Bokelskere.no

Vel, etter min mening er nå ikke alle Dickens-bøker like bra heller, jeg sleit meg gjennom flere.. Har nå vært med på en felleslesing her på bokelskere og er nesten ferdig med hele hans produksjon. Min favoritt er Dombey and Son.
Det er vel gjengs for de aller fleste forfattere at ikke alle bøkene falle i like godt i smak og at kvaliteten kan varierer.
Derfor mener jeg det er flere som holder like høyt nivå, da tenker jeg på de som har skrevet mange bøker. Dostojevskij som du nevner, og Hamsun. Andre verdenskjente forfattere som John Steinbeck har også en rekke gode bøker, og her er nok flere også som er på linje med Charles Dickens.
Det er i grunnen ikke lett å sette forfattere opp mot andre forfattere ang kvaliteten på deres produksjon.
Her spiller nok hver enkelt smak sterkt inn på hvordan en vurderer de

Når jeg har feber og føler meg elendig, da leser jeg Agatha Christie om igjen. Føler meg mye bedre etter bare noen sider. Lettlest kosekrim. Har og lest flere av Dickens sine bøker om igjen. Det er jo som å møte gamle kjente når en tar frem en bok man har lest før.

Stolthet og fordom må leses med jevne mellomrom. Charlie og sjokoladefabrikken er en favoritt i romjula. Kjell Aukrust sine. Dickens. Mange bøker leser jeg to ganger fordi de er så gode, og noen fordi jeg har glemt at jeg allerede har lest dem … (og med sånn gullfiskhukommelse er det jo greit å ha boksamlingen her.)

Mine 10 blir Stephen King, Alexandre Dumas d.e., Mark Twain, Jules Verne, Roald Dahl, Arthur Conan Doyle, Doris Lessing, JRR Tolkien, Charles Dickens og Lewis Carroll

Sjølv i dei beste familier....

José Maria Eca de Queiroz (1845 - 1900) er ansvarleg for denne portugisiske familieromanen som vart utgitt i 1888 – meir enn hundre år før den kom i norsk omsetjing. I coveret kan vi lese at han var: «uekte sønn av en dommer, og selv en kort tid advokat, men ble tidlig opptatt av litteratur.» Han vert ma samanlikna med Dickens.

Afonso da Maia er den solide støtta eller bærebjelken i den vesle, velståande familien. Kona hans døyr ganske tidleg, og den einaste sonen deira, Pedro, giftar seg med den lysblonde, vakre Maria Monforte - mot faren sin vilje. Dei får to barn: Maria og Carlos. Og dermed skulle lukka vere fullkomen for Pedro. Men - då hadde det kanskje ikkje vore så mykje meir å fylle dei 575 sidene med.
Det skulle nemlig vise seg at Afonso sin skepsis var vel begrunna. Maria sviktar både Pedro og den vesle sonen sin, og så ulukkeleg er Pedro at han fell for eigen pistol. Trass i det, får Carlos ein god oppvekst hos bestefaren.

Det er Carlos vi vert aller mest kjende med. Han er på solsida reint økonomisk, lever med i dei beste samfunnslag - med aristokratiet og selskapslivet, ma i Lisboa.Han har alle muligheiter til å vere med mellom dei fremste på alle måtar, muligheiter som han ikkje utnyttar til fulle. På meg framstår han som noko karaktersvak, ein veik mann i mange samanhengar. Han må støtte seg til den gode venen Ega meir enn ein gong. Når Carlos møter den store kjærleiken, får livet hans eit dramatisk vendepunkt....

Boka er eit døme på samfunnskritikk retta mot det portugisiske borgarskapet på slutten av 1800-talet. Det ser ut til at utruskap er meir vanleg enn uvanleg. Vi får presentert eit tidsbilde med mange overflatiske menneske som har lite fornuftig å bruke livet sitt på.

Historia i boka er god, spesielt mot slutten. Men, ikkje alt var like lettfordøyeleg. Både språk og innhald ber preg av tida det er skrive i, til tider litt tungt og omstendelig. Men der er heldigvis også innslag av humor og sarkasme.
Alt i alt: Ei bok eg er glad for å ha fullført. Kar: 4

(Ser at berre 11 av nesten 23000 har denne i samlinga si – ein av Gyldendal sine klassikarar....)

Oj, nå fikk du meg til å føle meg som jeg har "transcendert over i de eldres rekker"! :-)

Rent tidsmessig vet jeg ikke når bøkene går fra å kalles moderne til å bli betraktet som eldre litteratur. Siden det ikke er en offisiell tidsramme for dette, som jeg vet om hvertfall, er det vanskelig å si og det blir veldig individuelt. Personlig må jeg vel innrømme at jeg har problemer med å kalle en bok som er født samme år som meg for moderne, men jeg har like store problemer med å kalle den eldre :-) Det er vel også litt for tidlig å kalle det en klassiker, da må vel gjerne bøkene ha overlevd forfatteren. Det er kanskje der begrepet "moderne klassiker" kommer inn?

Både språk og tematikken har mye å si for om en bok oppfattes som moderne, alderen har ikke så stor betydning synes jeg. En virkelig god bok kan leses langt utenfor sin levealder, om den er moderne eller ikke har ikke så mye å si. Se bare på Dickens eller Dostoevsky, de er kanskje ikke moderne, men like aktuelle allikevel. Samtidig har vi bøker som bare er noen år gamle som allerede er utdaterte, det er kanskje det som er forskjellen på kvalitetsbøker og alle andre bøker.

Sent men godt! Jeg er endelig i gang med "Vår felles venn", og denne gang nytes Dickens på norsk. Første kapittel var som hentet fra en spennende krim, andre kapittel beskrev familien "Fineering" og deres middagsgjester på mesterlig humoristisk vis. Jeg har kun kommet til side 30 av omlag 800 og gleder meg til resten. Håper på godt lesevær på terrassen.

Jeg har nå vært og besøkt Charles Dickens museum i Doughty street, London. I følge min guidebok bodde han der tidlig på 1800 tallet i tre av sine mest produktive år (1837-1839) Det står at han bodde mange steder i London men at dette er det eneste huset som er bevart.
Han skrev Oliver Twist, Nicholas Nickleby og der fullførte han Pickwick-klubben.
Der finnes flere interessante ting å se, som bl. a. førsteutgaver av mange av hans mest berømte verk og pottestolen hans :)

Ein mann og hans sigar

Sjølv eg som er ikkje-røykar fann denne boka både fornøyelig og interessant.
Torgrim Eggen skriv laust og ledig om «alt» som har med tobakk og sigarar å gjere – om tobakken og sigaren si historie, kva betydning den har og -har hatt for Cuba, både politisk og økonomisk.
Han fortel om tobakksplanta som medisin, om forfattarar og andre kjende personar og deira forhold til sigaren, om kvalitet, produksjon, om ulike merke, om antirøyk.....

Til tross for de røykfylte interiørene hos Charles Dickens, var han
selv en moderat røyker - «en god sigar etter middag» er hvordan han
har beskrevet sin last. S 42

Mark Twain er av de største både som forfatter og sigarrøyker:--
«Hvis det ikke er tillatt å røyke sigarer i himmelen, drar jeg
gladelig til det andre stedet. s 45

Det er også- etter mi meining – eit stort pluss at boka er rikt illustrert. Rolf M. Aagaard har vore saman med Eggen og teke mange verkeleg flotte bilde, bildekunst.
(Eg er ingen ekspert, men synest bilda er gode!)

At Eggen argumenterer for røykaren, og då spesielt den sigarrøykande sin rett til å røyke får så vere. Eg har kosa meg stort med boka, eg har lært litt, også ein del om produksjon av sigarar som eg ikkje visste frå før. Det viser seg å vere ein kunst. Og kanskje kan eit par av sigarane som ligg i frysaren vår vise seg å vere ein skatt??
Eg er sikkert litt snill, men det blir kar: 5

Har en hel hylle av klassikere, og jeg venter stadig flere! Leser selv ikke noe annet for tiden, da jeg ikke finner bøker som klarer å levere slik de gode gamle gjør.

A Tale of Two Cities av Charles Dickens, litt seig i starten, men det bygger seg opp. Slutten er fenomenal.

Tess of the D`Urbervilles av Thomas Hardy, noe av det tristeste jeg har lest, men samtidig en vakker og frisk historie.

Rebecca av Daphne du Maurier, en god gammeldags thriller, utrolig spennende og underholdende.

The Tenant of Wildfell Hall av Anne Brontë, en bok om utroskap og kjærlighet mellom klasseskiller, rett og slett nydelig.

Har lest mange flere, men disse er kremen. Hadde forsovet nevnt Jane Eyre også, men den ser jeg at du allerede har lest.