Charlotte Riise siterer My Penguin The "Waves" av Virginia Woolf
00:17, 29. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Meeting and parting, we assemble different forms, make different patterns. But if I do not nail these impressions to the board and out of the many men in me make one; exist here and now and not in streaks and patches, like scattered snow wreaths on far mountains; and ask Miss Johnson as I pass through the offices about the movies and take my cup of tea and accept also my favourite biscuit, then I shall fall like snow and be wasted.
Charlotte Riise siterer My Penguin The "Waves" av Virginia Woolf
00:15, 29. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Percival has died (he died in Egypt; he died in Greece, all death are one death).
Charlotte Riise siterer My Penguin The "Waves" av Virginia Woolf
00:15, 29. april 2012 Ingen har det som favoritt.
I sat staring in my own room. By five I knew that you were faithless. I snatched the telephone and the buzz, buzz, buzz of its stupid voice in your empty room battered my heart down, when the door opened and there you stood. That was the most perfect of our meetings. But these meeting, these partings, finally destroy us.
Charlotte Riise siterer My Penguin The "Waves" av Virginia Woolf
00:13, 29. april 2012 Ingen har det som favoritt.
You are you. [...] But if you one day do not come after breakfast, if one day I see you in some looking-glass perhaps looking after another, if the telephone buzzes and buzzes in your empty room, I shall then, after unspeakable anguish, I shall then -for there is no end to the folly of the human heart- seek another, find another, you.
Charlotte Riise siterer Armane mine handlingar av Hildegunn Dale
00:09, 29. april 2012* Ingen har det som favoritt.
Sett ovanfrå, på eit flyfoto, kan øya minne om ei
lunge bunden til fastlandet med ein liten veg.
For dei gamle som tørka fisk over svaberga før
bølgjekraftsatsinga, er øya no eit ope sår som
før eller sidan vil gro. Det er tørt her, vindutsett.
Ingen forsøk på å rydde opp. Eg set ein X over
kartet, markerer staden som ukjent: raude firkantar
for hus, å gå inn i. Når eg går over området er det som
å dykke ned og finne meg gåande over dei blankskura
berga i sinnsoverflata. Plukke opp restar av språk etter
ulykka som når som helst kan ramme oss alle.
Charlotte Riise siterer My Penguin The "Waves" av Virginia Woolf
00:05, 29. april 2012 Ingen har det som favoritt.
I hold a stalk in my hand. I am the stalk. My roots go down to the depths of the world, through earth dry with brick, and damp earth, through veins of lead and silver. I am all fibre. All tremors shake me, and the weight of the earth is pressed to my ribs.
Etter nærmere ti år som vegetarianer, bestemte jeg meg for å inkludere kjøtt, fisk og fugl i kostholdet mitt igjen. Det var ikke en forhastet avgjørelse, men veien tilbake ble det. Jeg ble ukritisk etter lang tid med strenge spiseregler. Det var kanskje nødvendig en periode, men jeg kjenner hver dag på en slags splittelse, en lengsel etter å spise mer bevisst.
Dette innlegget handler ikke om å pushe vegetarianisme; jeg har lest mitt om industrien og kunne valgt en langt mer aggressiv måte om jeg ville. Dette handler om bevisstgjøring. Jeg tror ikke det er mulig for hvert menneske å leve som vegetarianer, men jeg tror heller ikke at jordas dyr kan fø oss alle alene. Det er de ikke skapt for. Det jeg tror, er dette: Vi lever i en overflod som har større konsekvenser enn vi tror, både politisk, sosialt, etisk og miljømessig. Vårt økende forbruk av kjøtt ødelegger verden. Det er ikke lenger snakk om kjøtt for å dekke et basalt behov, det er snakk om konsumeringskultur. Med det utgangspunktet mener jeg at alle kan klare å spise mindre kjøtt.
Det kommer likevel ikke av seg selv. Å skremme oss hjelper ingenting. Jonathan Safran Foer har det heller ikke som mål å skremme noen, han foretar en journalistisk granskning av industrien. Han skriver ikke mye jeg ikke allerede vet, men måten han fremstiller sin granskning på er ganske rettferdig. Boken er i stor grad basert på research og fakta. 50 sider av boka er kilder alene. Det ligger solid arbeid i bunn her, men ingen overbærende moral. Safran Foer og jeg deler samme holdning: For å oppnå en bevisstgjøring må vi øke kunnskapen.
Gjennom hele lesningen av denne boken satt jeg og tenkte, hvorfor begynte jeg å spise kjøtt igjen? Jeg tror fortsatt like mye på grunnene til at jeg sluttet, jeg tok ikke helt rett da jeg trodde mitt vegetariske kosthold grunnet i noe annet. Eating Animals er grusom lesing, men det er nødvendig lesing. Vi vet alle at noe er galt, men vi lukker øynene for hvor ille det faktisk er. Å lese denne boken vil ikke gjøre det umulig å spise kjøtt, men det vil gjøre det vanskligere. Du stopper og leser etikettene neste gang du er i butikken, velger kanskje annerledes. Og da er vi på vei et sted. Les. Ta det inn. Tenk. Ta et valg. Selv om du er veggis eller ikke.
Charlotte Riise siterer Det er ikke vår, det er global oppvarming av Rune F. Hjemås
12:23, 6. april 2012 Ingen har det som favoritt.
et skille som av og til blir borte
når jeg lengter tilbake, men ikke vet
om "tilbake" er et sted i verden eller i tiden
Charlotte Riise siterer Det er ikke vår, det er global oppvarming av Rune F. Hjemås
12:22, 6. april 2012 Ingen har det som favoritt.
skrekken våknet i henne hver gang
hun hørte elgars cellokonsert
den vegret hun seg for å spille;
som on noe i musikken
kunne bære smitte?
Charlotte Riise siterer Det er ikke vår, det er global oppvarming av Rune F. Hjemås
12:20, 6. april 2012 Ingen har det som favoritt.
(vidunderbarn)
en åpning i skogholtet, kraftlinjene
strekker seg tilbake til 80- og 90-tallet
der restene av en varmere sommer
hviler i de kalde skyggene
mellom furutoppene: tynn hvit dis
følelsen den dagen vi bestemte oss for å bli voksne:
en plutselig vinter -
som små fugler begravde vi hjertene våre i fellesområdet bak blokka
Charlotte Riise siterer No one belongs here more than you av Miranda July
12:14, 6. april 2012 2 har det som favoritt.
What a terrible mistake to let go of something wonderful for something real.
Charlotte Riise siterer Fragmenter av kjærlighetens språk av Roland Barthes
12:48, 17. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Det er stereotypiene som sårer meg mest: Jeg er tvunget til å bli forelsket, som alle andre: være sjalu, forlatt, frustrert slik alle andre er det.
Charlotte Riise siterer Fragmenter av kjærlighetens språk av Roland Barthes
12:47, 17. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
En mann blir ikke feminim fordi han er homoseksuell, men fordi han er forelsket.
Charlotte Riise siterer Fragmenter av kjærlighetens språk av Roland Barthes
12:47, 17. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Det er tonefallet som er stemmens skyggevesen.
Charlotte Riise siterer Århundradets kärlekssaga av Märta Tikkanen
16:00, 29. februar 2012* 2 har det som favoritt.
Min ångest
under långa nätter
sover du dej lugnt genom
Du som älskar
kan du inte nångång
forsöka tala om vad det är du menar
när du säjer
att du älskar mej?
Charlotte Riise siterer The picture of Dorian Gray av Oscar Wilde
13:17, 11. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Most people become bankrupt through having invested too heavily in the prose of life. To have ruined one's self over poetry is an honour.
Bøkene jeg kjøpte i 2012, nye og brukte.
Min første tanke er at novellen er et for kort format for Murakami. Det er ikke nok plass til å etablere de surrealistiske hendelsene, eller gjøre dem så troverdige som i hans romaner.
Jeg liker det hverdagslige og absurde hos Murakami, men de fleste av disse novellene (med unntak av en, kanskje to) virker bråe, anstrengte og forklarende.
In this here place, we flesh; flesh that weeps, laughs; flesh that dances on bare feet in grass. Love it. Love it hard. Yonder they do not love your flesh. They despise it. They don't love your eyes, they'd just as soon pick em out. No more do they love the skin on your back. Yonder they flay it. And O my people they do not love your hands. Those they only use, tie, bind, chop off and leave empty. Love your hands. Raise them up and kiss them. Touch others with them, pat them together, stroke them on your face 'cause they don't love that either. You got to love it, you! And no, they ain't in love with your mouth. Yonder, out there, they will see it broken and break it again.
His waiting eyes and awful human power.
Sist sett
