Bokelskere.no

Jeg leste boken uten forventninger (er «allergisk» mot bestselgere) og ble gledelig overrasket! Valérie Perrin tegner et varmt og troverdig bilde av jeg-personen Violette, og av flere andre av romanens personer, til med den tilsynelatende drittsekken Philippe Toussaint. Jeg liker at forfatteren har valgt kirkegården som ramme rundt historiene hun forteller. Jeg synes hun utnytter dette grepet godt. Lar det gi originalitet og perspektiv. Språket er poetisk og flyter lett, til tider overraskende og humoristisk. La gå at det skjemmes av enkelte klisjeer.

Men hvorfor et så intetsigende bokomslag? Spesielt med tanke Violettes egen refleksjon: «Hvorfor tiltrekkes vi av bokomslag slik vi tiltrekkes av et blikk, en stemme som virker kjent, en stemme som får oss til å velge en annen vei, som får oss til å heve blikket, som tiltrekker seg oppmerksomheten vår og kanskje endrer livet vårt?» Og hvorfor skjemme ut forsiden med terningkast og reklame?

Jeg fant boken i «Telefonkiosken» og ga den en sjanse. Et glitrende påfunn for enkelt å kunne prøve ut bøker. Og jeg holder fast ved mitt forsett om aldri å lese baksidetekster. De er noe markedsavdelingen har pønsket ut. Og jeg synes det er rart at en dreven anmelder som Dagbladets Cathrine Krøger går i fella og kaller en bok «verdens vakreste».

En rørende, velskrevet og underholdende bok med driv, vel verdt å lese. Det burde holde!

Bokomslag:

I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert.

Den dagen Nils Vik døde er som ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap. Det er ein roman om ein mann som berre har elska ei kvinne, og som elsker henne framleis, og som nå legg ut på si siste reise.

Bokomslag:

Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.

Det er på tide å fortelje.

Bokomslag:

Det er eit nytt år i den vesle bygda. I gata til Jørgen og Vibeke kjem det glede og endring når ein familie på tre flyttar inn i nabohuset. Især legen Steinar, faren i huset, er noko for seg sjølv; det står liksom ein eigen vind om han.

Men kven er Steinar? Ganske snart begynner Jørgen og Vibeke å merke ting dei ikkje forstår. Kva er det han held på med, den nye naboen? Kva er det som gøymer seg i han?

'Du er så lys' er ein moderne psykologisk thriller, ei nervepirrande og gripande bok om det vi ikkje får auge på. Sjølv om det utspeler seg like framfor oss.

Slemme jenter - novellesamlingen til Monica Goksøyr fortjener gode anmeldelser er min konklusjon etter å ha lest boken utgitt i 2023. Et flott bokomslag som på mange måter beskriver innholdet. Monica Goksøyr ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for novellesamlingen, og her i juryens begrunnelse ble også bokomslaget omtalt – et utdrag fra begrunnelsen:

«Aller først litt om noe som sjelden blir nevnt under litterære prisutdelinger, omslaget. Det er dominert av en prangende rosa katt. Først da jeg leste Even Teistungs anmeldelse i Klassekampen, oppdaget jeg at det var noe mer der. Bak det stiliserte og fargerike kattedyret, som ved nærmere ettersyn kan få tankene hen på Asia, finnes et bilde av noe mer hjemlig; fjord, fjell og en grå, vestlandsk fergekai.
Det er en fin observasjon, for det gir novellene både klangbunn og spennvidde. I mange av de syv novellene i Slemme jenter har hovedpersonen thailandsk mor og norsk far. Selv om dette sjelden er forfatterens hovedanliggende, klinger denne annerledesheten med, som en alltid tilstedeværende bevissthet om å bli sett av blikk som inneholder et sett med forventninger og fordommer. Om dette skriver Monica Goksøyr med naturlig autoritet.»

Forlagets omtale:

«Sju noveller med jenter i hovudrolla. Jenter som vil vekk frå kvardagen og jaktar etter spenning og grenseoverskridingar. Jenter som kjenner på einsemd og utanforskap, og som har mødrer frå Asia og fedrar på sjøen. Jenter som leitar etter meining, men finn ho på feil plass, som er skada og som skadar.»

Bokomtale / Amazon

De tre romanene i dette Library of America-bindet fra Henry James sin mellomperiode utforsker noen historiske og sosiale dilemmaer som tilhører like mye vår tid som hans egen.

Prinsesse Casamassima ble utgitt i 1886, et år som så opptøyer av arbeidsledige i London. Det er en politisk roman der anarkister og terrorister konspirerer innenfor en fin de siècle-verden av overflod og glamour. Handlingen spenner fra palasser til slumområder, fra London til Paris til Venezia og tilbake igjen. Romanens helt, Hyacinth Robinson, er revet mellom sin lojalitet til revolusjonære saker - som han er i ferd med å begå en voldshandling for som kan koste ham livet - og hans smak for den kunstneriske siden av aristokratisk kultur, delvis representert av den vakre, velstående, medfølende og likevel villedende prinsesse av tittelen. Muligens for å redde Hyacinth, blir hun romantisk involvert med sin medkonspirator Paul Muniment, en kalkulerende politisk operativ, idealistisk og forrædersk etter tur. Attentatplaner, seksuelle svik, drap, selvmord og det voldsomme spillet av motstridende lojaliteter, alle disse bringer i spill en intrikat overflod av ledsagende skikkelser, som den rake kaptein Sholto og den tiltalende, men troløse Millicent Henning.

The Reverberator (1888) er en tegneserieroman i raskt tempo oppkalt etter en avis som imøtekommer den amerikanske offentlighetens appetitt på “samfunnsnyhetene i hvert kvartal på kloden.” Francie Dosson, den frisinnede datteren til en velstående Boston-familie, gir uskyldig sladder til George Flack, en “ung kommersiell amerikansk” som skriver for avisen. Hans publiserte rapport setter hennes forlovelse med Gaston Probert i fare, hvis familie er rasende over utlufting av deres hemmeligheter. James skildrer kollisjonen av lett sjokkert Old World anstendighet og selvsikker New World naivitet med velvillig hengivenhet og livlig glede.

The Tragic Muse (1890) utforsker med en aktuell realisme som vanligvis ikke finnes i James konfliktene mellom kunst og politikk, samfunn og det bohemske livet. Det gjørs med blendende glimt av parisisk teater og London-estetikk, som artikulert av den flamboyante og idealistiske Gabriel Nash. I midten er fire ypperlig tegnede karakterer. Den fascinerende Miriam Rooth er en skuespillerinne med overveldende egoistisk vitalitet og dedikasjon til kunsten sin. Frieren hennes, diplomaten Peter Sherringham, er lidenskapelig opptatt av hennes teatralske talent selv mens han ber henne om å ofre det for karrieren. Nick Dormer står overfor en lignende knipe i forlovelsen med den rike Julia Dallow, som vil at han skal gi avkall på maleriet sitt for å utnytte formuen hennes i jakten på karrieren i parlamentet. Romanen er full av vittig prat og levende dramatiske scener, og inkluderer et stort utvalg karakterer som den imponerende politiske matriarken Lady Dormer. Kanskje mer enn noen av romanene hans, vitner det om James sin anerkjennelse av kostnadene ved enhver dedikasjon, som hans egen, til kreativ prestasjon.

LIBRARY OF AMERICA er en uavhengig ideell kulturorganisasjon grunnlagt i 1979 for å bevare USAs litterære arv ved å publisere, og holde permanent på trykk, USAs beste og mest betydningsfulle forfatterskap. Library of America-serien inkluderer mer enn 300 bind til dags dato, autoritative utgaver som er gjennomsnittlig 1000 sider lange, har bokomslag, sydde bindinger og båndmarkører, og er trykt på førsteklasses syrefritt papir som vil vare i århundrer.