Denne romanen fra 1932 har en melankolsk start. Hovedpersonen begynner sin fortelling bare én måned etter sin kones død. En intens forelskelse utgjør kjernen i historien, men den skyggelegges av kontroversielle temaer om utroskap og homofili. Mot slutten, side 113, merket jeg meg til og med en klar referanse til Sigmund Freud.
Nå om dagen hører vi gjerne om hvor attraktiv Oslo er blitt de siste årene, men Gunnar Larsen hyller byen slik den var en sommer og høst rundt 1930. Heldigvis, mye av det han beskriver med slik innlevelse og entusiasme finnes omtrent uforandret: Marka med Tryvann, villastrøket ved St. Hanshaugen, fjorden, stiene på Bygdøy. Noe derimot er forsvunnet: restaurant Skansen, ferjen Skarpsno-Oscarshall, Christiania Dampkjøkken i Torggata.
Gunnar Larsens vellykte debutroman fra 1932 har forlaget gjenutgitt mange ganger, seinest i 2022. Men skal en tro statistikken til Bokelskere.no, når boka ikke lenger fram til så mange nye lesere. Hva kan det komme av?
Gammel kjærlighet vekket til nytt liv under okkupasjonen utgjør den røde tråden, men fine naturskildringer fra kystlandskapet sør for Oslo setter preg på store deler av boka. Et viktig, modig sidetema er dessuten rollen til dem som i likhet med hovedpersonen ikke tok aktiv del i motstandskampen mot okkupantene. De var vel litt suspekte?
Med andre ord ei springende bok om forhold som allerede i 1948 lå i fortiden — som snø som falt i fjor. Men også i sin siste roman viser Gunnar Larsen sitt språklige mesterskap.
Det har blitt skrevet en del i en tråd om Gunnar Larsen. Dette leste jeg på Store Norske Leksikon.
Larsen vokste opp på Kristianias vestkant i et velstående og harmonisk hjem. Han tok examen artium 1918 (Aars & Voss, latin) og var russeformann. Samme år begynte han å studere jus. Han utmerket seg tidlig, bl.a. som styremedlem i Studentersamfundet (1919–20), skribent og redaktør i gymnasbladet De Unges Forbund (1919) og redaksjonssekretær i studentbladet Akademisk Revy (1920). Ikke minst gjorde han seg bemerket gjennom sine dikt, og hans samtidige, som også puslet med “hjelpeløse rim”, så på Larsen som en mester, “hans dikt var så ekte, de var hans egne”. Det ble likevel ikke lyrikken han gjorde til sin kunstart, like lite som hans uinnfridde ungdomsdrøm om å bli arkitekt, skjønt begge områder kom til å prege ham som journalist. Som nybakt cand.jur. kom han 1923 til Dagbladet som sommervikar og ble i avisen til sin død.
Det er sagt om Gunnar Larsen at med ham kom en helt ny tone inn i norsk presse, og at han som få kunne kunsten å ta Oslo-tonen på kornet. Han gjorde seg straks gjeldende innen billedkunst, litteratur, teater, film og arkitektur, særlig med sine personlig pregede petiter og reportasjer fra inn- og utland. Som nyhetsredaktør fra 1930 forestod han en metamorfose av Dagbladet til å fremstå som en moderne nyhets- og kulturavis. Han åpnet også spaltene for unge lyrikere i en slik grad at det savner sidestykke i norsk presse.
Larsen debuterte som forfatter 1932. Rundt de tider forlot han sin kone og sine to barn og gikk inn i et nytt familieforhold med Bergliot Langaard. Dette skrittet utløste en midtlivskrise og ny skapertrang, og han høstet suksess med romanene I sommer (1932), To mistenkelige personer (1933), Week-end i evigheten (1934) og Bull (1938). 1948 kom Sneen som falt i fjor.
Oslo-romanen I sommer regnes av mange som en av de fineste kjærlighetshistorier i moderne nordisk romankunst, og fra boken går det linjer frem mot tendenser og livsholdninger som i dag hører til litteraturens hovedtemaer. Larsens andre roman, den Hemingway-påvirkede To mistenkelige personer, innvarslet også noe nytt – en ny sjanger, dokumentarromanen. Stoffet bygger på en faktisk kriminalhistorie (de såkalte lensmannsmordene 1926) som Larsen også dekket som journalist. Boken ble senere filmatisert av Tancred Ibsen, men filmen ble forbudt; tilknytningen til levende modeller var for nær.
Gunnar Larsen mente at den beste nasjonale kunst var den som fant frem til sin egen styrke gjennom kjennskap til den beste utenlandske. Med Week-end i evigheten, et av de djerveste romaneksperimenter i mellomkrigstiden, berører han mange linjer i kulturhistorien: Han introduserer psykoanalytiske metoder fra Freud og berører Jung og Kafkas samvittighetsroman Prosessen.
Sentralt i Larsens forfatterskap står handlingshemmede mannlige outsidere som ikke har evnen til å leve i øyeblikket. I Bull blir brutte drømmer, resignasjon og angst knyttet til kjønn og ekteskap. Her nærmer outsider-mentaliteten seg den klassiske romantikerfiguren; kikkeren som blir opphisset av erotikken “sett gjennom et nøkkelhull”.
Knapt noen norsk roman siden Hamsuns tidlige bøker rommer en slik rikdom av psykologisk betont naturlyrikk som Larsens siste bok, Sneen som falt i fjor, en naturpoetisk perle i prosadrakt. Samtidig er den et underfundig oppgjør med heltedyrkelsen i tiden etter den annen verdenskrig.
Også for sine oversettelser og bearbeidelser for teater oppnådde Larsen stor anerkjennelse. Det samme gjaldt biografien Stanleys liv og reiser i Afrika (1942). Han innehadde verv i Forfatterforeningens litterære råd, Oslo journalistlag og Norsk Redaktørforening, og han var Oversetterforeningens første formann (1948). 1954 overtok han som sjefredaktør i Dagbladet (sammen med Helge Seip).
Gunnar Larsen ble tidlig rammet av sykdom, skriveangst og konflikter mellom lojaliteter og roller – mellom diktning, avisarbeid og privatliv – som satte stengsel for en diktergjerning han ikke maktet å fullføre. Senere i livet var hverdagen også preget av et høyt forbruk av alkohol og piller. Han døde bare 58 år gammel av kreft, psykisk nedbrutt, og ligger gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.
Alle hans bøker er å få kjøpt. Alle de 5 romanene er å kjøpt på Norli i pocket utgave.
Siden jeg har vært på storhandel de siste par dagene, følte jeg meg kallet her:
- Doktor Zhivago i to bind av Boris Pasternak
- Rebecca av Daphne du Maurier
- Gift med Tolstoj av Cynthia Asquith
- De førti dagene på Musa Dagh, to bind, av Franz Werfel
- Rent spill av Tove Jansson
- En dag i Ivan Denisovitsj' liv av Alexander Solsjenitsyn
- Seks skudd ved stengetid - og andre mord av Richard Herrmann
- Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold
- køyre fra fræna av Lars Petter Sveen
Oi, det var flere enn jeg var klar over. De aller fleste fikk jeg for en slikk og ingenting (utrolig hva folk kvitter seg med). Dette bør vel holde for en stund. (Skjønt i morgen har jeg bestemt meg for å kjøpe Hunden av Kjerstin Ekman, til fullpris...)
Ja forresten, jeg har jo bestilt I sommer av Gunnar Larsen på et antikvariat!
Ingen!
Har nettopp avsluttet I sommer av Gunnar Larsen.
Har en lang liste over bøker jeg skal (ønsker er vel riktigere) lese, men hvor begynne... Tror sommertid er tid for lette bøker. Noen som gidder ta en titt på listen min og anbefale neste bok :-)
Jeg har lyst til å føye til at Gunnar Larsen er en forfatter som ikke bør gå i glemmeboken. Han fortjener flere lesere.
Etter at jeg leste omtalen din, Lillevi, skal jeg holde utkikk etter denne - jeg skjønner at den nok er ganske annerledes enn Sigurd Hoels Syndere i sommersol fra 1927 (som er en av mine favoritter), men allikevel sitter jeg med en følelse av at de to bøkene på en måte vil utfylle hverandre. Har du noen synspunkter på dét?
Uansett har jeg lenge tenkt at jeg burde få lest noe av Gunnar Larsen, men jeg har hittil fulgt Bøygens råd og gått utenom. I sommer høres ut som en fin introduksjon til Larsens forfatterskap!
Så artig at du nevner Syndere i sommersol av Sigurd Hoel.
Det er lenge siden jeg leste den, men kom i tanker om den da jeg leste I sommer. Jeg kan dessverre ikke bidra med synspunkter på disse to bøkene opp mot hverandre. Til det husker jeg Syndere i sommersol for dårlig.
Hvis du skal lese Gunnar Larsen, er, som du sier, I sommer et fint sted å begynne. Interessant og pirrende lesing. Jeg har påbegynt To mistenkelige personer. Hvorfor jeg aldri fullførte, det vet jeg faktisk ikke. Boken var ok.
Noen ord til min elskede
Det kom en pike gående
Hvem er du?
Et villskudd
Himmelstormeren
Vinterdronningen
Hvem vet
Alt er så nær meg
Under de dype skyggene av løvtunge trær
Kroppen
Hett blod
Evige øyeblikk
Forholdene tatt i betraktning
Jeg er ikke redd
Skynd deg å elske
I sommer
Vel møtt, vemod
Hjertet er en ensom jeger
Forfattere:
Gruppe 8, Inger Hagerup, Harald Sverdrup, Nadine Gordine, Cecilie Enger, Boris Akunin, Kristin von Hirsch, Inger Hagrup, Kari Frederikke Brænne, Trond Viggo Toregersen, Irène Némirovsky, Stefan Zweig, Bjørg Vik, Niccolò Ammaniti,Laila Lanes, Gunnar Larsen, Fransoise Sagan, Carson Mc. Cullers.
Norge på 1930-tallet finner du også i bøkene til Gunnar Larsen, journalist og forfatter. Han skrev bl.a. "To mistenkelige personer" som regnes som den første dokumentarromanen i Norge, - også den en kriminalsak, som Køber-saken. I "Bull" finner du en litt spesiell kjærlighetshistorie i tidsriktig Oslo-koloritt (så vidt jeg husker;)!