Bokelskere.no

Etter å ha tvilt ,eg gjennom de første sidene, endte jeg opp med å like denne boken kjempe godt! Det kan hende at min begeistring for boken også har en sammenheng med at den kvelden jeg leste om hevnen over Frøydis mannlige kollegaer, leste jeg også redaktørens kommentar i siste utgave av magasinet Ledernytt der det står en hel masse om fysisk og mental trening, prestasjoner og lederansvar - og plutselig ble boka til Helene Uri helt virkelig for meg! Jeg ser at det er flere som overhodet ikke liker denne boka, men for meg er det en veldig underholdende, morsom, lett og gøy bok med en liten alvorlig undertone. En bok som spøker med feminismen, men som på ingen måte latterliggjør den. Jeg anbefaler boka varmt.

Ser man det. Jeg trodde Verdensmesterne var den neste boken hans, men det var det ikke. Det var Francis Meyers lidenskap. Den har jeg ikke lest. Er den bra?

Ser man det:) Jeg fanget det først opp i Hauk og due. Det gikk meg hus forbi både i Wonderboy og Verdensmesterne. Men kanskje nettopp derfor; når det blir for tydelig kan det fort begynne å gnage litt, ihvertfall hos meg.

Jeg likte også Fyrsten veldig godt. Jeg har lest Wonderboy tidligere og selv om jeg syns begge fungerer godt som frittstående bøker, så henger de jo sammen og det kan være en fordel å ha lest Wonderboy først. Grunnen til at jeg er så begeistret for begge bøkene er nok hovedsaklig at de er så rike på skildringer og at de beskriver Oslo og de ulike miljøene her så godt. Jeg er litt mindre begeistret for Langelands nye litterære grep der han skriver seg selv inn i handlingen. (Han gjorde det samme i Hauk og duer), men jeg kan leve med det.
Namedroppingen syns jeg bare er gøy.
I tillegg liker jeg at boken er så dagsaktuell og tenker egentlig at den er morsomst å lese nå, før høstens valg.

Tusen takk:)
E

Å spennende! Sånt er veldig spennende!
Jeg skal se etter de to bøkene!
E

Hmmm. Den har jeg ikke sett. Har du lest den? Var den bra?
E

Den fant jeg, men jeg har ikke fått lest den enda. Har du lest den?
Likte du den?
E

Tusen takk. Skal se på den:)
E

Et genialt tips!! Tusen tusen takk:)

Hei hei.
Tusen takk for tips! Den boken skal jeg lete opp og se på.
Jeg har også bodd i Etiopia. Jobbet der i ni måneder i 2008.
Men fikk ikke lest noe særlig da.
Det er bakgrunnen for min interesse. Vet du om flere bøker (også på engelsk) er jeg veldig interessert:)
Ha en fortsatt fin dag.
Elisabeth

Hastverk er lastverk.

Denne boken er preget av å være det den er: Forfatterens hobbyprosjekt skrevet på fritiden mellom jobb og familieliv. Historien og plottet er veldig bra, men hovedpersonen gir et forvirrende inntrykk og fremstår som lite troverdig. For meg er det snodig at Anna Berg får angstanfall og suger på hestehalen sin det ene øyeblikket og så tar ”ballegrep” (bokstavelig talt) på en truende forretningsadvokat det neste. Boken er lettlest og kapitlene er korte, raske snapshots som driver historien fremover på en god måte. Jeg gir denne boken terningkast tre, på grunn av brutte forventninger og uforløst potensiale. Den kunne vært så veldig mye bedre hvis forfatteren hadde brukt litt mer tid, og forlaget hadde gitt den en skikkelig språkvask.

Hei. Jeg er på jakt etter bøker om Etiopia. Gjerne skjønnlitteratur. Leser "Beneath the Lions Gaze" nå, og vil lese mer. Har du noen tips? Gode fagbøker er også fint. #TrengerRådHjelpogVeiledning:) Vennlig hilsen Elisabeth

Charles Robert Gage er en utbrent og desillusjonert krigskorrespondent som etter å ha fått sparken av Los Angeles Post, blir oppsøkt av en mann, Thomas Colfax, som presenterer seg som en representant for den amerikanske regjeringen. Av denne mannen får Gage tilbud om å ta del i Operasjon Atropos mot en generøs pengesum. Operasjonen skal finne sted i et område av Etiopia som heter Bejaya, på grensen til Sudan, og går ut på å støtte opprørskampen til organisasjonen National Islamic Independence Front (NIIF). Majoriteten av NIIF tilhører stammen Beni-Hammid, og Gage skal sammen med to andre, engelskmannen Patrick Moody og amerikaneren Jeremy Nordstrand, være deres militære rådgivere, eller leiesoldater om du vil.

Forfatteren Philip Caputo skriver i forordet at romanen er fiksjon og at det ikke finnes noe området i Etiopia som heter Bejaya og heller ingen stamme som heter Beni-Hammid. Bejaya deler riktignok noen likhetstrekk med Eritrea som frem til 1993 var en del av Etiopia, men det er også alt.

Boka handler i hovedsak om samspillet mellom de tre deltakerne i Operasjon Atropos; Moody som er operasjonens leder, Gage og Nordstrand, samarbeidet deres med NIIF og Beni-Hammid stammen og opplevelsene i Bejaya.

Denne boken innfridde ikke mine forventninger. På bakgrunn av tittelen og vaskelappen bak på boken, trodde jeg den ville handle mer om Etiopia, og det etiopiske samfunnet. Istedet er det først og fremst en brutal og blodig historie om en engelskmann og to amerikanere som går seg vill i forhold til seg selv og sine egne verdier, og det stedet de er og de menneskene de er sammen med. Jeg gir boken terningkast 3.