Bokelskere.no

Men hvorfor kommer nynorsken i andre rekke, selv om vi i teorien har likestilling mellom målformene? Hvorfor er det greit å si at mange nordmenns målform er stygg, vanskelig, eller ikke burde settes fokus på i skolen? Hvordan ville bokmålsbrukere reagert om det var det målet som "ikke hørte noe sted hjemme"?

Vil dessuten påpeke at nynorsk på ingen måte er et talemål - det er et skriftspråk. Vi snakker dialekter.

Av alle steder burde norskfaget være arena for positiv snakk om, og bruk av nynorsk. Ja, jeg er litt overrasket at vi klarer opprettholde disse fordommene og holdningene i skolen enda, disse som så mange tar med seg videre. Spesielt trist, kanskje, for alle forfatterne som ikke blir lest.

For meg vil et slikt spørsmål aldri være gjeldende. Jeg er både bokmål- og nynorskbruker, da begge er norske skriftspråk. Tenker aldri over målform i en tekst, og synes det er rent frekt og uhøflig å skulle legge seg oppi hvilken målform den enkelte forfatter nytter seg av.

Det jeg har problemer med å forstå er hvorfor folk oppfatter nynorsk som tungt, vanskelig, kronglete? Det er jo ikke språket i seg selv som er vanskelig, en setning på bokmål kan jo være vel så tung eller kronglete.

Nynorsk er et flott språk. Bokmål likeså. God eller dårlig språkbruk avgjør hvorvidt det er vanskelig å lese... Det er NORSK. Les mer nynorsk - det er jo like mye en del av språket deres det, som bokmål.

Mye fint, men mindre tilgjengelig enn "En by eller en liten øy".

For et språk! For en kontroll! En velskrevet bok der Stridsberg blander første, andre og tredjeperson. Alt er så nært, samtidig distansert. Denne boken ville aldri fungert i førsteperson alene; jeg ville ikke trodd på den da. Svært få forfattere kunne ha skrevet denne romanen og ha lykkes.

Jeg vil lese den igjen, og igjen.

Noen vil kanskje si at språket er saklig, for poesi å være, men det forener abstrakt og konkret på en måte jeg sjelden ser. Vakkert.

Mener ikke du skal ha det i mente, heller. Er generelt for lesninger som ikke er historiskbiografiske, men noen ganger kan det være nyttig eller relevant.

Selv om det er visse likhetstrekk mellom disse bøkene, rettferdiggjør ikke det din skittkasting? Om man "trenger" å lese begge bøker er en annen sak, men Krauss har likevel skrevet en god bok.

Synes ikke boken er et plagiat av noe som helst, men ikke unaturlig at forfattere har innflytelse på hverandre, spesielt ikke når nevnte forfattere er gift med hverandre.

Hvis det er plagiat å skrive om en far som dør og en sørgende mor, da tror jeg du vil ha problemer med ganske mange bøker utover denne. De vekslende perspektivene fungerer godt i denne boken, synes jeg, og dette med generasjoner er vel neppe unikt for "jødebøker".

Finnes ikke noe konstruktivt i din kritikk.

Bøkene jeg har kjøpt i 2011.

Du kan virkelig glede deg til utrenskning og guden for små ting. og murakami så klart!