Bokelskere.no

Jeg mener at den generelle tråden skal brukes til å diskutere forfatterens biografi og forfatterskap (inklusive "Haugtussa"), mens de to andre trådene brukes til å diskutere "Haugtussa" spesielt, så å si "dikt for dikt", innhold, form, tema, motiv, osv., osv,

I hovedtråden skiller vi ikke forfatter og verk. Eller - rettere sagt - de kan gjøre det, de som ønsker det.

I de andre trådene diskuterer vi Haugtussa, på alle mulige måter og i alle retninger.

Den syttende mai som vi er så glad i
Skal feirast med hornmusikk tidleg og seint
Men likevel les eg nok ut Murkami
Sin Elskede Sputnik, og dessutan har vi
Snart Haugtussa-lesing slik som det er eint

Med en russ i huset, har det ikke blitt så veldig mye lesing, men jeg har fått lest ut Amalie Skrams selvbiografiske roman Professor Hieronimus. Det er en rystende fortelling om hvordan psykiatrien kunne fungere, og hvor rettsløs man ble som pasient. Fortsettelsen "På St. Jørgen", ligger allerede på vent. Jeg har også fått lest litt i Øystein Rottems bok Hurtigruta - en litterær reise. Her forteller han på en morsom og informativ måte om forfattere knyttet til stedene hurtigruta passerer på strekningen Bergen-Kirkenes. Passende bok å lese småstykker i når man har tid bare til korte leseøkter.

Ellers har jeg plukket ut "Haugtussa" og lest litt i den, og satser på å være med på felleslesingen her inne etter hvert.

Fortsatt god helg :))

Her ble det også lite lesing i helgen. Mannen min og jeg bestemte oss for å delta på 17. mai sammen for første gang på 22 år. Det var jubileum, meldt fint vær og etter en veldig lang og kjedelig Melodi Grand Prix kveld var det på tide å komme seg ut. Jeg tok sjansen på å klare meg uten medbrakt luft og medisiner og benket meg i solveggen på den lokale favorittpuben og ble der i 10 timer. Det var supert med mange kjente fjes, visesang, blues, bunader, blide mennesker og russen min som var innom etter toget. Noen ganger er det absolutt verdt å kare seg ut, selvom helsa ikke er på topp! Det var også ubeskrivelig deilig å komme hjem og få av seg høyhælte sko og klær som klemte :)
Søndag ble også tilbragt i solen, men jeg rakk allikevel å høre slutten av Wilbur Smiths Hapi elvedronningen. Det har vært godt å være på eventyr i Egypt i fortiden med Mai-The Duc som oppleser. Det har også blitt noen få sider i Salka Valka av Halldor Laxness og han skriver drivende godt. I tillegg har jeg såvidt begynt på Haugtussa og det lover bra, men jeg må slå opp noen nynorske ord og savner en god ordbok i papirformat.

For spesielt interesserte:

Ellen Sandbakken:
Veslemøys sjelekamp. En psykoanalytisk lesning av Arne Garborgs Haugtussa

Jeg foreslår at vi i begynnelsen av innleggene (ikke i svarene) skriver hvilken del (TITTEL) av
Haugtussa og hvilket dikt (tittel) vi vil diskutere / kommentere.

Åh, nå er det lenge siden jeg leste Nesser kjenner jeg! Håper jeg får tid til denne etter Haugtussa.

Jeg viser til en artikkel i Store norske leksikon (snl): Nyromantikken

Jeg siterer litt fra artkkelen:

Lyrikken preges i likhet med annen litteratur av en fornyet interesse for folkediktning, mystikk og for enkeltindividet, med vekt på det Hamsun kalte "det ubevisste sjeleliv". Garborgs Haugtussa kan stå som et fremragende eksempel på dette.
[ . . . ]
Knut Hamsuns ungdomsdiktning hører til i denne perioden, og noen av verkene bærer periodens kjennetegn.
(sitat slutt)

Arne Garborgs diktsyklus Haugtussa inneholder mye naturlyrikk og -mystikk. Det er et diktverk i bunden form, og det gjør at språket blir brukt på en særegen måte, og rim (alliterasjon og enderim) har en stor (og viktig?) plass som understreker diktenes rytme (versemål) og gir ofte en suggererende virkning.

Jeg for min del er imponert over bl.a. Garborgs evne til å bruke språket for å gi fortellingen en svært lydlig og musikalsk tone. Man behøver ikke å lete særlig lenge for å finne lydmalende ord (onomatopoetikon (artig ord)).

Garborg og Hamsun har altså skrevet verker som kan karakteriseres som nyromantiske.
I 1894 utga Hamsun romanen Pan, og året etter kom Garborgs Haugtussa.

Det kunne vært interessant å foreta en sammenligning av disse to verkene.

Haugtussa er et lyrisk verk (poesi) med både naturmystikk og skildring av menneskelig sjelekamp. Den er også en fortelling med handling og kronologi, og den er blitt mye parafrasert.

Det er nok skrevet enda mer om Pan. Den blir ofte betegnet som en prosalyrisk roman der mange av kapitlene er et dikt. Og naturmystikken er tydelig til stede. Det er nok å nevne skogguden Pan og Glahns poetiske beskrivelser av naturen (landskap, flora, vær) på Sirilund.
Og sjelekamp er det nok av, også her.

Jeg kan jo også nevne at både Daniel Braut (i Bondestudentar av Garborg, 1883) og hovedpersonen i Sult (Hamsun, 1890) lider (hungers)nød i "storbyen". Det kunne nok vært spennende å foreta en komparativ analyse av disse to romanene, men det får i så fall vente.

Både Garborg og Hamsun var hardtslående polemikere. Også.

Nyromantikken er en spennende periode i norsk litteraturhistorie.
Mange store forfattere og verker i løpet av forholdsvis kort tid (1890-1905).

Jeg har lest "Haugtussa" tidligere, men da ble det bare en slags gjennomlesing.
Du beskriver handlingen - slik jeg husker den - veldig bra.
Jeg har tenkt å bruke mer tid på diktene denne gangen (3 - 4 dikt pr.dag) for å kunne sette meg mer inn i motiv, bildebruk, språk, natur- og menneskeskildring osv. osv.

Det blir spennende å lese hva andre synes om "Haugtussa".

Vi får kanskje vente litt med å finne ut hva folk mener om å felleslese en diktsyklus som "Haugtussa".