2019
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Jeg har ingenting i mot å bli gammel. Det er å dø jeg ikke liker. Men sånne ting henger dessverre ofte sammen." De fleste er alt for positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret helt på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen? Slik innleder Tor Åge Bringsværd sin reflekterende dagbok om det å eldes - en poetisk og selvutleverende vandring gjennom alderdommens prøvelser, holdt i det forfatteren kaller 'en sosialrealistisk, sludrende tone'. Leseren får dele de store og - ikke minst - de små tanker om å bli gammel, om å bli noe annet enn man var, formidlet med en (straks) 80 år gammel manns ærlighet og uslukkelige nysgjerrighet. "Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli."
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788202622916
EAN 9788202622916
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Tor Åge Bringsværd
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli".
Tor Åge Bringsværd er en av mine favorittforfattere, og han skuffer ikke. Hans selvutleverende dagbok er rett og slett en sjarmbombe av en bok. Han opptrer som en humoristisk grinebiter, og han deler raust med sine egne erfaringer fra levd liv om det å bli gammel. Under humoren ligger alvoret. "Mens jeg har dere her eller om det å bli gammel" er en fantastisk bok som garantert vil gi deg en god leseropplevelse. Lattergaranti! Anbefales på det varmeste.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI avisen leste jeg nemlig om en engelsk enke som slik hadde latt mannens aske måle den tiden det tok å koke et perfekt bløtkokt egg. "Så gjør han endelig litt nytte for seg!" uttalte hun.
"At 50, everyone has the face he deserves" var det siste den tuberkuløse George Orwell skrev i sin notisbok på sykehuset.
Jeg skrev engang en novelle om et slikt samfunn som vårt. Et samfunn hvor alle går rundt med håndholdte små maskiner som kalles «lillebrødre», og som hele tiden forteller folk hva de skal gjøre og mene. Jeg trodde aldri det ville bli slik. I hvert fall ikke i min egen levetid. Men så feil kan man ta. «Kodemus» skrev jeg i 1968, som et varsko mot ensretting og manipulasjon.
I dag fyller novellen 50 år. Og små «lillebrødre» styrer livet til nesten alle omkring meg.