Harry Potter bøkene generelt er kjempe fine til høytlesning. De er jo så fine både for den som leser, og for den som hører på! :)
En av de beste bøkene jeg har lest på en stund. Jeg må si, jeg er ikke helt sikker på hva den egentlig handlet om. Det står på boka at den handler om "kjærlighet i alle sine former" og det gjør den. En utrolig fin bok!
Intellect is in itself a mode of exaggeration, and destroys the harmony of any face. The moment one sits down to think, one becomes all nose, or all forehead, or something horrid. Look at the successful men in any of the learned professions. How perfectly hideous they are! Except, of course, in the Church. But then in the church they don't think.
Jeg kan dykke, sa Sophia. Vet du hvordan det er å dykke? Farmoren svarte: Selvfølgelig vet jeg det. Man slipper alt og tar sats og bare dykker. Man kjenner tangklasene langs bene, de er brune, og vannet er klart, lysere mot overflaten, og bobler. Man glir. Man holder pusten og glir, og snur seg og stiger oppover, lar seg stige og puster ut. Og etterpå flyter man. Bare flyter.
I Twilight filmene kan man se at Bella leser mange mørke klassiske kjærlighetshistorier(og det er quotes fra flere av dem i bøkene), wuthering heights er en av dem.
Jeg er ikke noe hysterisk Twilight-fan, men jeg er ganske glad i bøkene. Jeg er ikke spesielt glad i Wuthering heights, det ble for tregt for meg.
Så vet du det :)
Jeg begynte å lese denne boka etter å ha lest Jane Eyre, og håpet at Emily skulle være like flink til å skrive som søsteren. Må vel helt ærlig innrømme at jeg ble ganske skuffet. Den er ganske treg og har vel ikke egentlig noe kjempe historie, og det ble ganske kjedelig i lengden. Det ble bare litt for drømmende for meg, og jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre noe flere forsøk på å lese den ferdig.
Hvis jeg skal si noe jeg likte ved boka må det være hvordan personene er beskrevet. I steden for å være fylt av folk man blir glad i er de fleste personene i Wuthering Heights bare irriterende og man kjenner at man nesten håper de dør alle sammen. Det likte jeg! Også er det jo utrolig mange fine skildringer og sitater i boken da, som når Cathrine beskriver forskjellen på sin kjærlighet til Linton og Heathcliff(vet noen har lagt den til under sitater).
Åh, er så glad i denne boken her! Har lest den altfor mange ganger og lånt den bort til alle som vil ha lesetips. Det jeg liker med den boka her er at den blir bare bedre og bedre og slutten er kjempe søt. Nesten synd at det ikke er en fortsettelse, men tror kanskje jeg hadde blitt skuffet hvis det var det.
Leste denne boka om og om igjen de første årene på barneskolen. Kunne den vel omtrent utenat etterhvert. Dette var en av bøkene som visste meg hvor utrolig forskjellige bøker kan være, og som virkelig fikk igang lesedilla mi.
Elsker det sitatet der, husker jeg satt og leste det om og om igjen da jeg leste boka første gang.