Ritualer er tredje bok i krimserien med politietterforsker Jack Caffery. Det er også første bok i serien med politidykkeren Phoebe (også kalt Flea) Marley. Ved siden av Ritualer har jeg også lest Tokyo, Fuglemannen, Kuren og Pig Island av Hayder. I Ritualer blir en hånd funnet under en flytebrygge i et havnebasseng av Flea etter at et vitne har ringt og varslet. Det er her det hele starter. I Ritualer blir jeg tatt med på ein reise i underliggende bevisstheter i tillegg til å bli med under vann, noe jeg synes er klaustrofobisk, mildt sagt. Jeg kan ikke tenke meg en mer klaustrofobisk hobby enn å dykke. Afrikanske ritualer, tradisjoner, overtro og religion står på menyen og dette er ikke en vegansk restaurant. Heh.

Politidykker Flea Marley, det aner meg tidlig hun sliter med psyken på et vis. Ettersom historien utvikler seg kommer det frem hun har mistet foreldrene i en dykkerulykke for to år siden, fortsatt sliter hun med skyldfølelsen, sorgen og savnet. Hun har tatt over og flyttet inn i huset til foreldrene som hun og lillebroren har vokst opp i. Når hun endelig makter å gå inn på arbeidsværelse til faren to år etter ulykken oppdager hun noe hun kanskje skulle ønske hun ikke hadde visst om faren sin. Hun er tjueni år, pen og gjør opp for sin lave høyde og spinkle kropp ved å være jævlig god på jobben sin. Hun har en sterk lidenskap for dykking som hun har arvet av foreldrene: under vannet er hun i sitt rette element.
Vår kjekke, velkjente mann Jack Caffery har flyttet fra London til Bristol og fått jobb som assisterende etterforskningsleder i Kingswood. Han sliter fortsatt med sorgen etter broren som ble kidnappet for tretti år siden. Han flytter avsidesliggende for å bearbeide sinnet og gi slipp på hatet og volden som vi trofaste lesere av serien kjenner så godt... Flea Marley på sin side sliter med froskehud mellom tærne. I ritualer horer Caffery rundt og Flea eksperimenterer med dop. Fin gjeng.

Jeg leste første kapittel av Ritualer på engelsk som en smakebit for Hayders neste bok, bakerst i boken Pig Island. Da jeg leste kapittelet på engelsk hadde jeg allerede lest deler av det på norsk i den norske oversettelsen som jeg låner på biblioteket. Opplevelsen min er at den norske oversettelsen er oversatt for bokstavelig, det hadde ikke gjort noe om oversetter hadde tatt seg større friheter under arbeidet.

Side 28: jeg liker Ritualer bedre enn Pig Island allerede.
Side 78: utfordrende begynnelse, jeg er ikke dreven på avløpsrør og dykking, jeg konsentrerer meg overordentlig for å se for meg det jeg leser.
Side 220: jeg har oppdaget, avslørt mysteriet. Trodde jeg. Senere visste det seg det er så mye mer.

Mo Hayder prøver litt for hardt med å skape et ekte forhold mellom personer, med å skape stemninger og scenarioer. Dette skrev jeg tidlig i notatblokken men senere i romanen forsto jeg ikke hva jeg selv mente når jeg skrev det. Forså, hå hå, nå er jeg i begynnelsen av neste bok ut av dama, som heter Hud, og hå hå, her tenker jeg det igjen: hun prøver litt hardt med å skape relasjoner, det føles unaturlig for meg som er utenfor. Det hadde ikke så mye å si for leseprosessen, det var fortsatt vanskelig å legge fra seg boka.
Vi blir stadig fortalt at Jack er i bra form, en svært pulbar politimann; men vi blir aldri tatt med på treningsøktene. Joks og bedrag. Jeg kan heller ikke forstå når i løpet av dagen det skal være meningen det er tid for en treningsøkt i den hektiske hverdagen uten mye fritid og en ny sak som skal løses på dørstokken med en gang neste er avsluttet. Hallo.
Det er tåpelige skrivefeil her og der. Pytt pytt, sølepytt. For eksempel hender det flere ganger at personen flytter på seg i stolen, forså, noen linjer lengre ned sitter vedkommende plutselig i en sofa! Hallo 2. Slikt finner jeg irriterende.

Som enhver typisk moderne krim handler det like mye om privatlivet til etterforskerne som det kriminelle mysteriet som skal nøstes opp. Flott! Ritualer var på randen til å få terningkast fem av meg på Bokelskere, jeg liker den virkelig godt. Men den får terningkast fire. Ærligtalt, terningkast fem, jeg kan ikke en gang huske sist jeg ga en bok det. Da skulle den ha vært bra da!!! Terningkast fem er nesten toppen av et fjell, den nest siste sjokolade-biten, terningkast fem er en fredag, fem er en dag før lønningsdag.

Gav meg tilbake troen på og lysten til å lese krim. Masse hud, men ikke av den typen du finner i "50 Shades of X", og det er en fordel, selv om noen kanskje syns dette er passe creepy. Jeg må lese mer av Mo Hayder, og drar mer enn gjerne til Bristol.

Dette er den tredje boken om Jack Cafferty, men allikevel den første boken i en ny serie. (Walking Man serien). Jack har gjort det slutt med kjæresten og flyttet fra Londom til Bristol for å begynne et nytt liv. Her blir han kjent med politidykkeren Flea Marley og de er de to som skaper den nye serien. Det første mordet Jack møter i Bristol er egentlig bare to hender som blir funnet ved en restaurant. Så han må også finne ut om resten av personen er i live? Boken er fin og har et godt driv og krimgåten er på ingen måte åpenbar, men derimot svært spennende!

Lang venteliste på Tørst av Jo Nesbø? Her har du noe som ligner.
Jo Nesbø er ute med en ny Harry Hole-krim. Mens du venter kan du lese en av disse bøkene i samme gate – vi garanterer mørk og brutal stemning, høyt tempo og intrikate plot.