Bokelskere.no

Og jeg er i gang!
Opplever lesingen omtrent som Kjell, Karin og andre er inne på. En historie jeg kjenner så godt gjennom barnetimen(?), "Illustrerte klassikere", tv, mm - og likevel oppleves det så nytt og facinerende å lese hele boken. Alle Dickens detaljer, nyanser, krumspring og persontegninger - og ikke minst den bitende ironien.

Jeg skal være oppmerksom på Dickens når jeg en gang kommer i gang med mine gamle russere (neste post på programmet). Takk for tipset, Karin!

Fikk denne boka av min kjære for et par år siden, og slukte den rått. Hadde ikke lest Dickens siden jeg var ganske liten, da var det David Copperfield og Store Forventninger (i uforkorta utgaver, heldigvis). Jeg synes bøkene var helt herlige og morsomme da, og det synes jeg når jeg leste Oliver Twist og. Karaktertegningene her helt fantastiske.

Så hyggelig!
Jeg har aldri før lest etter noen plan. Nå ser jeg at det utkrystalliserer seg en:
1. Dickens samlede
2. Min russiske skattekiste

Og så var det alle disse som kommer innimellom, da :-)

Flere sitat. Jeg har passet på å ikke sitere noe som allerede er sitert i de andre utgavene.

Jeg ler ofte høyt når jeg leser. Det er sjelden jeg ler til jeg griner og må ta en pause for å tørke vekk tårene så jeg kan se bokstavene. Jeg er svak for katastrofer, misforståelser og klomsete hendelser og det er Pickwick fullstappet med. Det jeg falt mest for er navnet på kapitlene, som denne:

Hvordan Winkle istedenfor å skyte på en due og drepe en kråke, skjøt på en kråke og drepte en due.

Jeg hikster. Midt i blinken for meg og min tåpelige humor. Bok to i den norske oversettelser venter på meg i hylla. "Hurra! Bravo!" som de sier flere steder i vill begeistring.. :) At Dickens begynte å skrive disse da han var bare 24 år, tre år eldre enn meg, synes jeg er imponerende.

For meg er det (litt usaklig dette, men KjellG har notert så fine punkter under):

• Dickens skildring av sola, himmelen og stjernene (dette er noe han kan. Sett det flere steder nå i de jeg har lest.)

• Kvinnene som besvimer i alle bøkene, noen så høflig og krabber under bordet og gjør det så de ikke er i veien.

• De søte, uskyldige pikene som jeg er sikker Dickens var svak for.

• Karakterenes avslappede holdning til alkohol.

• De sterke vennskapene.

• At Dickens ikke er redd for å la karakterene vise at de rødmer, og det ofte.

Dette har gått igjen i de fire bøkene jeg har lest, og jeg tviler ikke på at jeg finner de i resten også. Litt usaklige detaljerte punkter, men de er med på det som gjør at jeg liker Dickens.

Og ikke bare for å nyte, men også som medisin - ved feber, utmattelse, de fleste andre lidelser og alle disse besvimelsene.
Til og med til barna serveres og drikker øl, gin-toddy, portvin mm. Og dermed er vi over ved de mer alvorlige sidene hos Dickens. Kanskje er det nettopp denne kombinasjonen av dyp samfunnskritikk og satire som facinerer oss.

Ja - ikke sant dette også må være utslag av Dickens' folkelivsskildring hånd-i-hånd med samfunnskritikk? At folk i absolutt alle aldre drakk alkoholholdige drikkevarer, var "normalt" en gang i tiden. Er jeg ute og kjører når jeg tror at det fortsatt ikke var særlig sunt å drikke vann i London på Dickens' tid - fordi vannkvaliteten var så dårlig? Her må dere gjerne korrigere meg, altså. Det var i forbindelse med at jeg lærte om bildene til William Hogarth at jeg tok inn over meg at småbarn fikk øl... Men det var på 1700-tallet. Hogarth laget noen bitende satiriske og voldsomt populære bildeserier om moral og (først og fremst) umoral - blant annet fremstilte han hvordan alkoholen ødelegger i samfunnet. De to trykkene Beer Street and Gin Lane er de fremste eksemplene på dette.

Så langt om alkoholens forbannelser - nå tror jeg at jeg må ta meg en tur ut på kjøkkenet og slå opp noen oppskrifter på punsj, bisp, eggnog - og dog's nose! Har jeg virkelig aldri hørt om før - en spesifikk takk for at du nevnte denne Lillevi, sånne detaljer bringer dagen da jeg skal sette meg ned med Pickwick-klubben for et nytt forsøk, stadig nærmere.... :-D

Denne helgen har det gått mye i Nicholas Nickelby av Charles Dickens. Har også lest litt i Begrav meg stående -sigøynernes reise av Isabel Fonseca. Her var det mye ukjent for meg så det har vært en lærerik helg.

Jeg også!
Slutter meg fullt ut til alt det fine som er sagt om Oliver Twist. Blir bare mer og mer sulten på Dickens.

Her har hundeelskere boka si. En morsom bok om en hunds liv skrevet som jeg-person.
Vi følger hunden Boy fra fødselen av, han rømmer i håp om å finne snille mennesker, og hans streben om å tilfredstille de i håp om at han får bli.
Det er slettes ikke lett for en eierløs hund å vite hvordan en skal oppføre seg for å få et nytt hjem.
Her får vi se oss selv i en "hunds virkelighet", og hvordan Boy synest om oss og vårt adferdmønster.

Jeg må si jeg koste meg veldig med boka, den er herlig enkel og humoristisk.
Det er viktig for meg med en avslappende bok inn i mellom Ibsen, Don Quijote, Charles Dickens.