Bokelskere.no

Jeg har ikke lest Great Expectations, og til tross for at jeg egentlig ikke har tid, ble fristelsen for stor og jeg hiver meg inn på en dobbelt/parallell-lesing av de to.

Jeg har kommet et stykke inn i Mister Pip, og jeg tror nok at den fint kan leses uten å ha Dickens som bakteppe. Det er jo veldig direkte referanser til boken, men jeg tror at det å lese «forelegget» vil gi en ekstra dybde. Jeg har en teori om at Mister Pip kan leses inn i en postkolonial omskrivning av den klassiske (særlig britiske) litteraturen, slik som også Wide Sargasso Sea er et postkolonialt svar på Jane Eyre. Det handler om hvordan de kolonialisert selv forteller sin historie, mot koloniherrenes diskurs som har vært den rådende. Jeg vet ikke om dette er en fruktbar lesning, men jeg ble nysgjerrig.

Så får vi se om tiden strekker til...

Jeg leste Store forventninger (Verdensbiblioteket, 2002) for flere år siden.

Når jeg leser Mister Pip og referansene til Dickens-romanen, husker jeg ganske mye av personer og handling. Men på langt nær alt.

Skulle gjerne lest Store forventninger på nytt, parallelt med Lloyd Jones-romanen, men det har jeg ikke tid til nå.
Det jeg skal gjøre er å lese det innledende essayet (Henning Hagerup) i VB-utgaven + John Irvings etterord: "Romanens konge".

Irvings essay er meget interessant, både når det gjelder det han skriver om Store forventninger og om Dickens.

Lesesirkelen vår ble startet i 2014, og første bok vi leste sammen var Middlemarch.

I den forbindelse siterer jeg følgende fra essayet:

Han [Dickens] var blant de første som lot seg begeistre av George Eliots diktning, og han var også blant de første som gjettet at hun var kvinne. "Jeg har observert det jeg betrakter som så utpreget kvinnelige trekk," skrev han til henne, "at navnet på tittelbladet ennå ikke har vært i stand til å overbevise meg. Hvis disse trekkene ikke springer ut av en kvinnes sinn, er jeg av den oppfatning at aldri før har en mann maktet å gjøre seg så lik en kvinne i sin tankegang, ikke siden verden ble skapt." Selvfølgelig falt hun for disse ordene - og hun ga seg til kjenne for ham.

Vel, dette er jo en digresjon, men den viser jo hvor mangfoldig litteraturens veier er.
Og så kan vi jo fundere på om Lloyd Jones makter å gi en troverdig stemme til jenta Matilda i Mister Pip.

Så har eg lese nesten 1/4 av Mister Pip, og likar godt det eg les. Dette er ei bok eg ikkje visste noko som helst om på førehand, så både innhaldet, miljøet og forteljarstemma (14 år gamle Matilda) var heilt ukjende for meg. Men, opplever det som triveleg selskap- så triveleg at eg vurderer å kjøpe mi eiga utgåve av romanen.
Når det gjeld " Store forventninger " av Dickens, så har eg ei flott utgåve av boka - har lese den minst to gonger + at eg har sett den på TV!
Dette er kjekt!

Jeg har heller ikke lest Great Expectations, og følger ditt eksempel med å prøve å lese de parallelt. Amazon hadde Great Expectations helt gratis! Foreløpig (er nå i tredje Dickens-kapittel, og har lest ca. 15 % av Mister Pip) tror jeg parallell lesing gir et bedre utbytte av Mister Pip,og er godt fornøyd med dette valget, takk for tipset!

«Og så kan vi jo fundere på om Lloyd Jones makter å gi en troverdig stemme til jenta Matilda i Mister Pip.»

Nettopp disse tankene har også jeg gjort meg. Inntil forfatteren eksplisitt sier at bokens jeg-person er en svart jentunge, oppfattet jeg intuitivt jeg-personen som en hvit gutt. Jeg er nå kommet til side 65, og for meg er det fortsatt ikke en jente som forteller sin historie. Jeg kan ikke sette fingeren på nøyaktig på hvorfor - mangel på noen små referanser til noe typisk feminint, noen «jentegreier»?

Som du referer Kjell: «Han [Dickens] var blant de første som lot seg begeistre av George Eliots diktning, og han var også blant de første som gjettet at hun var kvinne. "Jeg har observert det jeg betrakter som så utpreget kvinnelige trekk (...)».

Så kan man jo spørre seg hva som er typisk feminint og «utpreget kvinnelig trekk». Svarene i dag er neppe de samme som på Dickens og George Elliots tid. Likevel er det «noe» jeg savner i Lloyd Jones fortellerstemme. Andre synspunkter?

BOKEN ER LEST

Jeg mener det var Finn Carling som sa noe sånt som at å skrive romaner, er å finne fortellinger til sine erfaringer. Disse tankene kom til meg etter å ha lest «Mister Pip». Her har vi en forfatter som vil flette sine åpenbart store kunnskaper om Charles Dickens, og spesielt verket «Store forventninger» inn i en fortelling langt fra Dickens-land. En god idé, men etter mitt syn fungerer den bare delvis. Fint i begynnelsen når Mr. Watts leser høyt for ungene, og om hvordan Matilda søker tilflukt i Pips verden. Også den konflikten som «Store forventninger» utløser mellom Matilda og moren er troverdig og godt skildret. I disse partiene synes jeg Lloyd Jones bruker Dickens på en meget god måte. Men etter hvert opplever jeg bokens rolle i boken mer haltende, nesten litt påtatt eller søkt.

Mr. Watts, som har påtatt seg oppgaven som lærer, inviterer foreldrene til skolen for å fortelle om sine kunnskaper og erfaringer. Og mye interessant, lokal kunnskap får vi lesere del i. Men også her er det noe som skurrer for meg. I et samfunn av denne typen, med lite formalisert skolegang, vil kunnskapsoverføringen foregå som en naturlig del av dagliglivet. Slik det var her til lands for rundt hundre år siden. Jentene var med mor i kjøkkenet og fjøset, guttene med far på sjøen eller i annet arbeid. Kvinnene lærte av hverandre, mennene av hverandre. I boken lar forfatteren øyas eneste hvite mann få rollen som en slags katalysator for denne kunnskapsutvekslingen. Mulig jeg leser med vel strenge briller, men jeg kan ikke fri meg fra tanken på dette som et fikst fortellergrep mer enn som noe nødvendig i det virkelige livet.
Ligger kimen til konflikten mellom Matildas mor og Mr. Watts her?

På mange måter er «Mister Pip» en fin, interessant og godt skrevet bok. Av nevnte grunner når den likevel ikke helt opp hos meg.

Eg har ikkje mange sidene att no, reknar med å lese ferdig i dag. Eg er ikkje så skeptisk, likar framleis romanen godt, sjølv om innhaldet endra karakter etter at landsbyen vart rasert. Det kom fram så mykje såre kjensler og frykt mot dei som brukte makta si.
Og fiendane kjende seg faktisk usikre på Mister Pip. Soldatane såg i han noko dei ikkje kunne hanskast med.
Også reint språkleg er her nokre gullkorn som eg gler meg over.
Eg likar også godt at "Store forventninger" kan fungere til å opplyse born med minimal utdanning - sett med våre auge. Innhaldet gir dei sjølvkjensle og styrke til å møte fiendane.

Elles så trur eg at eg må lese "Store forventninger" ein gong til. Det er tydelig at boka betyr mykje for forfattaren Jones. Eg har leita litt rundt på nettet og ser at den vert rekna som ei av dei fremste av Dickens. Eg er så glad for den utgåva eg har, prøvde å få fram bildet av den, men ...

PS ..når det gjeld Matilda, så er det eit eller anna som gjer at eg ser for meg at Eg- stemma er ein gut. Veit ikkje kvifor.
Har no lese boka ferdig,- og vil takke for å ha fått vere med på ei felleslesing som eg har opplevd som positiv. :-)

Fredag 25. mai 2018.

Har lest ut Mister Pip.

Interessant og lærerik opplevelse.
Spennende handling.
Fin miljø- og personskildring.
Mr. Watts skulle jeg gjerne truffet. Én av flere spesielle karakterer i romanen.

Ser at enkelte lesere synes at fortellerstemmen tilhører en gutt.
Det gjorde muligens jeg også til å begynne med, men det endret seg i så fall under lesingen.
Matilda er ei sterk (er det lov å si 'gutteaktig'?) jente.

Og så fikk jeg lyst til å lese mer av Charles Dickens.

Takk for givende felleslesing med mange gode og spennende innlegg og synspunkter.

God helg!

Jeg har vært ferdig med lesinga noen dager, litt forsinka ei oppsummering av mine inntrykk (blir ikke så mye PC i finværet!).

Jeg er nok av de som ikke syntes dette var ei veldig god bok, mer middels. Sliter litt med koblinga mellom Great Expectations og innholdet her, synes ikke det er direkte koblinger. Som andre er inne på, virker som forfatteren har bestemt seg for å skrive noe som er relatert til Dickens-boka (som han utvilsomt kan mye om), men ikke helt har fått til å gjøre den boka særlig relevant for denne boka. Derimot reagerte jeg ikke så mye på fortellerstemma, synes det er troverdig at det kan være ei jente.

Det er et par ting jeg stussa på. I Little Pip dukker navnet på straffangen Magwitch opp ved veldig tidlig lesing av Great Expectations, lenge før navnet dukker opp i den boka. Det kan kanskje forsvares ved at Matilda seinere "avslører" at mr. Watts har tatt seg ganske store friheter ved lesing av boka? Det andre er at Matilda plutselig reiser til Wellington for å se hvor mr. Watts bodde før, uten at jeg kan se at det i boka tidligere har vært nevnt at han har bodd der?

Så alt i alt ble det beste ved denne felleslesinga for meg at jeg fikk lest Great Expectations samtidig, den boka var svært god!!