Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Skuespillet bygger på den gammelgreske sagnkretsen om Trojanerkrigen. Kongssønnen Troilus elsker Cressida, datter av en prest som har gått over til trojanernes fiender, grekerne. Hun innser at det ikke kan bli noe ekteskap og lover seg bort til en gresk hærfører, og Troilus dør i kamp.
Omtale fra forlaget
Skuespillet bygger på den gammelgreske sagnkretsen om Trojanerkrigen. Kongssønnen Troilus elsker Cressida, datter av en prest som har gått over til trojanernes fiender, grekerne. Hun innser at det ikke kan bli noe ekteskap og lover seg bort til en gresk hærfører, og Troilus dør i kamp.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1997
Format Innbundet
ISBN13 9788203201042
EAN 9788203201042
Serie Månedens Shakespeare
Omtalt tid Oldtiden
Språk Bokmål
Sider 258
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Min herre, tida ber ein sekk på ryggen,
der samlar ho opp almisser til gløymsla,
det uhyret, som aldri seier takk.
Lidderlighet, lidderlighet! Alltid bare krig og lidderlighet! Det er det eneste som holder seg på moten.
Thersites akt 5, scene 2
Jeg holder stand: en engel er hver kvinne
til hun er vunnet – gleden er å vinne.
Den kvinne er et null som ikke vet:
Av selve attråen blir mannen het.
Hver kvinne vet at selve kjærligheten er
mest liflig før hun føyet hans begjær.
Om kjærlighetens vesen har jeg lært:
“Bønnhørt befaler; urørt blir begjært.”
Cressida, akt 1, scene 2
... vi avgjør ikke om en handling er rettferdig av den form dens utfall får.
Troilus 2.2
Jeg sier jeg er syk av kjærlighet
til Cressida. Du svarer hun er skjønn,
og skjenker hjertets åpne byll helt full
av hennes øyne, hår, kinn, gange, stemme
og gjør meg håndfallen – Åh, hennes hånd,
mot den blir alt hvitt svart, som blekk som skriver
sin egen skam; mot hennes myke håndtrykk
er svanedunet stivt og sansningen
grov som en plogmanns hånd!
Troilus, akt 1, scene 1
Det sambandet som klokskap ikkje har knytt, kan dumskap lett løyse opp.