uthred. Av bøkene du har anmeldt på bloggen kan jeg tenke meg å se nærmere på Perserkrigen og Rubicon. Synes historiske romaner er en fin måte å bli kjent med nordisk, europeisk og verdens historie på, sammen med spennende og god fortelling. Så fint at du skriver en sånn blogg!

Ferdiglest. Og fortsatt ikke veldig imponert over språket i denne boka.

Middelalderen er jo en spennende tid, med store omveltninger, kriger, intriger, voldsomme hendelser, sykdommer, sult og nød, der adelen, baronene, kongene, kirkens folk og andre storfolk drev skånselløs utnytting og straffeforfølgelse av alle de små og vergeløse i samfunnet. Ikke minst inkvisisjonen, der pavekirken med sine folk drev med sin nådeløse torturering av sine ofre for å få dem til å tilstå sine synder, for deretter å dømme ofrene til halshugning, bålbrenning eller andre grusomme straffer, er en stor skamplett i dette historiske bildet. Alt stoffet her er jo så enormt spennende!

Så historisk sett er temaet i boka meget interessant. Og vi får masse informasjon om Spanias historie.
Men jeg må si at jeg ble skuffet over skrivestilen til Ildefonso Falcones. Det kan muligens ha noe med oversettelsen å gjøre. Jo mer jeg leste, jo mer strittet jeg imot denne måten å skrive på. Mot slutten var det så mange ufullførte setninger og unødvendige spørsmålsstillinger at jeg vred meg i pine. En god del av språket var så dårlig at ordet "kiosklitteratur" dukket opp i hodet mitt. Jeg fant ikke et eneste sitat jeg fikk lyst til å gjengi her, dessverre.

Jeg må bare si til slutt at bl.a. Sigrid Undset med sine middelalderromaner om Kristin Lavransdatter appellerte mye mer til meg enn denne romanen gjorde. Der kommer man mye dypere inn i menneskesinnet enn i Havets katedral.
Vera Henriksen er også en forfatter av historiske romaner jeg har lyst til å nevne i denne forbindelse, der menneskene blir mye mer levende og dypere beskrevet.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive Perdido Street Station, men det er en slags dystopisk steampunk-greie. Denne Goodreads-anmeldelsen oppsummerer boka bra:

[...]something like the dirty lovechild of Edward Gorey, Jules Verne
and Charles Dickens.

Gormenghast og Tigana synes jeg absolutt man bør få med seg, ja. Gormenghast er ganske mørk og merkelig, men også ganske morsom, og Tigana bør falle i smak om du liker realistisk fantasy som har en del til felles med historiske romaner.

Jeg har ikke meldt meg på felleslesingen av "Nattens brød", for jeg har lest den så mange ganger før, og nå er det andre bøker som står for tur. Men jeg kan ikke dy meg for å titte litt innom her og få vekket til live gamle "minner". Det er et verk som har satt seg fast, og for meg skyldes det nok mye Falkbergets språk og hvordan han kombinerer beinharde realiteter og poetisk magi, - samtidig som jeg er veldig glad i historiske romaner.

Tusen takk for svaret med disse treffende skildringene av kølfogden, - det var så fint å bli minnet om denne mangefasetterte, magiske skikkelsen som er med på å løfte Falkbergets verk til et nivå høyt over vanlige historiske romaner!

Vanskelig......, men "Noen kjenner mitt navn ", av Lawrence Hill , er ei bok som gjorde inntrykk . Den kan jeg anbefale - til de som liker historiske romaner.

spennende for oss som liker historiske romaner. Lærte litt om denne tida, sjøl om det meste var kjent fra før. Advarselen om at historien i boka ikke korresponderer med historiske kilder kunne nok kommet før etterordet, jeg henger meg gjerne opp i slikt og sjekker leksika

Drømmeverket for alle som liker historiske romaner. Dette er et fantastisk verk som følger flere familier, fattig og rik, i ulike land og hvordan livet påvirkes av små og store samtidige hendelser lokalt og internasjonalt. Familiene får betydning for hverandre på ulike vis. Bok nr to heter Vinter over verden. Handlingen starter rett før 1.verdenskrig. Follett fjetret i alle fall meg fra første setning...

Jeg tyr til begrepet vanlig skjønnlitteratur når jeg ikke kan finne noen annen kategori å putte den inn i. Altså når ingen av undergrupperingene krim, fantasy, SF, biografier, historiske romaner osv... passer.

Ja, sånt er bare vakkert! Jeg holder på med Kristian Kristiansens Jomfru Lide akkurat nå, og der får jeg helt uventet vite hva Slaget ved Roskilde egentlig hadde av konsekvenser... ("Helt uventet" fordi jeg ikke ante NOESOMHELST om denne romanen annet enn at den altså er skrevet av Kristian Kristiansen. Og jeg liker bøkene hans - el. har likt de to jeg har lest hittil, da. Satser på å få lest hele det forfatterskapet med tiden.) Historiske romaner - GODE historiske romaner - kan man nesten ikke få nok av... :-)

Edit: Men isjda - det ble litt skivebom ovenfor: nøkkelbegrepet skal være Freden i Roskilde - jeg måtte sende meg selv inn på Wikipedia nå. "Jomfru Lide" foregår - i alle fall så langt jeg har kommet - i 1658, i Trondhjem. Anbefales!