Bokelskere.no

Noen ord til min elskede

Det kom en pike gående
Hvem er du?
Et villskudd
Himmelstormeren
Vinterdronningen

Hvem vet

Alt er så nær meg
Under de dype skyggene av løvtunge trær
Kroppen
Hett blod
Evige øyeblikk

Forholdene tatt i betraktning
Jeg er ikke redd
Skynd deg å elske
I sommer

Vel møtt, vemod
Hjertet er en ensom jeger

Forfattere:
Gruppe 8, Inger Hagerup, Harald Sverdrup, Nadine Gordine, Cecilie Enger, Boris Akunin, Kristin von Hirsch, Inger Hagrup, Kari Frederikke Brænne, Trond Viggo Toregersen, Irène Némirovsky, Stefan Zweig, Bjørg Vik, Niccolò Ammaniti,Laila Lanes, Gunnar Larsen, Fransoise Sagan, Carson Mc. Cullers.

Norge på 1930-tallet finner du også i bøkene til Gunnar Larsen, journalist og forfatter. Han skrev bl.a. "To mistenkelige personer" som regnes som den første dokumentarromanen i Norge, - også den en kriminalsak, som Køber-saken. I "Bull" finner du en litt spesiell kjærlighetshistorie i tidsriktig Oslo-koloritt (så vidt jeg husker;)!

Gleder meg til å lese denne masteroppgaven - tusen takk - og gjenlesing av En dag i oktober.

Og mens vi snakker om kvinnesyn og kjønnsroller, dukket en annen god bok opp i minnet, I sommer av Gunnar Larsen.

Jeg er litt usikker på hva du er ute etter. «… en artikkel om bibliotekets sommerbokbingo» - hva ligger egentlig i det?
Her er i hvert fall noen tips fra meg.

Med handling fra sommer:
Sommerboken av Tove Jansson
I sommer av Gunnar Larsen
Syndere i sommersol av Sigurd Hoel

Sakprosa:
Havboka av Morten Størksen

Biografi:
Billedhuggerens datter av Tove Jansson

Humoristisk roman (med alvor):
Gjestene av Agnes Ravatn

I sommer.
I omtalen din av Gunnar Larsens roman treffer du spikerhodet når du nevner endringer som har skjedd i kjønnsrollene siden 1932. Typisk er at fortelleren flere ganger sier han vil «eie» kjæresten sin. Verre er det vel at sønnen, syvåringen Stein, synes å bli så godt som oversett av faren som er blitt enkemann. Kjekt å kunne sende sønnen på sommeropphold på Hadeland, når en selv skal innlede en romanse!

Mellom linjene får Gunnar Larsen likevel gitt enkelte spark til sin helt. Særlig markant gjelder det den planlagte søndagsturen fra Skansebakken til Oppkuven i Oslomarka. Vår helt ignorerer flere ganger råd fra andre turgåere om at ruten han har valgt for Cecilie og seg selv vil ta mange timer. Selv i dag vil en slik fottur i følge Google Maps ta mellom ti og elleve timer tur-retur. De velger heldigvis å snu etter halvgått løp.

Så fint å bli minnet på Gunnar Larsen! Jeg oppdager at jeg ikke har lagt inn de bøkene av ham som jeg har lest, hverken "I sommer", "Weekend i evigheten" eller "Bull". Det er noe veldig fascinerende ved tidsbildet og Oslo-beskrivelsene hans. "Bull" forteller om de to som hadde passet så godt sammen, men aldri møttes, - bare fikk et glimt av hverandre i skiløypa helt til slutt.

Takk for dine utfyllende og artige kommentarer, Harald. Jeg får nesten lyst til å lese «I sommer» på nytt, og også mer av Gunner Larsen. Ser at jeg har påbegynt To mistenkelige personer, men vet ikke helt hvorfor jeg ikke fullførte.

Har du eller andre noen anbefalinger når det gjelder Gunnar Larsen?

Takk for du inspirerte meg til å ta et dukk og lese meg opp om Gunnar Otterbech Larsen (1990-1958). En norsk forfatter, oversetter, journalist, nyhetsredaktør og senere sjefredaktør i Dagbladet. Kommer til å ta for meg hans bøker dersom jeg finner de på nettet.

Under psevdonymet Kollskegg skrev han humoristiske tekster, blant annet som bidragsyter til Aschehougs årlige humorantologier Humør. Etter juridisk embetseksamen i 1923 valgte Gunnar Larsen å la seg knytte til avisen Dagbladet som journalist framfor å praktisere som jurist. Han hadde sin jobbkarriere i avisa helt frem til sin død i 1958.

Gjennom sitt lange yrkesliv som journalist og forfatter klarte Gunnar Larsen å fornye det norske avisspråket og romanspråket, der han hentet mange elementer fra Ernest Hemingway og utviklet stilen. Hans privatliv var problematisk, og det var en kjent sak at han hadde store alkoholproblemer. At han døde såpass tidlig som han gjorde, hadde sammenheng med hans alkoholisme.

Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra «Hemingway-stilen». Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som Olaf Bull og Alf Prøysen. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne, som for eksempel Truman Capote og Norman Mailer, innenfor dokumentarromanen.

Hei alle sammen. Nå er vi ved nok en ukeslutt. Var på posten i går og hentet hjem nok en bok som er en analyse av Gunnar Larsens diktning. Jeg fant den på et antikvar for ca. 2 uker siden. Link til en tråd om Gunnar Larsen på Bokelskere.

Sviket mot virkeligheten av Vidar Østmoen, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag,1976, pocketutgave.

På baksiden av boken :

Mange er tilbøyelige til å mene at Gunnar Larsen er vår miskjente dikter i dette århundre. En av dem er Vidar Østmoen, som i denne boken hevder at han ufortjent er kommet i skyggen av andre forfattere fra 1930-årene, som Sigurd Hoel og Helge Krog.

Sviket mot virkelighetener den første større behandling av Gunnar Larsens forfatterskap. Boken bryter samtidig med tradisjonelle oppfatninger og støtter sterkt opp om det syn som sporadisk er kommet til uttrykk i de senere år:

Gunnar Larsen er ikke så lett og lys og ukomplisert som den forrige generasjons forskere gjerne ville ha det til. Østmoen vil vise at det finnes uoppdagede dybder bak den artistiske språkkunst og den humørfylte skildring av hovedstadens middelklasse-miljø. Han forteller om mennesker som kjemper for en meningsfylt tilværelse og mange av hovedpersonene mislykkes i denne kampen. Dette gir forfatterskapet, særlig de siste verkene, en grunnstemning som ligger nærmere det tragiske enn det lystige.

Er på min tredje bok siste året av Gunnar Larsen. Hovedpersonen Jørgen Bull synes å være i midtlivskrise etter åtte år i Syria. Vil han nå etter hjemkomsten til Oslo/Bærum finne kvinnen i sitt liv? Største overraskelsen hittil er likevel Bulls begeistring for de jødiske innvandrerne til Palestina i denne romanen skrevet på 1930-tallet. En god motvekt til Knut Hamsuns antisemittisme.