Åååh, desse fem timar lange turane til Bergen med snøggbåten! På Austlandet hadde dei tog. Det var ikkje stort betre. Men dei snakka om å få ta i hurtigtog, endatil lyntog. Austlendingane hadde noko å sjå fram til. Her vestpå hadde ein allereie snøggbåtar. Ein hadde ikkje noko meir å gå på.
Ho løfta på augebryna og smilte. Ho var den typen jente som hadde plukka meir augebryn enn bær.
Når to menn skal snakke med kvarandre på like fot, bør ikkje den eine ligge og rulle i ei kald elv.
Why would anyone read a book instead of watching big people move on a screen? Because a book can be literature.
Who would say that a day spent reading was a good day? But a life spent reading - that is a good life.
Thoreau said that his firewood warmed him twice - because he laboured to cut his own. Mine froze me twice, for the same reason.
Ho las VG for å finne ut kva musikk ho likte, og då Il Divo banka på stovedøra, visste eg at det einaste vi hadde saman var to, høgst tre, ungar. (Ronnie M.A.G. Larsen)
På et sjakkbrett vil man alltid legge merke til en bloddråpe. I et slakteri, derimot, vil en sjakkbrikke knapt bli lagt merke til. (Sturmgeist)
If history has taught us anything, Arthur muses, it is that men with mustaches must never achieve positions of power.
Alt for lenge har den politiske progressive litteraturen skildret vår livsform i nevrotisk avsky.
Noen dager er født onde. Helt fra den første grålysningen er de absolutt håpløse, uansett åssen været er, og alle mennesker vet det. Ingen skjønner hva det kommer av, men på en slik dag kvir folk seg for å stå opp og stritter imot så godt de kan. Når de omsider er nødt til å gå ut, fordi de er sultne eller må på arbeid, så får de bekreftet at dagen er akkurat så ufyselig som de visste at den kom til å bli.
Han sov ikke godt, og drømmene hans hadde form som paddehatter.
Når man har gitt avkall på kjærligheten, kan man komme til å elske hvem som helst.
I lang tid hadde jeg ikke noe annet ønske enn å gå tidlig til sengs og bli liggende. Men det var ikke tid til noe sånt (...)
"Terrific" ifølge Nick Hornby. "The comedy debut of the year" ifølge Sunday Times. Vel, ifølge meg: Starta på den for to år siden, tok meg sammen her om dagen og leste de siste tre hundre sidene. SÅ morsom var den dog ikke. Og på ingen måte terrific.
Min venn Arne var derimot ikke så deilig å se på. Han var grimet og trett i ansiktet og hadde påfallende mørke ringer under øynene. Det skyldtes neppe alkohol; Arne hadde alltid vært en ren Dorian Grey i retning av å være fritatt for utskeielsens ytre. - Hallo, gamle, sa jeg. - Går livet deg imot? Du ser jo ut som en vegetarianer. Var ikke reisen vellykket?
Snausages? I've been eating dog treats? Why the fuck would you put them on the counter where the rest of the food is? Fuck it, they're delicious. I will not be shamed by ths.