Bokelskere.no

En nydelig liten hjertevarm bok som er en stor påminner om hvor godt mange av oss har det. Møte med en skadet katt forandret livet til slitne James som lever av å spille på gatehjørnet. Katten ser ut til å velge James som sin følgesvenn. Livet forandrer seg mye når du går fra ensomhet til tosomhet og ansvar. Det er ikke alltid de store tingene som forandrer et menneskelivs retning, en vakker rød katt kan være nok. Følelsen av å være viktig for noen, ha et ansvar gjør livet mer meningsfylt for de fleste.

Nydelige bøker av Karin Brunk Holmqvist. Beskrivelsene er menneskelige, artige, søte og troverdige. Anbefales som feel good lesing på senga:)

Ja det er liksom bakdelen.. det kan trigge noen til å bli nysgjerrig. Skal vi hysje ned slike historier eller fortelle? Vanskelig valg.

Den rå sannheten som beskrives i boken er med på å skremme de fleste fra stoffmissbruk. Unge mennesker uten trygghet finner sammen i stoffhelvete. Det kan ikke bli pent, men duverden så lærerikt.

Denne boken og resten i serien, åpnet øynene mine for mange bøker. Sjeldent hadde jeg lest så intensivt som etter å ha fått anbefalt denne. Endelig en bok med et skikkelig språk og skikkelig historie. At jeg samtidig tok eksamen og burde lest til denne istede, er en annen historie:) Den gang, 80 tallet, var jeg ung, travel og foretrakk lettleste bøker som var laget etter oppskriften på suksee. Her åpner Anne Karin Elstad opp en hel verden av bøker for meg og jeg har vært hektet siden.

Grusom bok jeg anbefaler alle å lese: Mammas svik av Anne-Britt Harsem. Jeg har lest mange bøker fra virkeligheten, 2 verdenskrig, Rowanda og andre overlevelsesbøker. Sjeldent har jeg blitt så revet med som av denne. Dette foregår her og nå, i Norge i dag. Og det verste er at nyhetene flommer til tider over av lignende saker og vi kan da bare forestille oss hva som ikke er oppdaget ennå og dessverre kanskje aldri blir oppdaget. Rått og grusomt beskrives livet i en dysfunksjonell familie med mor som øverste leder. Det verste er at ofrene hele tiden lengter etter mors annerkjennelse. Og denne moren må være noe av det mest manipulerende, kalde mennesket jeg noensinne har hørt om i Norge i nyere tid. At hun triller barnevernet rundt fingrene og får alle rundt henne til å tro at barna hennes er syke, for å forklare deres merkelige oppførsel, sier masse om barnevernet også. Hva skal vi med et barnevern som blir venner av foreldrene? Hvordan skal barn noen sinne kunne få frem sin side, når deres redningsmenn drikker kaffe med fienden? Når ble det greit å bare flytte til en annen kommune når det brant litt under beina? Hvorfor ble ikke barna fulgt opp? Boken skiller seg ut for meg med sitt klare upyntede språk, en spade er en spade, ferdig med det. Vi snakker om mange barnevernsansatte som svikter familien her. Moren snakker dem rundt og hennes sannhet blir godtatt, selv om barna bærer preg av det motsatte. Flink til å snakke for seg, pen og velkledd som hun vistnok er, spiller hun elegant rollen som en sliten mor med barn med spesielle behov. Disse behovene er merkelig nok reele, bare ikke på det grunnlaget mor beskriver. At barnevernet gang på gang svikter disse barna, sier mye om hvordan barnevernet er bygget opp og boken burde vært lærebok i feilsteg barnevernet skal holde seg unna. Tilliten til barnevernet og det offentlige svekkes når du gang på gang hører om barn som ikke blir hørt eller barn som blir flyttet uten grunnlag. Barn er rettsløse, loven kan beskrive hva den vil, det vil alltid være sånn at om de voksne kan forklare seg godt nok, spiller det liten rolle hva barnet sier. At barnevernet i tillegg forsvarer sine handlinger istede for å lære av dem er skremmende. Voksne mennesker som forsvarer seg selv når de vet og har dom om at flere barn har lidd på grunn av deres manglene profesjonalitet, grusomt. Dette er nok ikke et enestående tilfelle dessverre. Hovedpersonen Eline beskriver hvordan broren blir manipulert av moren og velger å ta hennes side fremfor sine småsøsken, det forteller mye om barns lojalitet og morens manipuleringsevne. Til tross for flere bekymringsmeldinger, blir Eline aldri tatt på alvor, hun har fått diagnose som ifølge moren forklarer alt som er merkelig. Det er så lett å få diagnose i dag, men at det fantes tilfeller der en manipulerende foreldre var oppegående nok til bevisst bruke det for å skjule egne feil og mangler, er over min fatteevne. Den ene etter den andre slår fast at diagnosen er feil, alikevel blir den første stående og merker jenta sine rop om hjelp. Alt forklares ut fra diagnose. En diagnose hun selvsagt ikke har. Moren er i mange tilfeller den som får sympati og hjelp av det offentlige, hun beskriver hvor tøft det er for henne med så merkelige barn. Barn som i utgangspunktet er for små til å kle seg selv, blir kledd opp som små horer og forklaringen er hvor vanskelig det er for moren å hanskes med dem.... Forstår ikke barnevernet at det er mor som kjøper inn tøyet og sminker barnet? Hun er for liten til å klare dette selv utfra det jeg leser iboken. Mange mennesker er ut og inn i familien, noen få setter spørsmålstegn med oppførselen, noen av dem igjen sender bekymringsmeldinger til barnevernet, men langtfra alle. Moren er visstnok så sjarmerende at de fleste spiser hennes tynne forklaringer rått. Dette forstår jeg rett og slett ikke. Et lite barn oppførsel kan aldri forklares bort med annet enn sunn fornuft. En 5 åring kan ikke selv stå til ansvar for sine handlinger, foresatte må inn og styre her. Klarer du det ikke, så få hjelp. Er det noe som skurrer i en slik forklaring, ta ansvar, vær ofrets advokat. Voksne mennesker kan fint snakke seg ut av det meste om de treffer på rett personer. Noen er i stand til å trykke på akkurat de knappene som trengs for å oppnå sympati. Det hele toppes av ei jente som savner sin mor og hennes annerkjennelse, men mor og barnevern jobber sammen for å frata jenta denne retten. Få et barn for meg... jeg missbruker det de første årene og skaffer en diagnose så du slipper forklaringer når du får barnet tilbake. Ekstra penger får du også. !!! Dette blir jenta spurt om når hennes søsken er for store til å brukes på den måten moren vil... Jenta stakkars er revet mellom ønsket om å tilfredstille moren og behovet for å kjempe for sine søsken. Jenta setter henne fast og prisen hun betaler er at moren behandler henne som luft. Hun sitter igjen med en følelse av at moren ikke bryr seg, hennes mareritt og broren og faren snur ryggen til henne.

Ha lommetørklærne klare, dette er tøft lesestoff. Nyttig dessverre. Hva som feiler moren er vel det egentlige spørsmålet? Og hva feiler det barnevernet? Systemet i dag er lagt opp til at det er alt for lett å være etterpåklok. Når skal vi lære at de virkelige ofrene ikke er istand til å forklare like godt som utøver? Ei lita jente kan ikke legge opp en plan for samfunnets reaksjoner og handle deretter. Den kalde, beregnende utøver er skurken. Jenta kan ikke mer enn forsvare seg i nuet, mens moren legger planer for lang tid fremover og dessverre ser ingen hva som foregår før flere barn er ødelagt for livet.

Kjære deg. Jeg forstår at du blir irritert av at jeg endret min mening om boka du skrev. Gir du ut en bok må du også tåle at folk har meninger. Jeg har gjentatte ganger sagt at jeg trekker den første anmeldelsen av boka. Deal with it! Jeg forstår ærlig talt ikke problemmet ditt. Er alle som avviser deg dumme og ute etter å ta deg? Har du blitt så hekta på berømmelsen at du ikke fikser å bli avvist? Jeg beklager at du føler deg både lurt og forfulgt av dette, men det er lenge siden jeg slettet anmeldelsen av boka på bloggen. Du må lære deg å slippe tak. Dette klipp og lim oppstyret du lager har ikke rot i virkeligheten. Jeg har glemt deg og bryr meg ikke om deg. Hvorfor skal jeg det? Jeg har aldri truffet deg. Vær nå den proffesjonelle forfatteren som slutter å plage dine anmeldere. Vi er voksne mennesker som har mye bedre ting å bedrive tiden på, hva med å skrive en ny bok?
Mvh Lise

Heisan :) Siden du ser det som din livsoppgave å sverte meg, kan jeg bare si: Takk for oppmerksomheten. At du ikke greide å produsere noe selv når vi forsøkte å samarbeide, samt at du oppfører deg som en unge uten sukketøy, viser bare hvor lite profesjonell forfatter du er. Jeg vil på det sterkeste advare mot å samarbeide med deg, da du ikke klarer å styre verken din kommunikasjon, oppførsel eller hva du publiserer. Så mye sensitivt materiale er nå offentliggjort at det spiller ingen rolle hva du gjør heretter. Men merk deg en ting: jeg driver ikke å sletter negativ omtale av min historie... noe du tydeligvis gjør. Lite proffesjonelt. Jeg registrerer at du mener at mitt dårlige språk og mangel på plott i historien er en svakhet. Greit det, men i mitt hode kan ikke en sann historie bygges opp som ett plott, livet er noe som skjer. Hvis du tar deg tid til å lese om boka, vil du se at den er gratis og bare ment som et supliment til debatten om overgrep. Jeg omgir meg og bruker mest tid på gentlemenn som vet hvordan en dame med PTSD skal behandles og ikke syke forfølgere som klipper, limer og produserer usannheter for å skjule sin skyld i manglende samarbeide. Ha en god kveld.
MVH
Lise

Nå er "boken" ferdig. Den er lettlest, uproffesjonell og ikke egnet for barn. Men den er ærlig på godt og vondt. Siden målet med boken har vært å sette søkelys på overgrep, blir jeg glad om dere deler denne med flest mulig. Den er gratis så sant du ikke skriver den ut.. Blekk og papir må du i så fall ordne selv. Formatet er A5 og filen er PDF. Problemer med å laste ned? Send meg epostaddressa de på pm eller tillise@online.no og jeg sender deg den på mail. Bør kunne leses på både nettbrett og mobil også.

Last den ned gratis her:

http://www.mandagsbarnet.com