Telegrafens historie fra veter fram til fjernsynskringkasting dekket vekselvis med tekniske beskrivelser, samfunnsmessige forandringer og det interne livet i Telegrafverket/Telenor.
Mange gode illustrasjoner, kart og grafer.
Vel verd lesing for alle som jobber med telekommunikasjon i Norge.
Finnes på antikvariater, eller den kan leses på Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/nbsok/nb/018b521c80256b166cd560707e7f396b?lang=no
Hei Juni,
Har bestemt meg for å beholde dem. Har noen i bytte som jeg kan selge for kr 60 da.Skal se hvor mange det er. Har de ikke dem på antikvariater+
Shit. Da må jeg trolig stå over denne omgangen. Boka er bortimot umulig å få tak i - jeg har saumfart bokhandlere og antikvariater land og strand rundt uten resultat. Så er det også slik at jeg kommer til å være på reise de tre nærmeste ukene, og ei bok fra biblioteket vil jeg helst ikke ta med meg ut av landet. Jeg har funnet den på Nasjonalbiblioteket, men skjermlesing blir enda mer krøkkete. Får se når jeg er vel hjemme igjen. (Og så skal jeg ikke underslå at jeg har lest begynnelsen av denne boka for mange år siden. Husker ikke hvor langt jeg kom før jeg ga opp, men lesepreferansene kan jo ha endret seg.) Lykke til, alle sammen!
Du gjorde kanskje som meg og kjøpte boka da den var nominert i lesesirkelen sist vinter? Jeg var heller ikke klar over at det var en tobindsutgave (fra Bokklubben), men fant det ut da jeg søkte i antikvariater. (Den gangen var det Pesten som ble valgt, så Moskat har ligget på vent fram til nå.)
Dersom det ikke hadde vært for iherdig innsats fra mange hold, ville nok Stefan Zweig og hans helt unike forfatterskap ha forsvunnet inn i glemselen for lengst. Heldigvis gikk det ikke slik! Over hele verden har det i flere år nå vært en Stefan Zweig-renessanse uten like!
Bøkene hans utgis som aldri før. Men Norge henger sørgelig etter ... Nå kom riktignok Zweigs berømte memoarer "Verden av i går" ut i pocket på Aschehoug forlag i 2013 (i tillegg var den månedens bok i Bokklubben samme år), mens "Sjakknovelle" kom ut på Heinesens forlag i 2012. Legg til boka "I følelsenes vold", som kom ut på Solum Forlag før dette, og det er alt norske lesere har blitt tilbudt i norsk oversettelse i nyere tid - mens resten av verden går mann av huse for å lese Zweig på nytt. (Samtlige linker peker til mine egne innlegg om Stefan Zweig og hans bøker på bloggen min.)
Joda, de fleste av bøkene hans har vært oversatt til norsk tidligere, men de er i praksis utilgjengelig for folk flest. Hvorfor? lurer jeg på. Jeg vet at "Verden av i går" selger jevnt og trutt, så det er penger å tjene på disse utgivelsene! Det står ikke på det! Dersom man ønsker å lese flere av Stefan Zweigs bøker, må man lese dem på andre språk enn norsk. Hvis man ikke er så heldig at man finner tidligere utgaver på antikvariater ... Mitt inntrykk er at dersom det dukker opp Stefan Zweig-utgivelser der, er de borte før man får et sukk for seg.
Jeg har skrevet om disse bøkene her på bloggen:
Zweig, Stefan: Amok (1922)
Zweig, Stefan: Amok and Other Stories (2010)
Zweig, Stefan: De utålmodige av hjertet (1939)
Zweig, Stefan: Evige øyeblikk - 12 historiske miniatyrer (1927)
Zweig, Stefan: Fear (2010)
Zweig, Stefan: I følelsenes vold (1927)
Zweig, Stefan: Sjakknovelle (1943)
Zweig, Stefan: Twilight (1910) / Moonbeam Alley (1922)
Zweig, Stefan: Verden av i går (1942)
Stefan Zweig (f. 1881 i Wien, død i 1942 i nærheten av Rio de Janeiro) var en østtysk jøde som flyktet fra nazi-Tyskland og levde i eksil fra 1934 og frem til sin død 23. februar 1942. Han regnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden. Han var også en fremragende oversetter og "ivrig kulturformidler mellom nasjonene i fredens ånd". (kilde: Wikipedia)
I første omgang valgte Stefan Zweig og hans daværende kone Friderike Maria (f. Burger) å emigrere til England i 1934. Ekteskapet ble oppløst i 1938, og Zweig giftet seg da med sin sekretær Lotte Altmann. Zweig fikk britisk statsborgerskap, men følte seg ikke trygg i England. Han og Lotte reiste videre til New York i 1939, og deretter til Argentina og Paraguay. I 1940 slo de seg ned i Rio de Janeiro. Der levde de frem til 23. februar 1942. Da ble de funnet døde i sitt hjem, etter å ha tatt sine liv ved hjelp av gift.
Mange har latt seg fascinere av Stefan Zweigs eksiltilværelse, og årsaken til at han og hans andre kone Lotte valgte å ta sitt eget liv i 1942. Han var jo i sikkerhet, så hvorfor klarte han ikke å ta inn over seg at krigen kunne ende med tysk tap?
Jeg har George Prochniks bok "The impossible exile" (som jeg har lest store deler av) og har også sett filmen "Farewell to Europe" fra 2016 (med originaltittelen "Von der Morgenröte"). Filmen har aldri blitt satt opp på norske kinoer, men er tilgjengelig på DVD. Filmen vil nok uansett ikke bli en pengemaskin (i Norge vel og merke - i Sverige og andre land stiller dette seg helt annerledes), men den er nydelig og svært tro mot den sanne historien om Stefan Zweig og hans kone. Den viser med tydelighet hvor aktet og respektert Zweig var. Alle visste hvem han var, alle ville ta del i hans liv, og alle var stolte av å kjenne ham. Hvor enn han var dukket det opp noen som ønsket å få hans signatur i sin spesielle bok. Likevel klarte han egentlig aldri å glede seg over dette, eller føle seg trygg. Dersom du er fascinert av denne forfatteren og hans forfatterskap, må du se filmen!
Så hva har Sorel & Seksik og deres tegneserie "The Last Days of Stefan Zweig" å tilføre? Kanskje ikke så mye, egentlig, men likevel en hel del. Å lese historien om Stefan Zweig og hans kone Lottes liv i årene fra de forlot New York og frem til deres død, i tegneserieform er nemlig også fint, og minner om noe jeg leste i en annen bok nylig, som handlet om litteratur. Her fikk jeg nemlig innblikk i noen tanker om litteraturens vilkår i dag, der litteraturen fremstår som en hybrid. Bilder og lyd supplerer når historier fortelles. Likevel er det aldri tvil om at det som ligger i bunnen og som inspirerer, er bøker, bøker og atter bøker. Så også med tegneserienes berettigelse! Dette med tegneserier har for øvrig utviklet seg til en egen kunstform, og Sorel & Seksik´s tegneseriebok tilhører denne kunstformen.
Samtlige bilder i boka er malt i vannfarger, og det er en fin balanse mellom bilder og tekst. Som vi kan lese på bokas baksidetekst:
"In short and incisive sentences, Laurent Seksik conveys Stefan Zweig´s depression, offset against all odds by Lotte´s joie de vivre. The elegant, delicate and moving watercolours by Guillaume Sorel give a spesial momentum and a palpable intensity to the words. With a penetrating alchemy, the perfect balance between the watercolours and the text, the reader is struck by this story that skilfully blends romance, biography and testament."
Handlingen i boka finner i all hovedsak sted fra september 1941 til februar 1942.
Vi er vitne til et ektepar som opplever eksiltilværelsen meget ulikt. Stefan er deprimert og tolker alt han får høre om krigen i nyhetene svært negativt. Med hans memoarer i "Verden av i går" i tankene, der han med undring var vitne til hvordan en latterlig figur uten spesielle evner i noen retning (Hitler) til å begynne med ikke ble tatt på alvor, men hvor makten hans gradvis økte og gjorde tilværelsen for jøder svært vanskelig, er det kanskje ikke så underlig at han hadde et pessimistisk syn på fremtiden.
Hans kone Lotte blomstrer derimot etter at ekteparet ankom Rio de Janeiro. Hun vil gjerne danse og ha litt moro etter mange alvorstunge år i eksil, men opplever at ektemannen ikke klarer å senke skuldrene. Det hun kanskje ikke helt forstår, er hvor dypt deprimert Stefan er.
Kontrastene i ektefellenes virkelighetsoppfatning kommer tydelig frem i fargevalget i bildene. Det depressive er sepia-farget, mens det lyse og lettlivete er mer nyansert og i glade farger.
Etter hvert skjønner også Lotte hvilken vei det går. Hun ønsker å leve, mens ektemannen ønsker å forlate denne verden. Samtidig som hun trygler omgivelsene om å redde henne fra kjærligheten til ektemannen, er hun uløselig knyttet til ham. Et liv uten ham har ingen verdi for henne. Derfor velger hun å følge ham i døden, selv om hun egentlig har lyst til å leve.
Før de sovner inn etter å ha tatt gift, gir begge uttrykk for sin evige kjærlighet til hverandre. Slik blir døden skildret som noe romantisk, som noe som binder dem sammen til evig tid.
Selv om jeg kjenner slutten og vet hvordan det gikk, slutter jeg aldri å sørge over at det aldri skulle komme flere bøker fra en av de mest eminente forfattere som noen gang har levd.
Denne tegneserieboka er tilgjengelig og enkel å få tak i. Ikke er den spesielt dyr heller. Merk deg for øvrig navnene på forfatteren Laurent Seksik og tegneren og maleren Guillaume Sorel! De har utgitt flere slike bøker sammen.
I 1983 utkom Bazarovs barn. Grunner og avgrunner i norsk litteratur av Kaj Skagen på Gyldendal Norsk Forlag. Det er en bok jeg har lest flere ganger, og blir like imponert hver gang over Skagens evne til å omtale og analysere litteratur og forfatterskap på en besnærende og provoserende måte. Eller som beskrevet bak på bokens omslag:
"Siden Hamsuns hudfletting av den tids litterære koryféer i Paa Turné, har det neppe kommet et innlegg i den litterære debatt med større idémessig perspektiv og høyere intellektuell temperatur."
Men nok digresjoner og videre til et slags poeng (selv om jeg fortsatt henviser til ovennevnte sakprosabok). På omslaget til Bazarovs barn finnes også noen sitater fra diverse aviser om romanen Kaj Skagen utgå året før (1982): Broene brenner (1. pris i Gyldendals romankonkurranse 1982):
"Broene brenner er en del av et veiskille i norsk litteratur."
(Jon Gustavsen i Nationen)
"Et velformulert, intenst oppgjør med den vestlige sivilisasjonens åndelige fattigdom."
(Magne Lindholm i Dagbladet)
Og jeg fant Broene Brenner (ulest) i bokhylla. Kjøpt på Fretex for kr. 35,- for noen år siden (noen antikvariater har den). På omslaget kan man blant annet lese følgende:
Det er en bok om politikk, men også om metafysikk, om hva vi har på denne jorden å gjøre. Og som renning i veven løper en menneskelig grunnholdning som nekter å la seg sette på enkel formel, fordi den samtidig skal ha plass for utbrudd, eldgammel myte og ny, søkende religiøsitet. I beste forstand en europeisk roman med høy temperatur og på et høyt refleksjonsnivå.
Mitt forslag til Nn7 blir altså
BROENE BRENNER av Kaj Skagen.
jfr.: Broene brenner
Ja, der ligger den som "Solgt" hos Ruuds! Du fikk visst tak i den siste (og eneste?) på svensk i norske antikvariater. Innbundet attpåtil. Heldige du - da er det bare å se om en anledning skulle by seg for oss andre :-)
Boka er bestilt.
Var på bokbad med Bringsværd ifjor (2018). Flott person med interessante synspunkter på litteratur og egen skriving.
Husker at jeg leste en god del av Bing & Bringsværds sci-fi-bøker (antologier, etc.) for flere tiår siden. Noen av dem finnes fortsatt i antikvariater.
"Sakprosa er "virkelighetens tekster", tekster, illustrasjoner, bilder og annen informasjon som beskriver tilsynelatende og erkjentlig virkelighet og fakta."
Det kommer vel an på vilken sakprosa det er snakk om. Gamle fag sakprosa er nok utdaterte, derfor makulerer Høgskoler & Universiteter "gamle bøker" (trenger bare være noen få år gamle) for å gjøre rom for oppdaterte bøker. Men bøkene kan og leve videre i Antikvariater. Jeg ville nok ikke kjøpe disse bøkene med mindre de er av historisk interesse.
Men for all del gamle biografier kan være av interesse. Man leser gjennom med datidens øyner. Det kan også være at en eldre biografi er kun tilgjengelig om en person og ingen senere. Slike kommer man bare over ved en tilfeldighet.
En veldig god og tankevekkende bok om situasjonen i Hitler-Tyskland før 2. verdenskrig, ca. 1936. Boka kom første gang ut i Amerika i 1942, Anna Seghers var jøde, og flyktet fra Tyskland i 1933, først til Frankrike, senere til USA. Handlingen beskriver forholdene i og rundt konsentrasjonsleiren Westhofen, og har som mål å beskrve "det andre Tyskland", det som ikke var begeistret for nazismen og HItlers maktovertakelse, og den undertrykkelsen som bl.a. Westhofen var et uttrykk for. Boka er oversatt fra tysk av Sigurd Hoel, og er nå bare tilgjengelig på bilblioteker, og kanskje i antikvariater. Det ville være en god ide om forlaget igjen gjorde denne boka tilgjengelig for et norsk publikum, Mange steder i verden er det tendenser som ligner på beskrivelsene i denne boka. Som Otto Nilsen skrev: "He is dead, but he won't lie down".