"I climbed off the bed and started getting dressed, too. She kept laughing in a punch-drunk sort of way. Eventually, I was laughing too. I pulled my pants and shirt on first and then started hunting around the bed for my shoes and socks. I found them all except for one sock. I finally got down on my knees and looked for it under the end of the bed. And that was when the laughter stopped. __’s dead eyes stared at me from under the bed.” The Scarecrow

Av alle store og små karakterer i Michael Connellys bøker, er Jack McEvoy - karakteren Connelly introduserte for leserne i sin femte krimroman “The Poet» i 1996- den det er enklest å påpeke speiler forfatterens biografi. McEvoy er journalist, slik Connelly var, før suksessen med forfatterskapet ga Connelly nok økonomisk trygghet til å slutte. Som Connelly gjorde i sin tid, jobber McEvoy for Los Angeles Times. Iallfall inntil hendelsene i «The Scarecrow». Og ikke minst: McEvoy har-i likhet med Connelly- en viss kjendisstatus på grunn av sin skriving om kriminelle elementer. Men i motsetning til Connelly, er McEvoys kjendisstatus en falmet en, hovedsakelig fordi det nå er tolv år siden McEvoy ga ut boka si om det livsfarlige møtet med seriemorderen som tok livet av broren.

Heldigvis har anonymiteten som c-kjendisstatusen bringer med seg ikke ført til noe mer dramatisk enn at invitasjonene fra CNN og andre medier har tørket ut. Til nå.

Delvis på grunn av den finansielle krisen, men hovedsakelig fordi de tradisjonelle mediene blør ut penger, kommer det beskjed fra eierne om at Los Angeles Times trenger en annen «omstrukturering». Presis hundre veteraner skal ut og erstattes av nyutdannede ferskinger med ingen kilder eller kontakter innen maktens korridorer. McEvoy er en av disse hundre som skal ut, og Angela Cook er erstatteren. Hun er uerfaren, men er ærgjerrig, har forståelse for den digitale alderen og er på sosiale medier.

Beskjeden er vond, men kommer ikke som en stor overraskelse. Det som likevel kommer snikende på McEvoy, er at ledelsen krever at han trener Cook. Hadde jeg ikke lest i forrige uke i New York Times at dette er noe flere bedrifter driver med i USA- til og store konsern som Walt Disney- ville jeg trodd at denne måten å behandle ansatte på var noe Connelly hadde diktet opp, men det er det åpenbart ikke.

Dagen blir ikke lysere av at McEvoy blir ringt opp av en eldre kvinne og skjelt ut. Hun mener at han løy fra ende til annen i en av artiklene sine og vil at han skal rette opp på feilen. McEvoy tror først at den eldre kvinnen tar ham for en annen. Men så sporer han opp artikkelen, en kort og totalt forglemmelig liten sak han skrev ei uke tidligere om en seksten år gammel narkolanger som skal ha drept sin hvite kunde i Watts, og blir overbevist om at kvinnen sikkert er et naivt familiemedlem. Og det er hun også.

Hun heter Wanda Sussums, er bestemoren til Alonzo Winslow, den drapstiltalte sekstenåringen. McEvoy tar med seg en av avisens fotografer, en svart en, besøker Sussums og senere guttens advokat og blir overbevist om guttens uskyld. Men hvor mye kan han gjøre for gutten med to uker igjen på kontrakten?

Mye, skal det vise seg. Han slår seg ufrivillig sammen med Cook og starter å gå politiet etter i sømmene, og det blir snart klart at ting ikke er som de ser ut. Ikke bare er Alonzo uskyldig, men det er også Brian Ogley, en kasinoarbeider fra Las Vegas, som sitter i fengsel for å ha voldtatt og drept kona.

Det han ikke vet er at morderen, en usedvanlig intelligent og forsiktig mann med en jegers instinkt, holder øye med ham og planlegger en gjennomtenkt og plausibel ende for ham. Han vil først fjerne McEvoy fra sine vante omgivelser, så isolere ham og så gå for det drepende støtet.

«The Scarecrow» er den andre Connelly-boka hvor McEvoy har hovedrollen, og for en bok det er. Karakterene er levende og sammensatte. Plottet er komplekst og evner å overraske, og tillegg skriver Connelly noen eksepsjonelt presise og fengende sider om avisenes død, hvilke konsekvenser det kan og vil få for journalistikken vi får og hvilke tap samfunnet vil lide på grunn av dette.

Etter at jeg leste den siste siden, satt jeg blant annet igjen med dette spørsmålet: Hvorfor er det ingen i Hollywood som har adaptert denne boka for det store lerretet?!

Jeg har ikke svaret. Kanskje er boka rammet av den samme forbannelsen som har hengt over Connellys andre bøker inntil Amazon brøt den med sin adapsjon av Bosch-bøkene. Kanskje er historien en av disse med budsjett i mellomsjiktet som Hollywood har sluttet å lage. Med mindre de regisseres av Ben Affleck. Eller kanskje skyldes det noe annet.

Det kan i hvert fall ikke være fordi boka ikke er fantastisk. Det er den.

Og hvis du leter etter en steingod krim, anbefales den på det absolutt varmeste.

Ingen tvil om det.