Dette er en av mine favorittbøker. Det er ikke fordi den er spesielt velskrevet eller egentlig veldig god på noen måte. Den er på mange måter veldig passè - både formen og stoffet tilhører fortiden, men den var en fornøyelse å lese og jeg tenker ofte tilbake på den med glede!

Ja, den er full av ukorrekte begreper og skildringer som nok ikke ville passert noen sensitivitetsleser i dag, men det gir det også en herlig tidskoloritt og en følelse av å bli fortalt dette av en gammel kæll som faktisk var der. For det var jo faktisk Wilfred Skrede. Og skildringene av illeluktende uigurer, lumske tadsjiker, uhjelpsomme kinesiske offiserer, forelskelser i russiske sykepleiere, være døden nær i Khyberpasset, etc. blir bragt til live med svart-hvitt bilder underveis.

Det er ingen perfekt bok, men jeg prøver like fullt å pushe den hardt, for jeg koste meg glugg ihjel.

Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.

Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!