Bokelskere.no

Etter tretten kapittel: Vi skjønner at det er noko som koplar Oliver til måleriet. Og Bill Sikes er introdusert. Det lyt vere ein grunn til at han er med i forteljinga ...

Dickens har altså klart å skape interesse hos "the intelligent reader" for korleis dette skal utvikle seg - heilt nødvendig, for romanen vart fyrst seld som hefte, som ein føljetong.

Så er jeg endelig i gang med Dickens på originalspråket og det er en helt annen verden enn å lese ham i norsk språkdrakt. Jeg fryder meg over fortellerevnen, det elegante språket og samfunnskritikken. Nå gjenstår det bare å grave fram den gamle Oxford Dictionary’en, da jeg stusser litt ved enkelte gloser. Tusen takk KjellG for at du satt i gang denne "Dickensfeberen", det var på høy tid! Jeg ser virkelig fram til denne vinteren.

Jeg har dessverre falt litt av lasset - både når det gjelder Dickens og Ibsen (har med tid å gjøre, ikke verkene).
Et eller annet sted i denne tråden har jeg skrevet om de drikkene jeg fant i Pickwickklubben. Der kan du finne et langt bredere utvalg enn portvin og sherry!

God fornøyelse, Annelingua!

Vil nok si meg enig i at sommeren er over nå. Har lest en god del bøker i sommer, noen kommer nok til å bli husket lenger enn andre. Har begynt å bli kjent med Dickens, noe jeg gleder meg til å fortsette med utover høsten.

Den boka jeg husker aller best fra i sommer må allikevel bli Shantaram.

Den er basert på livet til forfatteren og handlingen foregår i India. Han rømmer fra en 20 års fengselsdom i Australia og skaper seg ett nytt liv. Det er en murstein på 900 sider, men vel verdt å ta seg tid til allikevel.

Jeg har bestilt Oliver Twist hos Karin. Med håp om å komme inn i Dickens-debatten igjen. Har lenge prøvd å få tak i den, uten hell. Stor takk til Karin, som tilbyr så mange gode bøker!

Da er jeg ferdig med ennå en god bok av Charles Dickens. Da jeg begynte med denne trodde jeg at jeg visste hva den var om, hadde delvis rett, den er jo om Oliver Twist, en foreldreløs gutt, men den er så mye mer. Det er en intrikat historie som holder seg helt til slutten. Vi får vite hvordan de forskjellige skjebnene henger sammen og hvorfor ting ender opp som de gjør.

Hadde til tider problemer med å holde følge med alle karakterene og navnene som ble brukt, men det ikke uvanlig for meg så jeg kan nok ikke holde forfatteren ansvarlig for det. Synes Dickens skriver på en veldig livlig måte som drar deg inn i historien.

Etter ein lang ferie er det tid for å venda tilbake til kvardagen og Bokelskere igjen! At Dickens utforsker ein last i kvar bok er ein ny tanke for meg - men kanskje det er rett. I Nicholas Nickleby er det mogleg det er grådigheit, eg veit ikkje. Men det eg veit, er at dei lastefulle "vonde" menneska hos Dickens er mykje meir minneverdige karakterar enn dei "gode", som er heller bleike og teikna med nærast gjennomsiktige fargar.

Jeg skal "forske" på saken! Treffer dessverre ikke min Dickensekspert så ofte, men kommer tilbake med mer etter hvert.

Pickwick-klubben - kan det være fråtsing???

Med to interessante tråder (Dickens og Ibsen) + forberedelser til Madrid, blir min lesing for tiden nokså usystematisk! Ligger langt etter med Dickens.

Jeg slet med utfordringen du tar opp nå i sommer. I mai hadde jeg en klar og overkommelig leseplan ( bl.a gjenlesing av minst 3 av Dickens romaner). Men en gang i begynnelsen av juni kom denne følelsen av å drukne i lesestoff , og jeg kjente at jeg plutselig ikke gledet meg til å lesinga.

En annen "utfordring" jeg har er knyttet til John Irving ( som er en av mine topp-tre nålevende forfattere). Jeg har alle bøkene, men klarer ikke å lese et halvt dusin sider om gangen fordi jeg er redd for å lese ferdig . J

eg vil gjerne møte disse rare, tragiske, morsomme og elskverdige karakterene igjen dag etter dag. Så spørs det hvor lenge denne runddansen vil fortsette hvis Irving fortsetter med å skrive disse mursteinene ( ikke at jeg klager!).

Mens eg, gripen av møtet mellom Nancy og Rose, nærmar meg slutten av romanen, les eg i Dag og Tid for 16.9.2011 at Dostojevskijs fyrste spørsmål etter at han slapp fri frå Sibir i 1854, var: "Kan eg få den siste Dickens-romanen?" Eg skjønner han godt.