Bokelskere.no

Jeg har falt litt av lasset med Dickens. Johan Falkbergets Nattens brød snek seg inn i mellom. Takket være deg, Karin, ligger Store forventninger øverst i lesebunken når jeg er ferdig med An-Magritts historie. Takk skal du ha :-)

Jeg har lest flere gode bøker i år, ingen av de er nye, men hva gjør vel det.
Her er en liten liste over de som har gledet meg. Kunne gladelig ha tatt med flere, så det blir en mini-liste over gode bøker i ulike sjangere.
Anthony Bourdain - Kokkejævler
Charles Dickens - Dombey og sønn
Benoite Groult - Stjernetasten
Henryk Sienkiewicz - Quo vadis

Planen er å få lest ferdig 'Et julekvad' av Dickens. Dette burde vere oppnåeleg med tanke på boka sitt omfang. Kanskje det til og med blir tid og lyst til å starte på endå ei bok?

Er jeg for slepphendt med 6-erne…

Jeg leser så mange gripende gode bøker. I år står følgende på topplass (i tilfeldig rekkefølge):

• De elendige av Victor Hugo (1802-85), Frankrike
• Domby & sønn av Charles Dickens (1812-70), England
• Kilden av vår egen Gabriel Scott (1874-1958), Sørlandets dikter, sammen med Vilhelm Krag, om den gode ensomheten
• Dvergen av Pär Lagerkvist (1891-1974), svensk nobelprisvinner, rystende om grusomhetens vesen
• En flåte av stein av José Saramago (1922-2010), portugisisk nobelprisvinner, humoristisk samfunnskritikk
• En beretning om klarsyn, også Saramago, i sommer gikk jeg i hans fotspor i Lisboa
• Balladen om den bedrøvelige kafé av Carson McCullers (1917-67), USA, sydstatene (et nytt bekjentskap for meg), om den ensomme kjærligheten
• Farlig midtsommer av Tove Jansson (1914-2001), Finnland, såkalt barnebok som taler til alle aldergrupper, humor og livsvisdom
• Nattens brød, fire bind om An-Magritt av Johan Falkberget (1897-1967)

Et tankekors - som det fremgår av oversikten, er de fleste eldre forfattere. José Saramago og Tove Jansson som de yngste. To nobelprisvinnere (det burde ha vært i hvert fall to til). Og – dessverre – bare to kvinner.

Å velge ut én blant disse, synes nærmest umulig. Siden jeg akkurat nå leser Nattens brød, er det dette verket som fyller meg mest for øyeblikket.

Eg les ein heil del lydbøker, men har ikkje høyrt ei einaste av dei på lista di hittil! (Unnataket er Dickie Dick Dickens, som eg sikkert høyrde då det gjekk på NRK radio for lenge sidan). Honningkrukken er elles den einaste her eg har lese som papirbok. Såkalla "klassikarar" er ikkje noko for meg :)

Ivar Nergaard er favorittinnlesaren min, og lydbokversjonen av Minnesotatrilogien anbefalar eg til alle når eg har høve til det. Andre flotte leseopplevingar eg har hatt når det gjeld lydbøker er Mannen som elsket Yngve (lest av Rolf Kristian Larsen), Hypnotisøren (lest av Nils Nordberg), Vindens skygge (lest av Kai Remlov) og Saman er ein mindre aleine (lest av Arnhild Litlere).

Omslaget på lydboka har absolutt ikkje noko å sei for valet av bok.

The life and adventures of Nicholas Nickleby av Charles Dickens er en bok jeg slet med å komme igjennom. Første halvdel var litt treg og det var mye å følge med på, men i siste halvdel løsner det og man får bra betalt på slutten. Da nøstes alle trådene opp og jeg satt igjen med en veldig positiv opplevelse.

Hvor mange gamle minner og hvor mange henslumrende sympatier vekker ikke julen til live ?

Charles Dickens

Til alle som liker John Irving, og kanskje til Dickens-elskere også - dette er en utrolig rik og burlesk bok! Tykk og god for juleferien, jeg nyter i fulle drag. Anbefales!

Glade, glade jul som kan vinne oss tilbake til vrangforestillingen om vår barndoms dager, minne den gamle om hans ungdoms gleder, og bringe den reisende tilbake til sin egen peisvarme og sitt rolige hjem.

Charles Dickens

Jeg er nok noe 'spesiell' i mange av deres øyne da jeg alltid fullfører boka jeg har begynt på. Uansett. Noen vil si det er å å kaste bort tiden men jeg, jeg er ikke så opptatt av tid og hvordan å bruke den best mulig. Jeg setter pris på følelsen av disiplinen, utfordringen og oppnåelsen det å lese bøker som er tunge eller som ikke falt i smak gir meg. Jeg må også påpeke at om jeg ikke liker boken etter endt lesningen kan jeg slakte den med god samvittighet.

Jeg lurer på hvilke bøker andre har slitt seg igjennom/ følt at var krevende å lese og konkludert med at det var de verdt?

• Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine står øverst på listen.
  Positive: Språket er en drøm. Boka er pakket med gode sitater og livsvisdom.
  Negativt: Den er kjedelig. Det hender ingenting samtidig som det hender noe hele tiden bare at forfatter toner dette ned til det søvnige. Historien er også tragisk og forbausende negativ (dog ikke så negativ som jeg trodde den ville være!) Romanen har fått terningkast seks av meg, den.

• Kentauren av John Updike
  Favoritt boken til Watanabe i Norwegian Wood av Haruki Murakami (derfor jeg lånte Kentauren på biblioteket). Språket er vakkert og godt men historien er meningsløs og sær.

• Hell's angels av Hunter S. Thompson.
  Journalistiske bøker er ikke helt min stil. Likevel lærte jeg en hel del og jeg er ikke lite stolt av å ha fått meg gjennom den.

• Sataniske vers av Salman Rushdie. For en forfatter! Nå i ettertid fremstår historien som levende og stødig. Men spennende, det er det ikke. Litt sånn som Reisen til nattens ende: Hvor vil forfatterne hen? Kommer vi frem snart?

• Silmarillion av John Ronald Reuel Tolkien. En bok jeg svært gjerne vil lese om igjen. Sammen med resten av alle leste og uleste bøker av Tolkien.

Og hvilke du slet deg igjennom og konkluderte med at dette var bortkastet tid?

Bortkastet tid vil jeg vel ikke kalle det, man må jo lese dårlige bøker for å vite hvordan gode bøker føles. La meg heller kalle det bortkastet tid fra forfatterens side:

• Et forbløffende, talentfullt, dypt rystende verk av Dave Eggers. Biografisk bok. Forfatteren frastøter meg. Ikke bare for at han var uhygenisk men også fordi jeg hverken satte pris på arbeidet hans (drev et klissent dårlig kjendismagasin) eller personligheten hans, Når jeg skriver dette rynker jeg på nesa bare av å måtte tenke på denne boka.

• Første spørsmål av David Nicholls. Hovedpersonen frastøter meg. Jeg liker ikke 'skrivestilen' til forfatteren (stilen jeg ikke liker, språket hadde jeg ingenting i mot). Boka er også fylt med klisjeer (dårlige klisjeer sådan).

• Mørkets elsker av J.R. Ward. Søppel. Jeg lo meg gjennom hele boka.

• Der regnbuen ender av Cecelia Ahern. Grusomt.

• Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Tåpelig.

• Mennesket og maktene av Olav Duun. Faktisk. Min søster ville så gjerne jeg skulle lese den. Tvang meg gjennom. Hadde det ikke vært for alle analysene jeg leste på nettet om boken etter endt lesningen hadde det meste av bokens gode kvaliteter og poenger gått meg hodet forbi. Språket er tungt også.

• Stormfulle høyder av Emily Brontë. Mørk, dyster, ondskapsfull, deprimerende!! Tvang meg gjennom. Gråt av lidelse underveis. Ville det aldri noen ende ta?

• Store forventninger av Charles Dickens. Dickens vet å dra det ut i langtekkelige (han også, merk Emily Bronte).

Nå fikk du et lengre svar enn jeg hadde planlagt men jeg ble så ivrig.